Hva er naturbaserte løsninger

Det finnes ikke en entydig anerkjent definisjon av begrepet «naturbaserte løsninger». ^[1]

Nedenfor følger en klargjøring av hva Naturviterne mener med naturbaserte løsninger i en norsk sammenheng.

Naturbaserte tiltak og løsninger for klimatilpasning

Valg av naturbaserte løsninger (blågrønne) for klimatilpasning skiller seg fra tekniske (grå) løsninger for å håndtere problem som følger av klimaendringer, slik som overvann, flom, skred eller tørke.^[2]

• Tekniske løsninger er ingeniørløsninger, altså konstruksjoner og infrastruktur som for eksempel rør, skredvoller eller betonginstallasjoner.

• Naturbaserte løsninger er bruk av naturlig «infrastruktur» som for eksempel gjenåpning for av bekker, vassdrag og flomsletter, restaurering av myr, våtmarksområder og kantvegetasjon.

• Hybridløsninger er kombinasjonsløsninger av naturbaserte og tekniske løsninger. Slik som grønne tak hvor vegetasjon demper og fordrøyer avregning etter nedbør.

Naturbaserte løsninger vil ofte ha positive tilleggseffekter knyttet til økt biomangfold, rekreasjon og friluftsliv. Etableringen av grønne lunger og tak har også gjerne positive sosiale tilleggseffekter for byrom.

I de statlige planretningslinjene for klimatilpasning  heter det at dersom ikke naturbaserte løsninger velges, skal «det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort».

Tekniske løsninger er ofte kostbare å etablere, og krever ettersyn og vedlikehold. Naturbaserte løsninger er ofte rimeligere å etablere, kan kreve noe mer forvaltning (vedlikehold) og areal enn tekniske løsninger, men gir samtidig ofte positive tilskudd til naturmangfold.

Naturbaserte løsninger for økt lagring og opptak av klimagasser 

Naturen tar hele tiden opp og lagrer klimagasser, og slipper ut klimagasser.

Dette kalles karbonkretsløpet. Naturbaserte løsninger for økt lagring og opptak av klimagasser kan skje gjennom: ^[3]

• Økt opptakt av klimagasser på eksisterende areaer
• Etablere opptak av klimagasser på nye arealer
• Reduksjon av klimagassutslipp fra arealer
• Restaurere natur som lagrer klimagasser

Dersom vi bygger ned eller ødelegger natur med høy lagringsevne og opptak av klimagasser, slik som myr og våtmarksområder, medfører det nye utslipp samtidig som naturens evne til å ta opp klimagasser reduseres.

Naturbaserte løsninger for reduserte klimagassutslipp, skiller seg fra teknologiske løsninger for karbonfangst- og lagring (CCS). Slik som direkte fangst ved utslippspunkter i forbindelse med for eksempel olje- og gassinstallasjoner, eller søppelavfallsanlegg.

Arealendringer (nedbygging av natur) er den største trusselen mot naturmangfold.  Naturbaserte løsninger for lagring og eller økt opptak av klimagasser, kan som ved naturbaserte løsninger for klimatilpasning, ha et positivt bidrag til biomangfold.

Naturrestaurering og arealnøytralitet

Begrepet arealnøytralitet er et relativet nytt begrep om gjenbruk og fortetting av allerede utbygde arealer for å stanse arealforbruk og tapet av natur. ^[4]

Begrepet er beslektet og brukes delvis likt som de engelske termene «biodiversity offseting» og «net zero loss» (netto null), hvor målet er at utbygning et sted må kompenseres med tilsvarende områder et annet sted.

I spørsmål om utbygging og infrastrukturprosjekter vil ofte mål om «netto null tap» i praksis bety «flytting» eller restaurering av natur.

Naturrestaurering er definert som gjenoppretting og forbedring av økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte. Også avbøtende tiltak som forebygger eller hindrer tap av naturverdier kan inngå i restaurering. ^[5]

Naturrestaurering er et nytt fag, og det er ikke gitt at det er mulig å «designe natur» på nytt, eller i det hele tatt flytte for eksempel matjord eller biotoper. Det er altså ikke gitt at det er mulig å oppnå «netto null tap», selv om en forsøker å restaurere natur et annet sted som erstatning for en utbygningsbeslutning.

Eksempler på naturbaserte løsninger: