Norske elever gjør det betydelig dårligere enn svenske og finske ungdomsskoleelever i naturfag. Det kommer frem av den internasjonale studien Trends in Mathematics and Science Study (TIMSS).
Under Arendalsuka holdt forsker og prosjektleder for TIMSS i Norge, Hege Kaarstein, et fagforedrag om utviklingstrekk ved naturfaget i ungdomskolen og forskjellene mellom de nordiske landene.
Kaarstein trakk blant annet frem at i Norge undervises naturfag som et integrert fag, mens i Sverige og Finnland er det egne undervisningstimer i biologi, kjemi og fysikk.
Norske elever får også langt færre timer i naturfag enn elever i Sverige og Finnland.
Ta med elevene og læreren ut i naturen!
Marinbiolog og forskningsformidler hos Lei en biolog, Pia Ve Dahlen, holdt et foredrag om hvordan naturfaget er unikt egnet til å vekke nysgjerrighet og skape engasjement. Hun opplever at det skjer noe positivt med elevene så fort de får komme ut å se og kjenne på livet under havoverflaten.
Dahlen mener at vi trenger å styrke naturfaget for å øke både forståelsen for naturen og engasjementet for å ta vare på natur. Hennes erfaring er at naturfaget dessverre har blitt et stadig mer teoretisk fag, hvor vi ikke lenger går ut og opplever natur. Hun mener vi derfor bør ha et mål om å gjøre undervisningen mer taktil, altså at vi tilrettelegger for å bruke sanseapparatet mer i undervisningen.
Dahlen påpekt videre at det ikke lenger er obligatoriske feltkurs på bachelor i biolog. Hun viste også til at Norge er en havnasjon, men at det knapt undervises i marinbiologi i skolen i dag. Noe hun synes er merkelig.
Hva kan gjøres for å styrke naturfaget?
Etter fagforedragene ledet forbundsleder i Naturviterne, Morten Wedege, en samtale om hva som kan gjøres for å styrke naturfaget i skolen med foredragsholderene og to politikere.
Lise Selnes er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet sitter i Utdannings- og forskningskomiteen. Hun er selv utdannet lærer. Selnes kunne fortelle at Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre god kvalitet i undervisningen og at lærere kan fagene de skal undervise i godt. Selnes delte mye av de samme oppfatningene som Kaarstein og Dalen, og utrykte en bekymring for kommuneøkonomi og manglende ressurser i skolene.
Forfatter og lokalpolitiker i Oslo for MDG, Eivind Trædal, viste til at han som miljøpolitiker selv bruker mye av sin tid på å forklare fysikk og biologi. Trædal mener vi som samfunn er helt avhengig av at folk forstår naturfag for at befolkningen skal forstå og bry seg om klimaendringene. Trædal stilte derfor spørsmål om vi som samfunn kan være komfortable med at allmenndannelsen innen naturfag har blitt så svakt.
I samtalen fremmet Dahlen et ønske om at vi slutter med tankegangen om at alle elever alltid skal lære det samme. Hun mener det er viktigere å følge elevenes ulike interesser og motivasjon, og slik legger opp undervisningen på barnas premisser. Det å la barna finne ulike roller de trives i, er noe hun har god erfaring med.
Dahlen var også opptatt av evnen til å få elevene til å stille spørsmål, ofte er langt viktigere enn kun naturfagsfakta.
Kaarstein viste til et behov for å gi lærerne ressurser og opplæring i å bruke de naturfagslaboratoriene som finnes i skolene, og at etter- og videreutdanning i naturfag kan være et viktig grep for å kunne løfte faget.
De endelige resultatene og konklusjonene fra siste TIMSS-undersøkelse vil bli publisert i desember 2025.
Hva mener Naturviterne om naturfag i grunnskolen
Naturviterne mener Naturvitenskapelig utdanning, forskning og kompetanse er viktig for å sikre bærekraftig utvikling og verdiskaping. God kjennskap i samfunnet til naturvitenskap og naturvitenskapelig metode er viktig for tillit til politiske beslutninger som bygger på forskning.
Naturviterne ønsker at:
-
Rekrutteringen av naturfagslærere må forsterkes og tilbudet om etter- og videreutdanning innen naturfag styrkes.
-
Antallet naturfagstimer i grunnskolen og videregående må heves. Det må også finansieres og tilrettelegges for mer praktisk undervisning.
- Høyere naturvitenskapelig utdanning må møte samfunnets behov for grønn omstilling. Utdanningsinstitusjonene må i større grad legge vekt på naturvitenskapelig kunnskap og kompetanse i et samfunnsperspektiv.
- Det må tilrettelegges bedre for etter- og videreutdanning for yrkesaktive. Livslang læring er viktig for å opprettholde høy sysselsetting og kompetansefornyelse i befolkningen.