Vannforvalteren som ser helheten

Det er en litt grå formiddag i begynnelsen av november. Ørje sentrum ligger stille mellom vann og åser. Inne i bygget som rommer både Glommen Mjøsen Skog SA avd. Havass og Visit Indre Østfolds turistkontor, sitter Lars Kristian Selbekk omgitt av kart, vannprøver og planer. Han leder arbeidet i Haldenvassdraget vannområde, et vassdrag som slynger seg fra en liten bit i Nes i nord, via Bjørkelangen i Aurskog-Høland  til Femsjøen i Halden, og som er blitt en arena for alt fra miljøforbedring og restaurering til naturbasert læring.

— Alt henger sammen, sier han og smiler. Vannet binder naturen, menneskene og beslutningene våre.

Ved Ørje sluser

Ved Ørje sluser

Vi tar på jakker og går ut i været. Nede ved Ørje sluser, et av de historiske sluseanleggene i Haldenkanalen, beveger vannet seg rolig mellom portene. Kanalens slusekammer binder sammen Øymarksjøen og Rødenessjøen – og minner om hvordan folk her i over hundre år har levd i takt med vannet.

— Dette er på mange måter sentrum i vassdraget, sier Lars Kristian. Her møtes turisme, kulturarv og miljøforvaltning. Vi har båtturister, fiskere, badegjester og samtidig et vannmiljø som er i endring.

Han forteller at Ørje og Marker kommune har satset tungt på vannkvalitet og rekreasjon. Et kommunalt renseanlegg er under oppgradering, og like ved har de restaurert Gjølsjøen naturreservat, et av Østfolds viktigste våtmarksområder.

— Gjølsjøen har vært et symbolprosjekt for oss, sier han. Den var nesten helt gjengrodd, full av næringsstoffer fra jordbruk og gamle avløp. Nå har vi brukt spesialmaskiner til å åpne vannspeilet igjen, etablert hekkeøyer for fugl, og startet samarbeid med gårdene rundt for å redusere avrenningen. Det er naturrestaurering i praksis.

Et levende vassdrag

Gjølsjøen høsten 2022 og sommeren 2025. Restaurering med hensyn til våtmarksfugl. Fortsatt gjenstående vegetasjonsbelte nordover. Vurdering av tilvekst og varighet av tiltak før videre arbeidet.

Haldenvassdraget er et av landets mest artsrike ferskvannssystemer, med over tyve fiskearter og en blanding av nordiske og østeuropeiske arter som fant veien hit etter istiden.

— Det er et flatt og næringsrikt vassdrag, forklarer Lars Kristian. Mye leire, gamle marine avsetninger og et fall på bare 268 meter fra start til slutt. Det er et system som både gir utfordringer og muligheter.

Utfordringene kjenner han godt:

— Jordbruk og avløp er hovedårsakene til forringet vannkvalitet, men vi ser store forbedringer. Vannområdet vårt ble tidlig med i de nasjonale pilotene for vannforvaltning. Nå har vi dokumentert positiv effekt over 20 år, vannet blir faktisk renere, selv om prosessen går sakte.

Video: Restaurering av Gjølsjøen

Han peker på hvordan interkommunalt samarbeid har vært nøkkelen.

— Vi jobber på tvers av grenser og sektorer. Statsforvalter, fylkeskommune, bønder, miljøorganisasjoner, forskere, alle er med. Du blir litt diplomat av det, sier han med et smil.

— Men det er sånn vi får resultater.

Naturbaserte løsninger som holder vann

Beiteområde som skal videreføres, hvor det er gravd ut meandrerende kanaler og dammer med permanent vannspeil. Mål om å utvide habitatet med flere ulike områder for hekking og matsøk, men også ivareta området for beite og som flommark for eksisterende arter.

I arbeidet med vannkvalitet har Lars Kristian blitt en sterk forkjemper for naturbaserte løsninger, tiltak som etterligner naturens egne prosesser.

— Vi ser tydelig at gamle metoder som steinsetting og grøfting har begrenset effekt. De flytter bare problemet. Naturbaserte løsninger handler om å bremse vannet, fordrøye flom, og bruke landskapet som rensefilter.

Han nevner myrrestaurering, våtmarksanlegg og kantsoner som viktige grep.

— Når vi restaurerer myr, holder vi igjen vann tidlig, reduserer erosjon, og skaper leveområder for arter som storspove. Samtidig lagres karbon og vannet blir klarere. Det er klimatilpasning, artsmangfold og vannkvalitet i ett og samme tiltak.

Et av prosjektene han er mest stolt av er Kjelle-engene våtmark. Det er et beiteareal som ligger ved Kjelle videregående skole, på Bjørkelangen i Aurskog-Høland. I dag benyttes arealet til sau og ku, men er også pausested for mange fuglearter i trekk på høst og vår.

— Vi tror det er Norges største konstruerte våtmark. Det startet for femten år siden som et vannrenseprosjekt, men har utviklet seg til et kombinert natur-, beite- og undervisningsområde. Elevene skal følge utviklingen, skjøtte området og lære naturrestaurering i praksis.

Mat og vann – hånd i hånd

En Truxor er en amfibisk maskin – altså et kjøretøy som kan brukes både på land og i vann – spesielt utviklet for arbeid i våtmarksområder, innsjøer, elver og dammer. Den ser litt ut som en liten traktor eller gravemaskin som flyter..

For Lars Kristian henger vannforvaltning og matproduksjon tett sammen. Han mener det er feil å sette de to opp mot hverandre, slik debatten ofte gjør.

