|
Lisbet Jære er frilansjournalist utdannet fra journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og skriver for blant annet Naturviterne. Hun har skrevet mye om miljø og klima, spesielt om forskning. |
Britt Godtlund har tatt seg en pust i bakken ved et rasteplassbord utenfor Nes kirke. Det hun kaller kontoret sitt står noen meter bortenfor, nærmere bestemt en bil som er foliert med «Viken Skog – kompetanse som lønner seg» og «Britt Godtlund, din lokale skogbruksleder».
— Jeg har for eksempel en kunde som eier skogen rett bak meg her, sier hun og peker inn i en gran- og furuskog like bak.
— Her inne er det et område som jeg har anbefalt skogeier å avvirke og deretter plante. Vi kan gå inn dit på befaring etterpå.
Tar kontakt med grunneierne
Typiske arbeidsoppgaver for en skogbruksleder er relasjonsbygging med skogeiere slik at innkjøp av tømmer og salg av tjenester kan gjennomføres til beste for både skogeier og Viken Skog. Det betyr mye planlegging og befaringer av både gammelskog og ungskog, og ikke minst veger og velteplasser. Finner hun egnede områder etter befaring, tar hun kontakt med grunneieren.
— Det dreier seg veldig mye om jordbruk her i området, så det å utnytte skogens ressurser har ikke så høy prioritet. Få har et bevisst forhold til skogverdiene sine, og mange tenker at det ikke er så mye å hente. Men jeg pleier å si: De fleste av oss plukker fortsatt opp 10-kroningen når den ligger på bakken, så det er vel bedre å tjene 80-100. 000 kroner på tømmer enn 0 kroner? Eller hva med 300.000?
I de aller fleste tilfeller hvor Britt tar kontakt er skogeier positiv. Kanskje takket være hennes, og kollega Yngves, iherdige arbeid med å dra på befaring, og kontakte skogeiere, så har de kommet på et nivå hvor det nå hogges opp mot tilveksten i Nes. Og det plantes ditto like mye.
Like glad i folk som i skog
— Hvor viktig var det for deg da du søkte på jobben at det innebar å være mye ute?
— Det er en viktig motivasjon, en slags hovedmotivasjon. Jeg har prøvd å ha jobber inne, det fungerer dårlig for meg.
— Men jeg er like glad i menneskene i skogbruket som selve skogen altså, det er viktig at du får med sier hun og ler. Hun tror hun tilbringer rundt halvparten av tida ute, unntatt på kaldeste vinteren.
Så har hun en liten yrkesskade. Det er litt sånn at en skog er ikke bare en skog, men mulige oppdrag. Uansett tid på døgnet. Så derfor er det ikke enkelt å koble av med en tur i skogen på fritida.
Har ikke gode arbeidsklær og bilen er kontor
Frisk luft, frihet, innimellom en kopp kaffe hos en grunneier eller en entreprenør. Men det er ikke bare gull og grønne skoger. Kontoret ligger mange mil unna, i Nannestad, det er derfor det er bilen som i praksis er kontoret.
— Det er store avstander, og jeg kan ikke dra på kontoret for å skifte klær eller ta matpakka. Så bilen er kantine, kontor, garderobe, møterom, lagerplass, tørkerom, pauserom. Det er den store ulempen med denne jobben. Jeg skulle gjerne hatt et krypinn som lå nærmere.
Denne høstdagen i september, er det rundt 10 grader og oppholdsvær. Hun er godt kledd i ull fra topp til tå.
— Vi har forsøkt å få arbeidsklær i ull, men det får vi ikke. Vi har arbeidsklær, men for meg er de mer som profileringsklær, for eksempel ei helårsjakke som ikke er foret eller vanntett, og som fungerer best når det er 12 grader og oppholdsvær. Klærne vi jentene har fått er også herreklær. Jeg sa: Enten så kjøper jeg ei bukse som passer kroppen min eller så spanderer Viken fettsuging på meg, sier Godtlund. De tok poenget!
Noe av det beste: Møte trivelige folk
Nå skal Godtlund til et felt der de holder på å avstandsregulere. Lyden av ryddesager som durer og går høres i det fjerne, og skogen er så tett at det er vanskelig å se hvor skogsarbeiderne holder til. I det hele tatt vanskelig å trenge seg gjennom buskaset. Så får de øye på henne, og stopper saga.
— Så trivelig at du kom Britt, sier Øystein Jensen. Han og Gunnar Antonsen driver egne foretak og jobber stort sett for Godtlund, med skogkultur og diverse manuelt arbeid. Godtlund tar fram ei lang stang på 3,99 meter for å telle gjenstående trær per dekar.
— Dette er noe av det beste med jobben, komme ut og møte folk som Gunnar og Øystein. Prate skogbruk og løse litt lokale verdensproblemer. Vi er mye aleine, både entreprenørene og jeg, så vi blir glade hvis matpakka kan etes i lag med noen, sier Godtlund.
Og så setter de seg ned på bakken, mellom felte trær og trær som skal vokse seg store og bli til framtidstømmer, ja kanskje kommer det en dag til å havne i et fjernt land bortenfor alle blåner.
