Naturavtalen må følges opp i statsbudsjettet

Norge har ledet an i arbeidet med å fremforhandle naturavtalen i Montreal. Avtalens overordnende mål er å stoppe ødeleggelsene av natur og restaurere mer ødelagt natur innen 2030. Avtalen legger til grunn viktigheten av å ta vare på natur for å lykkes med å bremse global oppvarming. Mye av dette arbeidet vil måtte skje i kommunene.

- Riktig arealbruk er en nøkkel i arbeidet med å stanse tapet av natur og bremse klimaendringene, forteller forbundsleder Morten Wedege.

Kommunene har over tid fått et stadig større ansvar for miljø- og arealforvaltning, uten tilsvarende økning i kapasitet og kompetanse.

- Vi har et system hvor kommunene som ansvarlig myndighet er gitt et stort ansvar for å håndtere klimaklimarisiko og naturmangfold, noe som forutsetter at hver enkelt kommune har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Der er vi ikke i dag, forklarer Wedege.

FNs klimapanel (IPCC) og naturpanel (IPBES) har slått fast at verden står foran en klima- og naturkrise. Begge krisene må løses samtidig, og vi må ha naturen med på laget for å lykkes.  

Naturviterne mener stans i tapet av naturmangfold og sikring av våre felles naturverdier og -ressurser for fremtidige generasjoner må være den viktigste prioriteringen i statsbudsjettet for 2024.

- Et solid løft for natur- og klimakompetansen i kommunen er helt i tråd med ambisjonene for naturavtalen, og noe det er på høy tid at vi prioriterer, mener Wedege.  

​​ ​​​​​- Spesielt i små kommuner hvor båndene er tette, kan det være krevende å håndtere ulike hensyn og interesser opp mot hverandre. Da trengs det et fagmiljø som gir lokalpolitikerne gode råd. Gode fagmiljøer forutsetter kollegaer å diskutere med, på kontoret og i samarbeid med fagetatene i staten, utdyper Wedege, som ser et klart behov for å styrke helheten i klima- og naturforvaltningen. 

Naturviterne ber om at:

• Det settes av 300 millioner til styrket klima- og naturkompetanse i kommunene for statsbudsjettet 2024. 

Et løft for å styrke og utvide kommunale fagmiljøer bør følges opp med økt kapasitet hos statlige myndigheter og institusjoner:

• Dagens tilskuddsordning Klimasats, for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser, bør forsterkes med 100 mill. ekstra.
• En ny tilskuddordning Natursats, som dekker enkelttiltak for naturmangfold, kurs og opplæring til administrasjon og politikere, bør opprettes med 100 mill. 
• Miljøvernarbeidet hos hver statsforvalter bør forsterkes med minst to nye stillinger.
• Arbeidet med naturkartlegging må forseres. Budsjettposten «miljødata» bør økes til 600 mill.
• Budsjettposten for «tiltak i verneområde og annan natur, inkludert restaureringstiltak» bør økes til 300 mill.

Klimaendringer, usikkerhet rundt selvforsyningsgrad, nasjonale beredskapshensyn og global usikkerhet knyttet til matproduksjon tilsier at arbeid med jordvern og matsikkerhet må prioriteres fremover.

• Tilskuddet til utarbeidelse av kommunale jordvernstrategiar bør økes
• Kapasiteten hos statsforvalteren til støtte for arbeid med jordvern må økes
• Arbeidet med oppdatering av arealplaner i kommunene styrkes.
• Tilskudd til beredskapslagring av korn må videreføres.

Forebygging er en viktig del av svaret på utfordringene klimaendringene medfører. Det koster mer å reparere skader i ettertid, enn å forebygge.

I dag gjøres det for lite for å styrke samfunnets robusthet i møte med konsekvensene av klimaendringene. Det er et behov for å øke kapasiteten og fagmiljøene hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Naturviterne ber om at:

• 30 millioner til nye stillingshjemler for fagkompetanse innen flom, overvann og miljø, samt arealplan.
• Det settes av 5 millioner til å kartlegge, utrede og foreslå tiltak for å øke bruken av naturbaserte løsninger i arbeidet med klimatilpasning.
• Dagens nivå for flom- og skredforebygging økes til 450 mill.

Les hele innspillet til statsbudsjettet 2024, med detaljer for de enkelte postene.

Enkeltbrev sendt departementene:

• Finansdepartementet
• Klima- og miljødepartementet
• Kommunal- og distriksdepartementet
• Kunnskapsdepartementet
• Landbruks- og matdepartementet
• Nærings- og fiskeridepartementet
• Olje- og energidepartementet

Hør Naturviterpodden med seniorrådgiver Anne Martinussen i Miljødirektoratet og professor (UiB) Vigdis Vandvik: