Morten Wedege: Må finne balansen mellom bruk og vern

Han har både beskjeftiget seg med små sangfugler på Svalbard og elefanter i Afrika. Etter å ha opplevd de dramatiske klimaendringene på Svalbard har den nye forbundslederen et budskap: — Alle snakker om det grønne skiftet, men vi trenger et taktskifte nå!

Morten Wedege (46):

  • Ny forbundsleder i Naturviterne
  • Utdannet biolog fra NTNU og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)
  • Kommer fra Trondheim der han bor i dag

Morten Wedege, forbundsleder i Naturviterne


— Jeg ble litt overrasket da valgkomiteen ringte meg, jeg har jo vært ute av tillitsverv i Naturviterne i tre år nå, sier nyvalgt forbundsleder i Naturviterne, Morten Wedege, på telefon fra Trondheim.  Det er her han bor, og han er også født og oppvokst i trønderhovedstaden.  

— Trengte du lang betenkningstid før du takket ja?

— Ikke i forhold til om jeg hadde lyst, men om det lot seg kombinere med å fullføre noen oppgaver i den nåværende jobben.  Det lot seg ordne, så jeg sa ja ganske raskt.

Han stopper opp litt, og legger til.

— Det kjennes litt som å komme hjem, det er god følelse. Jeg er glad og ydmyk for tilliten som er vist meg. Nå må jeg legge meg i sæla for å gjøre meg tilliten verdig.

Wedege er opptatt av å finne balansen mellom bruk og vern av naturen. Som forbundsleder vil han synliggjøre at naturviterkompetanse er essensielt om vi skal klare det grønne skiftet.

Dramatiske erfaringer fra Svalbard

Morten Wedege på østkysten av Spitsbergen - snøskuter er et nødvendig framkomstmiddel på veiløse Svalbard

Morten Wedege på østkysten av Spitsbergen - snøskuter er et nødvendig framkomstmiddel på veiløse Svalbard.

Den nye forbundslederen har hatt flere verv i Naturviterne gjennom tidene. Han har vært tillitsvalgt for Naturviterne og Akademikerne i Miljødirektoratet, og har også vært styremedlem og leder for sektorstyre stat.

Siden oktober har Wedege jobbet som sekretariatsleder i et utvalg i Justis- og beredskapsdepartementet som skal se på sjøsikkerhet og beredskap i cruisenæringen. Før det bodde han på Svalbard i tre år der han jobbet som miljøvernsjef.

På Svalbard har temperaturen i gjennomsnitt steget med 5,6 grader siden 1961. Ingen andre steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn i Svalbard-regionen, temperaturøkningen er seks ganger høyere her enn den globale temperaturøkningen, ifølge Meteorologisk institutt.

— Det globale målet er å begrense temperaturøkningen med to grader, men her er den steget med langt over fem grader allerede, og det merkes. Jeg studerte biologi der på 90-tallet, og da jeg kom tilbake i 2018 for å jobbe som miljøvernsjef var naturen helt forandret. Fjorder som var islagt da jeg var student, er nå isfrie om vinteren. Det er skremmende.

Han forteller at han har sett hvordan klimaendringene påvirker dyr og planteliv, at alt henger sammen med alt. Når isen forsvinner, forsvinner livsgrunnlaget for selen, som igjen er maten for isbjørn.

— Hva kan du bruke disse erfaringene til?

— Svalbard er et varsko på hva vi kan vente lenger sør om vi ikke gjør noe med klimakrisen. Det er alltid godt å kunne vise til konkrete eksempler, ikke minst i møte med politikere og beslutningstakere. Alle snakker om det grønne skiftet, men det haster å gå fra ord til handling. Vi trenger et taktskifte, sier Wedege.

Fra liten sangfugl til elefanter i Afrika

GPS-merking av elefanter i Krüger National Park, Sør-Afrika

GPS-merking av elefanter i Krüger National Park, Sør-Afrika i 2004

Wedege har studert biologi ved NTNU i Trondheim og tok hovedfag der og ved Universitetssenteret på Svalbard. Hovedfagsoppgaven var om snøspurven, den eneste sangfuglen som hekker fast på Svalbard.

Noen år etterpå, fikk han bryne seg på lang større dyr og i en helt annen del av verden.

— I 2004 og 2005 hadde jeg en stilling i en avdeling for pattedyrforskning ved Universitet i Pretoria i Sør-Afrika gjennom Fredskorpset. Jeg var ofte i Krüger nasjonalpark der vi arbeidet med løver, sjiraffer og elefanter. Det var en biologs drøm.

— Hva drømte du om å bli da du var liten?

— Da jeg var liten gutt gikk det vel i politi og brannmann som hos så mange andre. Men i tidlig ungdom fikk jeg det for meg at drømmen måtte være å jobbe som fjelloppsynsmann på Dovrefjell. Jeg hadde lest om det og det virket veldig forlokkende. Det jeg ikke innså da, var hvor lite praktisk anlagt jeg er, og at jeg aldri ville egnet meg særlig godt ute i felten.

Natur er ikke alt – liker også slektsgransking

Barndommens molteparadis på Fosen

Barndommens molteparadis på Fosen

Naturinteressen har vært der siden han har liten. Han har en teori om at den virkelig ble vekket til live mens han satt i bæremeisen til moren når hun plukket multer. Somrene ble tilbrakt på Fosen i morens barndomshjem like ved vannkanten, som i dag er blitt hans sommerhus. Han tilbringer fortsatt store deler av somrene der, og kjenner en dragning mot det åpne kystlandskapet.

