Hva tenker de unge om naturen?
Filmen med sine voldsomt vakre bilder og sterke budskap om en natur i endring, traff rett i hjertet på det unge publikumet.
artikkelen fortsetter under videoen
- Wilmweb.no: Skal hilse fra naturen
- NaturviterPodden: "Skal hilse fra naturen" – En kjærlighetserklæring og et varsko om norsk natur
Etter visningen svarte ungdommene på en undersøkelse om natur, klima og hva vi kan gjøre for å ta bedre vare på miljøet. Elevene, stort sett 16–17 år gamle, kom fra skoler som Elvebakken, Blindern, Kongshavn og Lambertseter.
Regissør og filmskaper Asgeir Helgestad stilte et viktig spørsmål til salen:
— Når vi ser naturen forsvinne, må vi spørre oss: Hva kan vi gjøre?
Her er hva ungdommen fortalte oss.
Bryr de unge seg om natur og klima?
Ja, absolutt!
Omtrent 4 av 10 (43 %) sier de er veldig eller ganske opptatt av naturkrisen, og nesten halvparten (46 %) føler det samme om klimakrisen. De fleste andre er litt opptatt, mens bare 13–15 % ikke bryr seg. I en klasse på 28 elever er 22 opptatt av klima på en eller annen måte.
Nesten ingen svarte "vet ikke" – de unge har tydelige meninger!
Hva betyr naturen for dem?
De fleste elevene ser naturen som viktig både for oss mennesker og for seg selv – som trær, dyr og alt som lever der. Bare 12 % mener den kun har verdi alene, uten oss. Det viser at de tenker på naturen som noe vi både trenger og må ta vare på for dens egen skyld.
Er naturtap et problem?
Ja, og det er stort! Hele 73 % synes det er et veldig stort (43 %) eller stort (30 %) problem at natur forsvinner i Norge og verden. Bare 17 % ser det som lite, og 5 % er usikre. Ungdommen er tydelig bekymret for at skoger, dyr og landskap forsvinner.
Hvorfor skal vi beskytte naturen?
Elevene fikk velge flere grunner, og topp på lista er "for alt som lever der" (378 svar). De mener også naturen er viktig for klima, mat, vann og luft (rundt 310 svar hver), og for fremtidige generasjoner (306 svar).
Friluftsliv er litt mindre viktig (178 svar), og kun 6,5 % er usikre. Naturen er altså en bærebjelke for dem – både nå og senere.
Hva vil de gjøre selv?
Ungdommen er klar til å bidra! Flest (129 svar) vil velge utdanning eller jobb som hjelper naturen. Mange (108 svar hver) kunne også tenke seg å bli med i organisasjoner eller demonstrere. På hjemmebane vil 65 % (168 svar) kjøpe mindre, satse på kvalitet eller velge brukt. Mat betyr også noe: 151 vil kutte ned på kjøtt, og 149 vil gå for økologisk. Over 3 av 10 (137 svar) vil lære mer og snakke om natur og klima med andre. Bare 1 av 10 sier de ikke vil gjøre noe.
Hvordan kan Norge hjelpe naturen?
Elevene har mange ideer til hva vi kan gjøre i Norge. I en ordsky peker de på "naturreservater," "mindre plast," "strengere regler," "mindre forbruk" og "fornybar energi." De delte også fem hovedtanker:
- Kjøpe mindre og bruke igjen: Droppe "fast fashion" og overkonsum.
- Verne naturen: Lage flere reservater og stoppe unødig utbygging.
- Mindre skade: Kutte plast og olje, og bruke renere energi.
- Tøffere regler: Gi bøter for miljøskade og gjør grønne valg enklere.
- Vite mer: Lære folk om naturtap og få flere til å bry seg.
I lengre svar sier de at både vi vanlige folk og politikere må ta grep. De er lei av at bærekraft taper mot kortsiktig profitt.
Ungdommenes egne ord
Etter filmen delte flere elever sine personlige refleksjoner i intervjuer.
Deres ord viser hvorfor naturen betyr så mye – og hvorfor de er villige til å kjempe for den.
(se videoen)
- Herman (16):
— Filmen gjorde det klart at problemet har vært her lenge, men nå er det så tydelig at vi ikke kan overse det lenger. Jeg har alltid likt å være på turer med familien, se Norges natur – fjellene, skogene. Men jeg merker jo at noe er galt. Vi må handle raskt, ellers mister vi alt dette. - Ulrik (andreklassing):
— Den var så vakker, men også så trist. Jeg fikk en følelse av håpløshet – som om det er for sent. Jeg går mye i skogen selv, det er der jeg finner ro. Men når jeg ser hvor mye som ødelegges, lurer jeg på om vi i det hele tatt kan redde det. Likevel ga filmen meg lyst til å prøve. - Amanda (17):
— Jeg ble sittende og tenke på snøen. Jeg elsker å stå på snowboard, men det blir mindre snø hvert år. Filmen var deprimerende – arter dør ut, skoger forsvinner. Jeg er redd for at barna mine aldri får oppleve det jeg har hatt. Det føles så urettferdig. - Elina (18):
— Jeg er fra Nord-Norge og har vokst opp med hvaler i fjorden. Å se at de flytter nordover gjorde meg trist – tenk om de ikke er der når jeg kommer tilbake om ti år? Men filmen ga også håp. Naturen er så fin at jeg får lyst til å gjøre noe – sykle mer, - Max (16):
— Jeg fikk blandede følelser – optimisme fra de flotte bildene, men usikkerhet fordi jeg føler meg så liten i dette. Jeg elsker å gå på ski, klatre, være ute – naturen hjelper meg med angsten min. Filmen viste hvor mye vi kan miste, og det skremmer meg. Men den ga meg også tro på at vi kan endre noe.
En opplevelse som satte spor
Visningen på Colosseum ble mer enn bare en filmopplevelse – den ble en plattform for refleksjon og engasjement. Undersøkelsen viste at ungdommene både verdsetter naturen dypt og er bekymret for dens fremtid. Men viktigst av alt: De er klare til å handle.
Asgeir Helgestad uttrykte det slik:
— Ungdommens engasjement er et godt tegn. De viser at de bryr seg, og det gir håp for fremtiden.
