Neste mandag er det Stortingsvalg. Utfallet er fremdeles høyst usikkert, og avisene melder om "kaos på begge sider" - nærmest annenhver dag.
– Det som kjennetegner årets valg er at mange av sakene kommer i bakgrunnen og det er mye fokus på regjeringsspørsmålet. Det går på bekostning av de politiske sakene, sier valgforsker Anders Todal Jenssen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
De viktige sakene:
Tidlig på sommeren foretok Naturviterne en omfattende spørreundersøkelse blant medlemmene for å kartlegge hvilke partier og saker de mener er viktige i årets valgkamp. Over 2200 medlemmer svarte på undersøkelsen, og med en skala fra 1-5, der 5 er mest viktig, rangerte medlemmene ulike temaer. Klima, arealforvaltning og landbruk seilet dermed opp som de viktigste sakene i valgkampen.
– Ser man på karakteren 5, er klima på topp, men slår man sammen 4 og 5 (som man ofte gjør) er det arealforvaltning som scorer høyest blant våre medlemmer. Landbruk kommer på tredjeplass, forklarer politisk rådgiver i Naturviterne Trygve Ulset. Mens både Høyre og Arbeiderpartiet spiller på skatt og avgifter i valget, er det kun 7,8% av medlemmene som gir skatt og avgift verdien 5.
Marinbiologen: – Etterlyser mer kunnskapsbasert, langsiktig politikk!
En som håper at valget ikke bare blir grønt, men også "blått" er Pia Ve Dahlen (31). I tillegg til å være medlem i Naturviterne, er hun noe så uvanlig som frilans marinbiolog. Dahlens engasjement for de marine verdiene er mangfoldige: Nylig loset hun i havn storsuksessen Passion for Ocean festival på Vippa i Oslo, i tillegg å være underviser, fridykker, husbiolog hos Kystlotteriet og nettverksknytter.
Mer spesifikt:– I årets valg er jeg opptatt av havet. Det kommer kanskje ikke overraskende på, ler Dahlen.
– Jeg er opptatt av at vi skal få opp øynene; for den arktiske iskanten, for Førdefjorden, for konsekvensutredningen i Lofoten og for de påbegynte økosystemforandringene klimaendringene bringer med seg. Jeg var tilstede under Arendalsuka og ble helt sjokkert over hva enkelte politikere klarte å lire fra seg. Mangelen på kunnskap om viktige vedtak de er med på å stemme for/mot er skremmende, sier Dahlen.
Marinbiologen etterlyser mer kunnskapsbasert, langsiktig politikk. Kortsiktighet, enda så godt ment det er, kan rent miljømessig kan ha motsatt effekt.
– For eksempel er det å selge fiskekvotene til store, multinasjonale selskaper, dumping av giftstoffer, uvettig utbygging og oljevirksomhet i sårbare, artsrike og viktige gyteområder en veldig kortsiktig løsning. Ja, man får inn litt penger her og nå, men fiskebestandene og det enorme biologiske mangfoldet utenfor kyststripa vår er en ekstremt rik, fornybar ressurs og bør både vernes og være basis for økt verdiskaping i distriktene.
Frilanseren er glad for å se at miljø har kommet på dagsorden, både blant politikere og blant velgere.
|
foto: privat |
– Der har eksempelvis "plasthvalen" hjulpet til med å få folks øyne opp for forsøplingsproblematikken det siste året. Vi ser en kjempeøkning i antall folk som vil bidra. Organisasjoner som Hold Norge Rent og Kystlotteriet har nesten litt for mye å gjøre for tiden, og det har politikerne plukket opp. Enkelte av partiene er genuine i sine miljøsaker, og jevnt over ser vi (både blant velgere og politikere) en holdning om at vi ikke kan fortsette som før, sier Dahlen.
Naturviternes valgbarometer: To grønne vinnere
Blant medlemmene i Naturviterne er det to partier som troner helt øverst. Senterpartiet (Sp) med 30% av stemmene og Miljøpartiet de grønne (MDG) med 18% av stemmene.
– Sp og MDG har noen likheter, men det er også klare saker som skiller de to. Mens Sp gjerne vil kalle seg et grønt parti, er de også et næringsparti. De er for eksempel for oppdyrking av myr, noe som definitivt ikke er verken god politikk eller særlig klimavennlig i MDG. Mens begge er enige om jordvern. MDG på sin side er et blokkuavhengig bevaringsparti og et reelt alternativ på den helt grønne siden, for velgere som vil ha bevaring, sier politisk rådgiver Trygve Ulset.