Som den gode naturviteren han er, så liker Wedege å være ute i naturen. Men ikke døgnet rundt, påpeker han. Han bor i Trondheim sammen med samboeren Kristoffer og liker godt bylivet også. Så gleder han seg til å bo en del i Oslo i pendlerleiligheten etter hvert som koronarestriksjonene letter.

Han har ellers et bredt interessefelt, og det går litt i bølger i hva han liker å beskjeftige seg med på fritiden. Akkurat nå er han dypt inne i slektsgransking.

— Det er artig å grave litt i fortida, lese i gamle kirkebøker.

— Hvor langt bak har du klart å grave deg?

— I noen av slektslinjene har jeg kommet meg helt tilbake til 1400-tallet Det er spennende å lete seg fram til forfedrene. Jeg understreker at jeg er opptatt av dokumentasjon og ønsker ikke å skryte på meg kjendisforfedre som for eksempel Harald Hårfagre, sier han og ler.

Høste av naturen på dens premisser

I tillegg til å være forbundsleder kommer han til å fullføre jobben som sekretariatsleder. Lysten og engasjementet gjør at han er positiv til at det skal gå bra, og er forberedt på at det kommer til å bli ekstra travelt framover.

— Naturviterne har et verdisyn som samsvarer med mitt eget. Jeg er opptatt av tillitsvalgtes rolle i det samfunnspolitiske systemet, og viktigheten av sterke fagforeninger. To ting jeg spesielt er opptatt av er tariff og medbestemmelse, sier Wedege, som gleder seg til å møte tillitsvalgte rundt om på arbeidsplassene.

Han er opptatt av å finne den gode balansen mellom det å ta vare på naturen og bruke den. Debatten kan fort bli litt enten-eller. Med naturviterkompetanse er det mulig å høste av naturen på dens premisser. Han håper å kunne synliggjøre hvor viktig naturviterkompetanse er, og at den må inn på alle nivå om vi skal klare det grønne skiftet.

Ønsker å få makthaverne med på grønt taktskifte

Svalbard har fortsatt spektakulære brefronter, men breene trekker seg tilbake og det blir færre fjorder med sjøis om vinteren på Svalbard

Svalbard har fortsatt spektakulære brefronter, men breene trekker seg tilbake og det blir færre fjorder med sjøis om vinteren på Svalbard.

— Mange snakker om det grønne skiftet og bærekraft, men har egentlig ikke kompetansen til å gjøre de riktige grepene. De som har den kompetansen hører naturlig hjemme hos oss, det ønsker jeg å synliggjøre. Vi har nær 7000 medlemmer, men det er langt flere som hører hjemme hos oss. I går snakket jeg med noen studenter, jeg ser fram til å jobbe mer ut mot dem.

Nå blir det ei travel tid fram mot Stortingsvalget, hvor det blir viktig å få makthaverne med på tankegangen om det grønne taktskiftet.

— Du har sett hvor langt det kan gå med klimaendringene på Svalbard. Spørsmålet er kanskje en klisje, men likevel: Har du håp om at vi skal få det til?

— Det spørsmålet har jeg fått mange ganger, spesielt av internasjonal presse da jeg jobbet som miljøvernsjef hos Sysselmannen på Svalbard. Det jeg pleier å si er at jeg er veldig bekymret, dersom vi ikke gjør noe. Men ja, det er håp om vi handler og det haster mer og mer.

Tett på Morten Wedege

Feltarbeid med snøspurv på Svalbard

Feltarbeid med snøspurv på Svalbard

Hva gjør deg glad?

— Jeg blir glad når noen røsker opp i fordommene mine og gjør de til skamme. Det kan for eks være i et møte med politikere fra et parti jeg har fordommer mot, så skjer det at en treffer dyktige og engasjerte mennesker. Det har jeg sansen for, når en møter seg selv litt i døra.

Hva gjør deg sint?

— Det at folk ignorer og fornekter kunnskap. Det er greit å være uenig i noe, men det må ligge kunnskap til grunn for argumentene og ikke være oppkonstruerte fakta. En ting er at det skjer i kommentarfeltene, men når det skjer hos maktmennesker blir jeg provosert.

Drømmeferie?

— Det er kanskje en klisje, men jeg har enda ikke vært på ferie i Lofoten, så det står øverst på ønskelista mi. Der er det utrolig vakkert!

Hva liker du å lese?  

— Jeg liker å lese om Europeisk middelalderhistorie. Nå har den interessen gått litt over i skjønnlitteratur også, det er mange gode historiske romaner.

Hva gjør du når du virkelig skal koble av?

— Da går jeg meg en skikkelig lang tur i Bymarka som ligger like i nærheten av der jeg bor. Så lytter jeg til fuglesang og kikker på det som er rundt meg. Jeg liker også å gå langs Nidelva som renner rett gjennom Trondheim.

Hva er du mest stolt av her i livet?

— Det er et vanskelig spørsmål å svare på, men kanskje det at jeg i en alder av 20 år flyttet til Svalbard for å studere, et sted jeg aldri hadde vært før. Jeg kom dit i januar da det var mørkt døgnet rundt, men jeg har aldri angret på det valget! Det har nok også formet mye av den jeg er og det jeg senere har gjort.

Tør du å avsløre din dårligste egenskap?

— Jeg har sikkert mange dårlige egenskaper. Jeg kan av og til være litt utålmodig og falle for fristelsen til å ta noen snarveier. Da er det viktig å minne meg selv på at gode resultater oppnås best når man har god og grundig kunnskap i bunnen.

Laster kommentarfelt ..