Varsler høy omstillingshastighet i alle næringer

Til tross for at automatiseringen treffer bredt vil det være et stort behov for akademikere i framtiden, ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet på oppdrag fra Akademikerne.

 

 

Vi står overfor de største endringene siden den industrielle revolusjon, er det mange som mener om en nær framtid i arbeidsmarkedet. Hele 33 prosent av arbeidsplassene i Norge står i fare for å bli automatisert i løpet av de neste par tiår, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det vil si at over 850 000 arbeidende mennesker er i ferd med å erstattes av ny teknologi.

Automatiseringen vil øke produktiviteten i Norge, men kan også skape problemer når arbeidende mennesker erstattes av roboter.

– Dette vil kunne påvirke naturvitere på mange måter. Digitaliseringen og automatiseringen bringer med seg både utfordringer og muligheter, og Naturviterne følger nøye med på utviklingen, sier Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder i Naturviterne. 

​Akademikeroppturen fortsetter

Akademikere med minst fire års utdanning fra høyskole eller universitet kan imidlertid senke skuldrene litt, om vi legger vår lit til Samfunnsøkonomisk analyses rapport, Framtidens behov for akademikere (2017), som er utarbeidet på oppdrag fra hovedorganisasjonen Akademikerne.

For akademikere ser vi andre utviklingstrekk som trekker motsatt vei

– Ny teknologi rammer rutinearbeid innenfor alle utdanningsnivåer, også akademikere. Men for akademikere ser vi andre utviklingstrekk som trekker motsatt vei, sier Rolf Røtnes, daglig leder og fagdirektør i Samfunnsøkonomisk analyse og en av forfatterne bak rapporten.

Rolf Røtnes, daglig leder og fagdirektør i samfunnsøkonomisk analyse, varsler omstillinger, men forsikrer om at akademikere ser ut til å være sterkt ønsket i framtiden.

Fra år 2000 til 2015 økte andelen akademikere i arbeidsmarkedet fra 5,7 til 10,4 prosent, samtidig som det totale antallet sysselsatte også økte med 14 prosent. Dermed var det 138 000 flere akademikere på norske arbeidsplasser i 2015 enn ved årtusenskiftet. Denne utviklingen vil fortsette, ifølge SSB og Samfunnsøkonomisk analyses spåkuler.

– Det blir høy omstillingshastighet i alle næringer, sier Røtnes.

– Nye utfordringer øker akademikerbehovet

Rapporten trekker frem en rekke utfordringer som krever akademisk kompetanse i framtiden. Et endret klima vil gi et større behov for klimatilpasning, noe som krever ingeniører. Det gjelder i aller største grad også naturvitere (red.anm.). Større produksjon av fornybar energi er beregnet til å i stor grad erstatte de akademiske arbeidsplassene som forsvinner fra en nedadgående petroleumsindustri. Økt urbanisering krever flere ingeniører, men også byplanleggere og landskapsarkitekter, i tillegg til at urbaniseringen krever mer kunnskapsbasert tjenesteyting.

Teknologisk utvikling og innfasing av mer teknologi drevet av akademikere fører til at vi trenger mer akademisk problemløsende kompetanse, noe som ifølge Samfunnsøkonomisk analyse vil ha stor innvirkning på etterspørselen innad i næringene.

Dette er elementer som ifølge rapporten fører til et større behov for akademikere i framtiden, parallelt med at teknologiutviklingen gjør sitt innhogg.

Norges sammenpressede lønnssystem, der akademikere tjener forholdsvis lite og arbeidstakere med lav utdanning forholdsvis mye sammenlignet med andre land, bidrar også til at norske akademikerne er konkurransedyktige utover Norges landegrenser mens manuell arbeidskraft er lønnsomt å automatisere.

Med lavere arbeidsinnvandring blir arbeidsoppgavene dyrere og automatiseringen øker.

– Derfor er arbeidsinnvandringen en viktig komponent i modellen. Relativt lave lønninger blant akademikere i Norge gjør at arbeidsinnvandringen først og fremst treffer innenfor arbeid med lave krav til formell utdanning. Da øker konkurransen, og lønnsveksten bremses ned. Med lavere arbeidsinnvandring blir arbeidsoppgavene dyrere og automatiseringen øker, forklarer Røtnes.