MDG blokkuavhengighet gjør at de ikke trenger å ta så mange hensyn, men kan fokusere all deres politikk mot det som er bra for miljøet. Samtidig er de nok også det mest utskjelte partiet om man tråler kommentarfeltene.
Brytingen blant medlemmene i Naturviterne går gjerne på saker som "skal naturen brukes?", der Sp mener ja og MDG mener nei (dersom det går ut over biologisk mangfold). Her kommer sentrum-periferi-tematikken til syne. I distriktskommuner, der naturen ofte er en stor del av næringen, stemmer naturvitere Sp. I byer, der ressursnæring ikke er like tett på, stemmer naturvitere MDG, viser statistikken:
– I Oslo får MDG 30% og Sp bare 4%, mens i Nord-Trøndelag får Sp 55,4% og MDG 7,4%. Geografisk tilhørighet spiller altså en stor rolle for hva medlemmene stemmer, forklarer Ulset. Det er med andre ord et stort fellesfokus mot det grønne blant naturvitere.
Arealplanleggeren: – Vi må se på helheten!
Marte Berdahl (37) er arealplanlegger i Notodden kommune. Der har hun arbeidet siden 2008, og bor i nabokommunen Bø. I distriktet.
– I årets valg er jeg opptatt av miljø, bruk av arealer, vekst og forbruk. Disse tingene henger mye sammen, men jeg må innrømme at jeg synes det er litt vanskelig rent politisk å få oversikt over helheten, sier Berdahl.
Det er selvsagt viktig å ivareta velferdsstaten, slik at man får en trygg hverdag og god økonomi. Samtidig er forbruket vårt ekstremt og det slår seg ut i arealbruk.
– Slikt kan være vanskelig å plassere inn i en politisk debatt, sier Berdahl.
Selv bor hun i en liten kommune der vekst er et politisk ønske, noe som krever areal. Fortetting, som er ansett som det mest bærekraftige alternativet, er ikke alltid så lett på bygden.
– Det blir vanskelig å skille mellom hvordan man skal ivareta en god velferdsstat som samtidig er bærekraftig. De klarte det jo på 70-tallet, sier Berdahl undrende. Hun opplever at politikerne ikke tør belyse det store bildet som utspiller seg i distriktene.
Man blir ikke særlig populær som lokalpolitiker om man sier nei til vekst.
– Sånn er vår økonomi. Men hvorfor skal man vokse? Hva med familier som har bosatt seg i en bygd nettopp på grunn av kvalitetene bygden tilbyr. Så kommer det store kjøpesentre på den beste matjorden, bare for vekstens skyld, sier Berdahl.
Hva om hver bygd har en viss selvforsyning, og på den måten er bærekraftig, både sosialt, økonomisk, matmessig og arealmessig?
– Det hadde vært kjempeinteressant å snakke om.
– Har du bestemt deg for hvilket parti som skal få stemmen din?
– Ja, med et lite forbehold. Jeg må tenke litt mer gjennom hvor stemmen min monner best.
Sentrum-periferi
Både Høyre og Venstre har hatt store fall blant naturvitere. Høyre fra 10,2% i 2013 til 5,9% i år. Venstre fra 15,5% i 2013 til 6,3% i år.
Årsakene er ikke helt åpenbare, men sett i lys av partiene som har hatt oppgang (som er Sp og MDG), kan man anta at mange av Høyre-velgerne går til Sp. Mens flertallet av Venstre-velgerne trekkes til MDG.
– Man kan videre anta at også Sv har hatt lekkasje til MDG. Arbeiderpariet gjør det dårligere blant naturvitere enn i befolkningen generelt. Med rundt 28% oppslutning på landsbasis, har de 17,7% oppslutning blant naturvitere, observerer Ulset. Her det også verdt å merke seg at oppslutningen om Arbeiderpartiet er enda svakere blant de yngste. Ser vi på de under 40 år er oppslutningen om Arbeiderpartiet på knappe 12 prosent.
Sett i lys av at naturvitere har miljø, arealforbruk og landbruk som de tre mest populære sakene, kan det også forklare Arbeiderpartiets tilbakegang.
