|
Lisbet Jære er frilansjournalist utdannet fra journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og skriver for blant annet Naturviterne. Hun har skrevet mye om miljø og klima, spesielt om forskning. |
Kristin Lund Austvik driver oppsyn under reinsdyrjakta i Vinstradalen i Oddal kommune. Hun vet ikke hvor reinen oppholder seg, men av erfaring vet hun at den alltid vil trekke mot vindene, og i dag betyr det mot nord. Det lir mot slutten av jaktsesongen. På denne turen møter hun på mange jegere som er ivrige etter å felle dyr. Reinen har nemlig stort sett holdt seg i Folldal, hvor jegerne ikke har fått jakte. I dag er det flere heldige jegere, de Austvik snakker med har skutt til sammen åtte rein.
— Da det ble åpnet for reinsjakt igjen i Norge var det litt sånn «fritt vilt». Det pågikk en del jakt uten tillatelse. Derfor ble det satt inn ekstra mye tilsyn under reinsdyrjakta sammenlignet med de andre.
Men nå er det ordnende forhold Austvik møter på. Hun driver tilsyn med to fjellområder for rein, det ene er Knutshø og det andre er Forollhogna. I hvert område er det rundt 1400, 1500 dyr. Nå er målet at bestanden skal vokse, og derfor er jaktkvoten på 300 dyr i Forollhogna, halvparten av hva den lå på i fjor.
Overnatter på buer i fjellet
Jaktsesongen har vart en måned, og Austvik har vært mye ute. I sol, regn, snø, oppover og nedoverbakker, på hardt fjell og i buskas, til sammen har hun lagt bak seg 300 km.
— Oppsynet pågår fra tidlig om morgen til sein kveld. I perioder så bor vi også på oppsynbuer i fjellet.
— Hvordan liker du det?
— Jeg er utrolig glad i det. Det er ikke telefonforbindelse heller, noe jeg synes er befriende. Da kobler jeg virkelig av, lever det enkle liv.
Austviks jobb er ellers veldig variert. Det kan være alt fra å jobbe med ulike prosjekter, som å fjerne edelgran, til fiskeoppsyn, og vask av fjellbuene. Hun liker variasjonen og friheten, ha muligheten til å jobbe på kontret en lørdag om det er dårlig vær, og heller ta fri en solskinnsmandag.
Blant favorittaktivitetene er strukturopptelling av reinen. Hun forklarer:
— Det er en slags vareopptelling av rein, en teller kalver, simler og bukker, og kommer tett innpå dem. Vi sørger for å gjemme oss på et område der vindretningen gjør at de ikke kjenner lukta av oss.
— Om våren følger vi med på kalving, det er utrolig spesielt å ta del i det. Det skjer så mye på våren, hele naturen våkner til liv etter vinteren. Da ligger vi i fjellet, hører på kaklingen av fjellrypene.
Jo mer ute – jo bedre å være ute
Austvik forteller hvor mye hun setter pris på det sosiale, og de trivelige folkene hun treffer på jobb ute.
Med en mastergrad i naturforvaltning og bachelor i friluftsliv har hun kommet på rett hylle.
— Hvor mye av jobben din er utendørs?
— Da jeg begynte var det estimert til 30-40 %, og det tror jeg stemmer. Det er mest i sommerhalvåret, og så kan jeg avspasere om vinteren.
— Men det er voldsomt mange møter også, sikkert minst 50 i løpet av året.
Når hun avspaserer så er det ikke uvanlig at hun tar turen ut igjen. Hun er utrolig glad i å være på fjelltur.
Det er fredag ettermiddag, men likevel må Austvik ut igjen. Elgjakta har akkurat begynt, noen har skutt en kalv, og hun må sjekke om den går innenfor kvoten eller ikke.
— Dess mer ute jeg er, jo mer glad i å være ute blir jeg. Alt er bedre ute, en får et mer avslappet forhold til det meste, og lærer seg å ta ting som de kommer, sier Austvik.