Behovet for akademikere vil vokse jevnt og trutt til nesten 450 000 ansatte i 2035, ifølge Samfunnsøkonomisk analyses nye rapport. SSB har gjort et mer forsiktig estimat for akademikerbehovet på 350 000 ansatte i en rapport fra i fjor. Forskjellen ligger i at Samfunnsøkonomisk analyse legger til grunn lavere arbeidsinnvandring, lavere sysselsetning, økt bruk av ny teknologi og et mer klimavennlig næringsliv i sin analyse.

– Prognosene er feil

En som ikke har tro på prognoser innenfor dette temaet er Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Mens jeg ikke tror på de nøyaktige prognosene, er det helt klart at utviklingen går i den retningen. Du kan løpe, men du kan ikke gjemme deg. Omstilling hos mennesker tar imidlertid tid. Det er vi som løper foran og styrer teknologien, men vår evne til å oppdatere oss på kunnskap begrenser hastigheten. Teknologien er altså der, men vi mennesker er drivankeret, på godt og vondt, og de store spørsmålene er når den blir tatt i bruk og i hvor stor utstrekning, sier Andreassen.

Professor Tor W. Andreassen ved NHH mener teknologiutviklingen har gått raskere enn vårt ønske om og vilje til å ta i bruk teknologien.

Datamaskiner som beslutter

De med kognitive vurderingsoppgaver som gjør beslutninger sitter heller ikke trygt i framtiden, om vi skal tro professoren.

– Psykologen og nobelprisvinneren i økonomi, Daniel Kahneman, introduserte i boken Thinking, Fast and Slow begrepene system 1- og system 2-tenking, der førstnevnte er basert på nedarvede elementer som «magefølelse» og sistnevnte er den analytiske tenkingen. En datamaskin kan redusere omfanget av system 1-tenking i beslutninger. I dag kan datamaskiner lære nye ting gjennom en naturlig læreprosess, og er ikke frosset i tid som før, forklarer Andreassen.

Dette er et resultat av at teknologiutviklingen har gått raskt. Veldig raskt. Mobiltelefonen din har mer datakraft enn datamaskinen som ble brukt til å sette Neil Armstrong på månen, og datakraften dobles fremdeles hver 18. måned.

En professor kan være relevant gjennom en lengre karriere.

– Foreløpig er teknologien ufullstendig når det gjelder skjønnsmessige vurderinger, empati og mellommenneskelig rådgivning, slik at kunstnere, helsevesenet og trenere av idrettslag er beskyttet. I en rekke andre yrker er det i utgangspunktet snakk om å supplere med ny teknologi, slik at yrkene er relativt trygge. For eksempel kan en datamaskin utføre føflekkanalyser og gi raskere prognose eller raskt pløye gjennom litteraturen. En professor kan bruke mindre tid på å lese artikler ved at en datamaskin kan gi resymeer av den siste forskningen. Professorene kan dermed holde seg à jour og være relevante gjennom en lengre karriere, sier Andreassen.

– Det lønner seg å automatisere akademikere

Andreassen er ikke uenig i Samfunnsøkonomisk analyses analyse om at det er de yrkene med lave krav til utdanning som er mest utsatt fordi de får forholdsvis høy lønn i Norge, men understreker at det lønner seg å automatisere også akademikere.

– Det som er bildet nå i store deler av verden er at kapital er tilnærmet gratis. I Norge ligger renten på en eller to prosent, og den er negativ i Sverige. Kapital er relativt billigere enn arbeidskraft. På bedriftsplan og i hodet til en leder er det lurt å erstatte arbeidskraft med kapital for å komme ned på en lavere kostnadskurve for å være konkurransedyktig. I dag er det en rekke ledere som ønsker vekst uten ansettelse. Da spør de seg selv: kan denne oppgaven automatiseres? Om nei, kan vi kjøpe tjenesten fra markedet? Kan vi få en frilanser til å utføre oppgaven? Siste valg er med andre ord å ansette noen, forklarer Andreassen.