– Våre medlemmer opplever at Arbeiderpartiet ikke har fokus på miljø, og er stort sett enige med Høyre i sin miljøpolitikk. Høyre er for å opprettholde dagens skatteregime til oljenæringen, noe som ikke gir fordeler for starten på det grønne skiftet, noe våre medlemmer er opptatt av, sier Ulset.
Undersøkelsen viser at over 70% av medlemmene ønsker "...på ingen måte åpning for petroleumsvirksomhet i Lofoten". Også over 70% mener at Norge i "ganske stor grad" og i "veldig stor grad" må omstille seg for å nå klimamålene, fra fossil til grønne næringer, og er innstilt på et samfunn med lavere vekst.
Sentrum/periferi
Det er ikke bare blant naturvitere at sentrum/pereferi-tematikken er tydelig. Den er en av de mest omtalte temaene det siste året, også kalt by/land-spørsmålet. Tidligere handlet dette mer om den faktiske geografiske forskjellen mellom by og land, og politikken som sprang ut i fra det. Mens i dag har tematikken også fått en ideologisk dimensjon, der retorikken kommer til syne i "folk" eller "elite"-spørsmål.
– Der ser vi at MDGs klimapolitikk er ufølsom ovenfor distriktene, som er avhengige av privat bilbruk, og skaper en deling mellom det utbane og det perifere, sier professor Anders Todal Jenssen. Dette er likevel en sak han mener fikk mer oppmerksomhet tidlig på året, men som har forsvunnet noe i løpet av sommerens valgkampinnspurt.
– Klima, miljøpolitikk, distriktspolitikk og fordelingspolitikk har kokt ned til "hvor mange milliarder skatt", men ikke hva skatten skal brukes til, påpeker forskeren.
Landbruksrådgiveren: – Viktig å få frem nyansene!
Felles for de fleste naturvitere er at de er spredt ut over hele landet: Godt fordelt utover i forvaltningen, i stat, kommune og i det private, fra nord til sør.
I Lofoten, møter vi Gustav A. Karlsen (63). Han er daglig leder i Norsk Landbruksrådgiving Nordland, hvor rådgivingen handler primært om jord- og plantekultur i tillegg til næringsutvikling i naturbaserte næringer. Lokal mat er etterspurt, der småskalaproduksjon, utvikling av gårdsbruk og generell bygdeutvikling ofte er tema.
Lofoten er periferien, men samtidig en supermagnet for internasjonal og nasjonal turisme. Hvert år de siste tre årene har turistene økt med 25% hvert år. Slikt spiller inn når man skal snakke valg og politikk.
– De fleste som kommer til Lofoten kommer ikke hit for å sole seg, selv om det er stas. De kommer for å få naturopplevelser, noe som betyr ferdsel i utmark og i fjell og opplevelser på sjøen. Lofoten er en sårbar perle, men med små tilretteleggingstiltak kan flere mennesker få oppleve regionen som de vil, med mindre lokal ergrelse om slitasje og søppel, forklarer Karlsen.
Det er nemlig slik at 95% av Lofotens areal er privateid. For å unngå skilting med "forbudt", er det kanskje viktigere enn noen gang at politikken som drives lokalt gjøres i trå med det som faktisk skjer i distriktet. Blant annet driver landbruksnæringen og kommunen kartlegging av beiteområder, og 60% av øyene er så langt ferdig kartlagt.
– På den måten kan vi ha dyr i områder er det er godt beite, og turister i områder der det ikke er så godt beite - det blir én konflikt mindre, sier Karlsen.
Landbruksrådgiveren er glad for at miljø har fått økt fokus i årets valgkamp. Han ser på det som en holdning som modnes frem. I miljøsakene er det viktig å få frem nyanser, slik at politikken ikke blir svart-hvit.
– Vi hadde akkurat den diskusjonen i lunsjen her i går: Tenker folk nå rødt/blått? Ja, sier noen, de små partiene er så utydelig, og dess mer rød og blå vi blir, jo mer amerikanske blir vi. Derfor er det viktig at de små partiene bidrar med å få frem flere nyanser. De små partiene greier å vekte saker som de store partiene ikke engang trekker frem, mener Karlsen.
Studenten: – Savner fokus på forbruk!