— Vi snakker jo veldig mye om den her målkonflikten mellom rent vann og matproduksjon, sier han. Men vi glemmer at matproduksjon også skjer i vann. Protein produseres i vann, og det er litt synd at det blir en motsetning. Egentlig handler alt om å bruke vann og jord på en måte som henger sammen.

Han peker ut mot en stripe åkerjord som glir over i en liten bekk.

— Når vi klimatilpasser i skog for å bedre vannkvaliteten, og hindrer erosjon fra jordbruksjord, så driver vi også god matproduksjon. Det henger direkte sammen.

Han blir stille et øyeblikk, før han fortsetter:

— Det at vi drifter på en måte der jord forsvinner ut, det er jo ikke bærekraftig matproduksjon. Så egentlig finnes ikke den målkonflikten vi stadig snakker om. Tiltak for vann og tiltak for jord jobber i samme retning for å holde næringsstoffene i kretsløpet.

Han minner om at fosfor, som er avgjørende for plantevekst, ikke er en fornybar ressurs.

— Fosfor er begrenset, og det er rart at det blir fremstilt som en målkonflikt når det egentlig handler om å tenke langsiktig, om å produsere mat i vann og på land, side om side.

Å koordinere et levende landskap

Jobben som vannområdeleder er både strategisk og praktisk. Lars Kristian beskriver det som en tredelt rolle: koordinere, overvåke og initiere prosjekter.

— Vi har ikke myndighet til å pålegge tiltak, men vi kan få dem til å skje. Jeg er en slags fristilt koordinator som sørger for fremdrift når sakene stopper opp i systemet. Det er kanskje det mest tilfredsstillende, å se at prosjektene faktisk blir noe av.

Han samarbeider med bønder, skogeiere, lærere, forskere og forvaltere.

— Landbruket er en nøkkelaktør. Bondelaget sitter som observatør i våre faggrupper, og vi snakker mye om hvordan matproduksjon og rent vann kan gå hånd i hånd. Vi må bort fra tanken om at de står i konflikt.

Diplomaten og idealisten

Lars Kristian Selbekk har også laget historien om istidskrepsen Ørjan. 

Da Lars Kristian og vannområdet fikk være med sammen med kommunene å laget Norges første interkommunale plan for naturmangfold, lærte han hvor vanskelig – og viktig – balansegangen mellom fag og politikk er.

— Næringen mente planen var for inngripende, naturvernerne syntes den var for tannløs. Da tenkte jeg: Da har vi kanskje truffet ganske bra.

Han ler.

— Som naturviter vil du helst ha en plan med mer kraft. Men jobben er å få noe vedtatt, og da må du være diplomat. Du må se helheten, snakke med ulike fraksjoner og kommunisere godt.

Kommunikasjon er et nøkkelord i alt han gjør.

— Vi jobber mye med å gjøre fagbegrepene forståelige. Vi har for eksempel laget kampanjen «Det e’kke bra før det er GØT», som handler om god økologisk tilstand i vann. Det er enklere å engasjere folk når de kjenner ordene igjen fra hverdagen.

Video: Vannmiljøsang - istidskrepsen Ørjan

Å tenke langsiktig i en kortsiktig verden

Når Lars Kristian snakker om miljøpolitikk, lyser engasjementet. Han er både analytisk og idealistisk, og frustrasjonen ligger ikke langt unna.

— Vi vet så godt hva som må til. Men systemene våre er rigget for fireårsperioder. Det er for lite politikk som tør å tenke langsiktig.

Han ser at mange kommuner presses økonomisk til å bygge ut industriområder eller godkjenne forskjellig nedbygging rundt og i sårbare områder.

— Det er trist at noen kommuner ikke kan leve av kun naturverdiene sine, eller bli belønnet til kommunekassa for å være en kommune med urørte naturområder, i stedet for å konkurrere om å være mest mulig næringsvennlig.

Så smiler han igjen, nesten unnskyldende:

— Jeg vet jeg snakker litt utenfor min rolle noen ganger, men det er fordi jeg bryr meg. Vann går jo inn i alt.

Drømmen om våtmarkskommunen

Ved fuglekikketårnet ved Gjølsjøen naturreservat

Når vi kjører videre mot Gjølsjøen, løfter skyene seg et øyeblikk. Over vannet svever en haukefugl.

— Jeg håper at kommunene i vassdraget, særlig Aurskog-Høland, ser verdien av alt dette. De har Norges største sammenhengende myrområde og nå Kjelle-engene. Jeg drømmer om at de kan kalle seg ‘Norges våtmarkskommune’. Det ville vært både symbolsk og helt reelt.

Han tror våtmarkene vil bli viktige for naturbasert turisme og lokal stolthet.

— Våtmark kan bli et nytt reisemål, ikke bare et fagfelt. Fuglekikking, naturopplevelser, kunnskapsformidling, det er mye å bygge på.

Tett på Lars Kristian Selbekk

Hva gjør deg glad?
— En nybakt brød  eller en ny fugl på fuglebrettet.

Hva gjør deg frustrert?
— At vi har så gode svar, men at folk ikke tar dem i bruk.

Hva er drømmeferien din?
— Jeg var nettopp i Japan, men neste blir nok Hellas, eller Sør-Amerika.

Hva leser du helst?
— Jeg har vært dårlig til å lese i det siste, men en gammel tegneserie fra barndommen funker alltid.

Hvordan kobler du av?
— Film og TV, og å sy litt hjemme.

Hva er du mest stolt av?
— Kjelle-engene våtmark.

Hva er din beste egenskap?
— At det stort sett er hyggelig å ha meg rundt.