Andreassen skiller mellom to bruksområder for teknologien. Ifølge professoren er vi i Norge tilnærmet verdensmestere på å ta i bruk teknologi på produksjons- og oppstrømssiden, for å redusere kostnadene eller høyne kvaliteten. Men dette er i ferd med å endre seg, og nedsrømssiden, altså den ytre fasaden mot markedet, har blitt viktigere når det gjelder automatisering.

– Jeg merker at bedriftene begynner å titte nedover mot markedet for å skape teknologi som skaper verdier for kundene, i stedet for å bare konsentrere seg om å kutte kostnader. Det er også her det er mest å hente ifølge forskningen, men dette er mer uutforsket sier Andreassen.

Her skjer det ifølge professoren en revolusjon gjennom kunstig intelligens, for eksempel innen talegjenkjenning.

– Talegjenkjenningstjenester som Google Home, Alexa og Siri har enormt potensiale og er forbausende avansert og på full fart inn i varehandelen og kundeservicesentre.

Skogbruket er i ferd med å møte ny teknologi, igjen

Skogbruket er en bransje som har blitt effektivisert gjennom industrialisering og ny teknologi i flere omganger, og er igjen gjenstand for ny teknologi som kan gjøre store endringer i hvordan selskapene driver. Ny teknologi innen fjernmåling åpner nemlig for å detaljert kartlegge skogen og skogens egenskaper fra lufta ved hjelp av ulike sensorer.

Å kartlegge skogen kan ta kortere tid i framtiden. (Illustrasjon)

LiDAR
Terrenget skannes med 20 000 til 300 000 pulser per sekund. En sensor og en datamaskin i flyet registrerer laserstrålene som reflekteres, og tiden det tok gjør det mulig å angi høydeforskjeller. Resultatet er en tredimensjonal punktsky.

Tidsregistreringene kombinert med avansert navigasjonsutstyr brukes til å tegne et 3D-bilde av landskapet med trekroner, vegetasjonen i feltsjiktet og bakken.

Multispektrale og hyperspektrale data
Et såkalt multispektralt eller hyperspektralt kamera er i prinsippet et kamera som kan observere et bredt spekter av bølgelengder, og detekterer både reflektert og egenprodusert strålingsenergi fra objekter. Det gjør at vi kan tolke stoffers kjemiske struktur og gjenkjenne de ulike kjemiske signaturene. Hyperspektrale data er uttrykket som brukes når spekteret når dataen inneholder observasjoner i over ti opptakskanaler av de elektromagnetiske bølgelengdene

Med multispektrale eller hyperspektrale data kan man identifisere skogens alder, treslag og sykdommer.

Maskinlæring

Algoritmer som gjør programvaren i stand til å endre adferd ut ifra empiriske data. 

Dyp læring

En teknikk for å implementere maskinlæring. Dyp læring åpner for mer avansert læring med såkalte nevrale nettverk. 

I dag brukes lasermåling og flyfoto i kartleggingen av skog, men potensialet fremdeles er stort om vi skal tro Nils Erik Jørgensen, som er medlem i Naturviterne, har en mastergrad i skogbruk og er en av to gründere av TerraNor som selger kurs- og konsulenttjenester innen bildebehandling og kartanalyse.

– I skogbruket er det et stort potensial til å øke inntekten betydelig ved å redusere kostnadene og få en mer detaljert kartlegging av skogen. Dagens kartlegging er i stor grad basert på manuelt arbeid, men i nær framtid vil man kunne lage mer detaljerte bestandskart med mer nøyaktig beskrivelse av volum, treslag og kvalitet, sier Jørgensen.

Potensialet ligger ifølge Jørgensen både i å bruke flere typer sensorer i datainnsamlingen og analysere og behandle dataene digitalt. Lasertakstene er et skritt i riktig regning, men dette krever innhenting av mye feltdata. Han er klar på at gevinsten er stor dersom man tar den nye teknologien i bruk. Han sikter til maskinlæring, dyp læring, multispektrale og hyperspektrale data og bedre analyser. 

