Se opptak fra Naturviterforum 2025 her
Arktis: stedet der alt skjer først
Kim Holmén, tidligere forskningsdirektør ved Norsk Polarinstitutt, fortalte om klimaendringer på Svalbard. Og vitenskapen ble til virkelighet.
— Svalbard er det stedet på jorden som varmes raskest og mest, sa han.
De gamle isbreene trekker seg tilbake med flere meter i året. Vinteren varmes tre–fire ganger mer enn resten av kloden. Elvene flommer to ganger i året i stedet for én.
Holmén fortalte at vi har visst lenge hva som skjer, men at tempoet og omfanget nå sprenger tidligere erfaringer.
Hans hovedpoeng gikk likevel dypere enn tall og grafer:
— Vi må formidle troverdighet mer enn formler. Klimaendringene er reelle, men vi må også forstå hvordan mennesker reagerer på dem. Naturen endrer seg alltid, men nå er endringstakten vår egen skapelse.
Et hav i bevegelse og arter på vandring
Sveinn Are Hansen fra Norsk institutt for naturforskning viste hvordan endringene i havet forplanter seg inn i økologien.
Atlantifiseringen – at varmt atlanterhavsvann presser arktisk kaldtvann nordover – har endret hele næringsgrunnlaget i Barentshavet og langs vestkysten av Svalbard.
De arktiske nøkkelartene polartorsk og ishavsåte trekkes nordover, mens lodde og sild tar over.
Resultatet er at sjøfugl og marine pattedyr må spise mer for å få like mye næring, og bestanden av polarlomvi har gått dramatisk ned på vestkysten, men økt på østsiden hvor vannet ennå er kaldt.
— De østlige fuglene lever fortsatt i ekte arktisk vann, men hvor skal de flytte når også det varmes opp? spurte Hansen.
Arne Nævra: Den visuelle sannheten
Naturfilmskaper og tidligere stortingsrepresentant Arne Nævra satte de harde fakta i et følelsesmessig lys.
Et liv bak kamera har gitt ham bilder som vitenskapen ikke alltid kan formidle alene:
— Da jeg seilte rundt Svalbard i 2012, var isen borte. Det var vakkert og forferdelig. For der isen en gang lå, svømte det nå blåhvaler. Noe vender tilbake, men mye forsvinner for godt.
Nævra pekte på at vern kan være sikkerhetspolitikk, at naturreservater og forvaltningsgrenser også kan bidra til stabilitet i urolige tider.
— Områder uten økonomiske interesser er ofte områder uten konflikt, sa han.
Et endret sikkerhetsbilde i nord
Statssekretær Eivind Vad Petersson fra Utenriksdepartementet minnet om realitetene:
— Vi er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig!
Russlands krig i Ukraina har brutt forestillingen om «High North – low tension».
— Spenningen i Arktis handler ikke om utviklingen der, men om konsekvensene av det som skjer andre steder. Likevel rammer det oss fordi vi ligger der vi ligger.
Han roste likevel stabiliteten i nord: Grensen mot Russland står fast, fiskerisamarbeidet fungerer, og konfliktnivået er lavere enn mange fryktet.
Men virkeligheten er endret: Norge må håndtere et nytt nabolag, der Russland vender seg mot Kina, og Arktis får økt strategisk betydning.
Når klima blir sikkerhet
Marius Nyquist Pedersen fra Forsvarets forskningsinstitutt viste hvordan klimaendringene allerede påvirker Forsvaret:
— Øvelser går i gjørme i stedet for på frossen mark. Veier og broer brytes ned av ekstremvær. Stormflo truer baser i nord. Dette er ikke fremtid – det er nå.
Han beskrev hvordan både Norge og Russland står i en tilpasningsprosess: Russland svekkes av tinende permafrost og haverosjon, mens Norge må bygge et totalforsvar som tåler naturendringene.
— Klimaendringer gir ikke bare vær. De gir nye militære realiteter.
Kina – den tause variabelen
Seniorforsker Gørild Merethe Heggelund fra Fridtjof Nansens Institutt beskrev Kinas gradvise inntog i Arktis:
— Kina er ikke en arktisk stat, men vil være en nær-arktisk aktør.
Hun viste til Kinas forskningsaktivitet på Svalbard, energiinteresser i russisk Arktis og dominans i kritiske mineraler.
— Kina vil forstå, beskytte og delta i styringen av Arktis, men også sikre tilgang på ressursene som trengs for det grønne skiftet.
Hun advarte mot både naivitet og frykt: Kinas aktivitet er mindre omfattende enn mytene tilsier, men landets mineralmakt påvirker hele det arktiske bildet.
