Naturvitere sikrer at skogen forvaltes bærekraftig, og at vi får juletrær av høy kvalitet, år etter år. For å finne ut mer om hvordan dette foregår i praksis, ble Naturviterne med skogbruksleder i Glommen Mjøsen skog, Åsmund Godal Tunheim (27), ut i skogen på Romerike, for å følge grantrærne som blir til juletrær.
Åsmund har mastergrad i skogfag fra NMBU, og kjenner grantrær bedre enn de fleste. Han skrev nemlig masteroppgave om gran.
Som skogbruksleder er en viktig del av jobben hans å sørge for at skogene forvaltes på en bærekraftig måte, og pleie den slik at den får en verdifull fremtidsbestand for skogeier, samtidig som artene i skogen ivaretas.
Skogbruksleder.
En skogbruksleder er bindeleddet mellom skogeier og de som forvalter skogen. Rollen innebærer planlegging av hogst, planting og pleie av skogen.
Skogbrukslederen gir faglige råd til skogeiere, følger opp skogen og har i oppgave å sikre at hensyn til miljø, kulturminner, dyreliv og naturverdier ivaretas, samtidig som de skal bidra til gode økonomiske resultater for effektiv skogdrift.
– Det beste med å være skogbruksleder er å kunne gå rundt i skog sånn som det her - OG - få betalt for det! sier Åsmund mens han slår ut armene og nyter synet av skogen rundt seg.
Bak et hvert juletre ligger det mye kunnskap
Før juletreet ender opp i stua di, så kreves kunnskap, langsiktig planlegging og skjøtsel, altså stell av skogen. Skogbruksledere og andre naturvitere jobber hele året for å passe på at skogen har god kvelitet, god helse og gode vekstforhold.
I Norge selges det bortimot en 1,5 millioner juletrær hvert år, og av disse er omtrent 1,3 millioner norske. De importerte trærne, kommer hovedsakelig fra Danmark.
Åsmund forteller at det finnes juletreprodusenter over store deler av landet, men at de største og mest etablerte juletreplantasjene ligger i Sør-Norge.
– Og så har du plastjuletrærne som kommer fra Kina, eller Saudi-Arabia under sanden der et sted, hvor oljen er hentet fra, sier Åsmund og ler.
Slik velger du riktig tre fra skogen
Mange kjøper treet sitt fra et utsalgssted, men det er også en populær familieaktivitet å hente treet sitt direkte fra skogen, som en hyggelig førjulstradisjon.
Han understreker at man alltid skal få tillatelse av skogeier før en setter i gang med et slikt prosjekt.
Dette treet finner du flest av i norske hjem
Det finnes massevis av granarter i verden, men i Norge har vi kun én hjemmehørende granart, forteller Åsmund.
Mens mange elsker den mørke og tette edelgrana, foretrekker Åsmund den norske grana.
– Jeg synes den norske grana lukter veldig friskt og godt. Og så er den litt skjør og vakker, ikke så bombastisk som edelgrana, sier han.
Han forteller at flere også går for ulike furutrær varianter, siden de ofte holder godt på nålene.
– Juletrærne som folk kjøper på markedene i Norge i dag er gjerne rundt ti år gamle. Hvis du teller antall kvistkranser på treet ditt, kan du finne alderen. Én ny krans for hvert år, forklarer Åsmund.
Norsk gran er yngre enn du tror
– Gran i Norge er ganske nytt, forteller han til Naturviterne.
Han sikter til at grana først ble vanlig for rundt to tusen år siden. Selv i vikingtiden var grana ennå ikke særlig utbredt. Edelløvtrær og bjørk var vanligere i mange områder. Til forskjell fra i dag hvor grana er svært utbredt over hele landet.
Åsmund forteller oss at grana trives godt her til lands hvor været er kjølig. Den tåler skygge og kan vokse tett. Grana liker seg godt i fuktige områder, og vokser i høyden og konkurrerer dermed ut andre arter.
...men grana kan bli eldgammel
Selv om grana er relativt ny i Norge, finnes det grantrær i Norden som eldgamle. På svensk side, ikke langt fra Trysil, står nemlig et av verdens eldste levende grantrær: Old Tjikko.
– Den er bortimot 10 000 år gammel! Den er barn av granslekter som klarte å kjempe seg gjennom 100 000 år med is på alle kanter, og til tross for kulda greide å la slekt følge slekters gang. Det er imponerende!
– Det er faktisk ikke så mye større enn det treet her, som er rundt 15 år gammelt, sier Åsmund og peker på et grantre som på øyemål ser to meter høyt ut.
Grana er altså en meget robust art, ifølge Åsmund.
Slik tar du vare på juletreet hjemme
Når treet omsider har havnet i stua di, har Åsmund noen viktige tips:
– Husk å vanne treet! Hvor ofte kommer an på hvor varmt og tørt det er hjemme hos deg. Det viktigste er at juletreet aldri står uten vann.
Gran er svært følsom for tørke, både ute i skogen og inne i stua.
Ingen jul uten naturvitere
Når du setter frem treet ditt i år, kan du jo tenke på naturviterne som har tatt vare på treet før deg, som sikrer gode skoger, og at juletradisjonen kan fortsette på bærekraftig vis, år etter år.
Er du naturviter? Sjekk hvilke fordeler du får som medlem