– Det jeg kanskje har savnet, er fokus på forbruk. Men i en så bred Ap-Høyre oppslutning, med fokus på sikker vekst, føler jeg det blir slaktet. En mer ideologisk diskusjon rundt forbruk, uavhengig av de spesifikke miljøsakene, hadde vært bra, sier Jakob Cyvin. Han studerer master i naturgeografi ved UiO, og mener at det som kjennetegner årets valgkamp er fokus på lettfattelige, konkrete saker.
– Jeg blir frustrert over at Gahr Støre i lang tid blir kalt tåkefyrsten, fordi han ser ting fra flere vinkler. Er det noe jeg vil ha, er det en politisk leder som gjør nettopp det og som har den refleksjonsevnen, sier masterstudenten. I likhet med arealplanleggeren i Notodden kommune, kunne han tenke seg en valgkampsaker der man så på samfunnet som helhet og der forskning blir tatt inn i diskusjonene.
– Jeg skulle gjerne hatt et mer langsiktig perspektiv på politiske avgjørelser og visjoner: Hvordan skal Norge se ut om 20 eller 40år? Dette forsøkes fra noen parti når det kommer til miljøsaken, men arbeidstidsbetingelser privatisering av norske fellesgoder, feminisme, fri forskning og profitt på helse er eksempler på tema der kapitalen i seg selv vil lede an – i mange tilfeller i feil retning - og føre landet på feil kurs dersom vi som folk ikke fremmer partier med politisk langsiktighet som setter klare rammer.
– Det blir et spennende valg. Jeg håper på regjeringsskifte samme hva.
Knuser tall
– I 2013 var ikke de grønne med, så at de i år har gått opp målingene er bare sånn det skal være. I motsetning til i 2013 er de i år både etablert og utskjelt, sier TV2s tallknuser Terje Sørensen. Han er kjent som postbudet som ved de siste tre amerikanske presidentvalgene har klart å regne seg frem til rett kandidat før stemmene er ferdigtalt.
– Du hadde helt klart fått et flertall av MDG og Sp om Naturviterne var representative for Stortingsvalget. Er ikke det en fin overskrift da, spør Sørensen og ler.
– Men på landsbasis har ikke miljøsaken vært så dominerende, tross at de grønne er mer etablert. Det er mer snakk om oljeleting eller ikke-oljeleting, sier Sørensen, og mener at det gjør at andre grønne saker ikke kommer godt nok opp.
Under valgkampen sitter Sørensen tett på de ferskeste meningsmålingene. Han er overrasket over det lave engasjementet og valgdeltakelsen så langt.
– Vi ser ikke det store grasrotengasjementet som tidligere, med langt mindre folk på valgbodene enn før. Jeg tror folk føler at det ikke har blitt så store endringer under den sittende regjeringen. Folk kjenner seg ikke igjen i Støres utsagn, noe som virker demobiliserende for hans parti, og det tror jeg bremser entusiasmen. Folk flest er ikke arbeidsledig. Folk flest har ikke tom lommebok, sier Sørensen.
Når vi spør om det er noe som har overrasket tallknuseren under årets valgkamp, svarer han Frps innsats. Ikke i form av god politikk, men i form av å skjule manglende gjennomføringsevne og lovnader fra forrige valg. Det blir som med at oljeboringen overskygger andre grønne saker.
– På samme måte handler diskusjonen ikke om politikk, men om folk er for eller i mot Listhaug, sier Sørensen.
Godt valg
Om en uke får vi resultatene. Aftenposten lister opp i sin analyse 10 ulike utfall. Fem der de borgerlige mister flertall og fem der det fortsatt er borgerlig flertall. Over 400 000 personer har forhåndsstemt. Ap og Høyre er størst på meningsmålingene, og alle partiene har restriksjoner for hvem de vil samarbeide med.
– Naturviterne som fagforening og med et sterkt samfunnspolitisk engasjement, vil uansett valgutfall, fortsette å påvirke politisk på det som er viktig for oss. Arbeidsliv, nye jobber i det grønne skifte, forskning og utdanning, miljø, klima, arealforvaltning og klok kunnskapsbasert forvaltning av våre rike naturressurser på land og sjø. Det gjenstår å ønske medlemmene våre et godt, bærekraftig og grønt valg, sier forbundsleder Dagfinn Hatløy.