En ny geopolitisk virkelighet
I paneldebatten kom nyanser og felles erkjennelser frem:
- Russland er uforutsigbart, men ikke uhemmet aggressivt i nord.
- Kina spiller en langsiktig, økonomisk rolle, ikke en militær.
- Norge må bygge egen beredskap og kunnskap og være restriktiv med kritisk infrastruktur i nordområdene. Petersson bekreftet at Kina ikke skal "eie" strategiske havner som Kirkenes.
Heggelund påpekte at Kinas grønne omstilling også kan være en del av løsningen:- Har vi ikke Kina med på laget, lykkes vi ikke med klimamålene.
Stemmer fra salen: Hva tok de med seg fra Naturviterforum?
Yamile Calderón: – Det er skummelt hvor fort Arktis endres
Den colombianske bildekunstneren Yamile Calderón hørte om Naturviterforum på Instagram, og kom fordi temaet traff midt i hennes pågående kunstprosjekt om Svalbard.
— Jeg var der i 2023 under et kunstresidens. Det var sommer, men jeg måtte gå med jakke. Tolv grader. Nå hører jeg at Arktis varmes ti grader raskere hvert år enn resten av kloden. Det er skummelt.
Hun forteller at møtet mellom forskning og kunst gir henne ny motivasjon:
— Jeg skal lage en bok og en dokumentar om Svalbard. Etter i dag kjenner jeg sterkere hvorfor dette haster.
Leif Einar Støveren: – Arktis er allerede under dobbelt press
Fra forskersiden kom Leif Einar Støveren, planteøkolog ved Universitetet i Tromsø og leder for formidlingsarbeidet i COAT – Klimaovervåkingssystem for arktisk tundra.
— Vi ser de samme mønstrene på land som det ble beskrevet i havet her i dag. Arter forsvinner, vegetasjon endres, og permafrosten smelter. Finnmark og Svalbard er blant områdene som varmes raskest på kloden.
Han mener møtet mellom naturvitenskap og politikk på Naturviterforum er avgjørende:
— Vi må forstå at økologisk endring og geopolitikk nå henger sammen. Presset på Arktis er ikke bare klimadrevet, men også økonomisk. Derfor må naturvitere snakke tydeligere inn i politiske beslutninger.
Julie Arctander: – En dag som gjør kunnskapen levende
For Julie Arktander, bachelorstudent i fornybar energi ved NMBU, (sammen med sine medstudenter Gina Skogli til venstre, og Signe Hagen Næsje til høyre) var dette første møte med Naturviterforum, og en bekreftelse på hvor viktig formidling er.
— Jeg visste lite om sjøfugl og havets rolle i klimaendringene. Det var spennende å se tallene, men også å høre hvordan forskerne forklarte sammenhengene. De gjorde det forståelig.
Hun legger til at opplegget inspirerte:
— Det er lagt opp så bra, korte foredrag, pauser til refleksjon, og mange inntrykk å ta med seg. Det føles som en arena for kunnskap som betyr noe.
Naturviterprisen 2025 til Andreas Wahl
Vitenskapsformidleren som gjør naturfag til opplevelser
Da fysiker og formidler Andreas Wahl gikk på scenen for å motta Naturviterprisen 2025, tok han publikum med helt tilbake til universets begynnelse.
— For 14 milliarder år siden var alt vi kjenner pakket sammen til en prikk, mindre enn et sandkorn. Derfra vokste alt, også oss. Vi er laget av stjernestøv – på ordentlig.
Med dette startet Wahl en takketale som ble både en vitenskapsfortelling og en appell til naturviterne i salen:
— Du kan ikke bli glad i noe du ikke vet om. Og vi tar vare på det vi er glade i. Derfor ligger det et ansvar på oss som naturvitere, å fortelle om naturen, artene og planeten med både kunnskap og følelser.
Han understreket at naturvitenskapen ikke bare handler om fakta, men om måten vi tenker på:
— Vitenskapen hjelper oss å unngå å lure oss selv. Den er en metode for å forstå verden – og forbedre den.
Etter over 15 år som formidler på TV, scene og skole, mener Wahl at formidlingens kraft ligger i opplevelsen.
— Når noen går hjem og forteller videre hva de har lært, da skjer læring. Derfor prøver jeg å skape opplevelser som får folk til å si: ‘Oi, se!’ eller ‘Kult!’
Han avsluttet med et lite eksperiment og et smil:
— Jeg skal ikke slippe troféet. Men hvis jeg gjorde det, vet vi alle hvilken vei det ville falle. Det er naturlover. Og det er ganske vakkert
Vinner av Naturviterprisen 2025 Andreas Wah, flankert av juryens leder Alvhild Hedstein (til venstre) og Merete Skaug, generalsekretær i Naturviterne.