Ønsker at Norge satser mer på bærekraftig og grønn eksport

Ønsker at Norge satser mer på bærekraftig og grønn eksport

Publisert: 03.09.2020

Naturviterne ber regjeringen satse på en grønn eksportstrategi som hjelper norske bedrifter med å hente ut merverdier fra bærekraftig aktiviteter. Norge har mye fornybar energi og en teknologisk avansert industri som må prioriteres i den nye eksporthandlingsplanen.

Naturviterne har sendt innspill og brev til regjeringens pågående arbeid med å utvikle en eksporthandlingsplan som skal legges frem i høst. Dette er et viktig arbeid fordi Norge har behov for nye eksportinntekter og arbeidsplasser i takt med at oljeaktiviteten på sokkelen reduseres, samtidig med at de økonomiske konsekvensene av koronapandemien rammer den etablerte eksportindustrien hardt.

Naturviterne, som nå jobber med å få til et grønt taktskifte, har bedt regjeringen å vurdere følgende muligheter i den kommende handlingsplanen:

Potensialet for å bygge nye, grønne næringer

Fornybar energi, bioøkonomi, bærekraftig matproduksjon og grønn livsvitenskap har et stort potensial for næringsutvikling. Norge kan ta et internasjonalt lederskap innen bioøkonomi, og gjennom det skape ny og grønnere utvikling i jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk. Dette vil samtidig hjelpe verden med å løse en enorm bærekraftsutfordring: Hvordan produsere nok mat til en voksende global befolkning, uten stadig økende klimautslipp?

Gjøre bærekraft verdiøkende for norsk eksport

Norske bedrifter kan hente ut betydelige merverdier fra bærekraftig aktiviteter og produkter. Norge har mye fornybar energi og en teknologisk avansert industri. Vi har høykompetent arbeidskraft, ikke minst når det kommer til naturvitenskapene. Det gir oss store fordeler i et internasjonalt marked som de neste årene kommer til å kreve mer bærekraft, og dokumentasjon på at produkter og tjenester er utviklet uten store utslipp eller skade på naturen.

Noen norske eksportbedrifter er allerede i god gang med å utvikle produkter rettet mot kunder som vil kjøpe de mest miljøvennlige varene og tjenestene. Møbelprodusenten Vestre og industrigiganten Hydro er to eksempler på bedrifter som de senere årene har lykkes med å vinne markeder gjennom produkter med lavere karbonavtrykk og bedre miljømessig bærekraft. De ser at det er her framtiden ligger. Dette bør settes i system slik at også andre deler av norsk eksportindustri kan bruke bærekraft til å bygge økte eksportinntekter.

Utnytte grønn attraktivitet

Bærekraft er en megatrend. Norge kan bli den mest attraktive regionen i verden for mennesker og bedrifter som vil jobbe og bo i et land som ligger langt fremme på å levere løsninger på bærekrafts-målene. Ved å utnytte denne grønne attraktiviteten, kan Norge bli en hub for «smart» internasjonal kapital, unge talenter og bevisste turister. Dette vil gi en betydelig verdiskaping og mange nye arbeidsplasser.

Naturviterne vil fremme tre helt konkrete tiltak for økt grønn eksport:

1. Etablere et grønt eksportprogram/-organisasjon

NORWEP fungerer som en effektiv eksportorganisasjon for norsk petroleumsteknologi. Dette viser at systematiske, næringsspesifikke satsinger på den internasjonale arenaen, skaper store eksport-verdier. Det bør derfor etableres et tilsvarende program for eksport av norsk bioteknologi og grønne løsninger.

Naturviterne ber derfor regjeringen om å opprette et grønt eksportprogram som skal støtte bedrifter som ønsker å markedsføre og selge norsk grønn teknologi, kompetanse og produkter. Programmet bør tilføres 100 millioner kroner i året, gjerne som en omdisponering av etablerte ressurser i virkemiddelapparatet. Det grønne eksportprogrammet bør legges til den virkemiddelaktøren som får hovedansvaret for eksport i den pågående områdegjennomgangen av virkemiddelapparatet.

2. Opprette BIONOVA for å støtte grønne utviklingsprosjekter

ENOVA er et effektivt virkemiddel for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet, og jobber med å få de gode løsningene ut i markedet og bidra til nye energi- og klimateknologier. Det bør etableres et tilsvarende virkemiddel for Norges bioøkonomiske omstilling, slik det allerede er gjort i Sverige.

Naturviterne ber derfor regjeringen om å opprette BIONOVA som skal støtte utviklingsprosjekter og satsinger innen bioøkonomi, produksjon av fornybare biologiske ressurser og bearbeiding til blant annet mat, fôr, kjemikalier, ingredienser, materialer, farmasøytiske produkter og bioenergi.

BIONOVAs potensial er stort - særlig om vi lykkes i å koble de biologiske ressursene i jord- og skogbruk med vårt raskt voksende havbruk. På denne måten kan vi styrke bærekraften i havbruket kraftig, og samtidig skape store verdier i landbruket. Dette er grønn politikk som bygger hele landet.

BIONOVA bør finansieres gjennom avkastningen av en fondskapital som bygges opp gjennom kommende stortingsperiode, der målet er å etablere et fond på 10 milliarder kroner over tid.

3. Etablere et strategisk, grønt og næringsrettet forskningsprogram

De såkalte 21-programmene i Forskningsrådet, har levert verdifull FoU for næringsutvikling innenfor mange industrier og næringer (OG21, Maritim 21, Helse og Omsorg21, Prosess 21 mv). Naturviterne ber regjeringen om å etablerere et lignende strategisk forskningsprogram knyttet til verdiskapingsmulighetene i den grønne økonomien. Hovedfokuset bør være på bioøkonomi, grønn landbruks- og sjømatteknologi og livsvitenskapene.

Programmet ramme bør være i størrelsesorden 250 millioner kroner, gjerne som en omdisponering av etablerte ressurser i virkemiddelapparatet.