– For lite digital lederkompetanse

– Det er mye kompetanse på grunnplan hos bedriftene. På Brandbu ble det utdannet en rekke bachelorkandidater i skog med solid GIS- og databasekompetanse fra 1990 og frem til skolen ble nedlagt. Det er interessant å se hvordan de tidligere studentene har fått gode stillinger i planleggingsbedrifter og private selskap både i og utenfor skogbransjen. Men ledelsen i mange bedrifter mangler kompetanse til å utnytte de nye digitale verktøyene som ledelsesverktøy. De vet rett og slett ikke hva de skal spørre om, eller hva som er mulig å gjøre, sier Jørgensen.

På Brandbu ble de i perioden fra 1990 frem til skolen ble nedlagt, utdannet en rekke bachelor kandidater i skog med solid GIS og database kompetanse. Det er interessant å se hvordan de tidligere studentene har fått gode stillinger i planleggingsbedrifter og private selskap både i skog og utenfor skog.  

Han er enig i at en rekke arbeidsoppgaver blir overflødig i møte med den nye teknologien, men tror likevel ikke naturvitere behøver å bekymre seg for å miste arbeidsplassene sine så lenge man følger med i utviklingen.

En naturviter som kan GIS og fjernmåling vil være ettertraktet framover.

– Det er og kommer til å være et stort behov for naturvitere som bruker et par uker i året på å lære seg nye ting. Å lære noe nytt jevnt og trutt må man venne seg til i møte med teknologiutviklingen framover. Dessuten er det gøy å lære noe nytt samtidig som man sikrer arbeidsplassen sin, sier Jørgensen, som er klar på at en naturviter som kan GIS og fjernmåling vil være ettertraktet framover.

– Flere naturvitere som har lært seg GIS, databaser og bildebehandling har fått nye og interessante jobber i Statens vegvesen, Kartverket, kommuner, fylkeskommuner og private bedrifter. Å kunne mye om natur samtidig som man kan moderne verktøy vil alltid være en solid basis for å få seg jobb, sier Jørgensen.

– Naturvitere er godt rustet for framtiden

Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder i Naturviterne, er enig i at det er viktig å holde seg oppdatert.

– Våre medlemmer må være oppdatert på både ny teknologi og måten vi bruker tilgjengelige naturressurser på, sier Hatløy.

Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder i Naturviterne, mener helhetlig kompetanse, kompetanse om bærekraft og for eksempel sirkulærøkonomi blir viktig framover.

Samtidig understreker han at han er optimistisk på vegne av behovet for naturvitenskapelig og biologisk kompetanse i framtiden. Parallelt med automatisering og ny teknologi må samfunnsutviklingen skje på lag med naturen og dens tålegrenser, og det grønne skifte er like mye et holdnings- og tankeskifte som et handlings- og teknologiskifte, mener Hatløy.

– Humankapitalen blir fortsatt viktig, og behovet for skjønnsmessige vurderinger vil vare. Her er naturviterkompetansen sentral, og våre medlemmer er godt rustet til omstilling og nytenkning, sier Hatløy.

Mange naturviteryrker er lite utsatt

I følgende naturviteryrkene sitter du godt skjermet for datamaskinbasert automatisering en stund til, ifølge SSB (2015) – sannsynlighet for at yrket er utsatt for datamaskinbasert automatisering i parantes:

  • Lektorer mv. (videregående skole) (0,8 %)

  • Sivilagronomer mv. (1,2 %)

  • Forsknings- og utviklingsledere (1,8 %)

  • Sivilingeniører, miljøteknikk (1,8 %)

  • Miljøvernrådgivere (2,5 %)

  • Sivilingeniører, industri og produksjon (2,9 %)

  • Universitets- og høyskolelektorer/-lærere (3,2 %)

  • Jurister og advokater (3,5 %)

  • Veterinærer (3,8 %)

  • Landskapsarkitekter (4,5 %)

  • Ledere i skogbruk, gartnerier mv. (4,7 %)

  • Ledere innen akvakultur (4,7 %)

  • Kjemikere (6,1 %)

  • Arealplanleggere (13,0)

  • Sivilingeniører, maskin- og marinteknikk (13,2 %)

  • Matematikere, statistikere mv. (14,8 %)

  • Arbeidsleder, bergfag (17,0 %)

  • Fysikere og astronomer (19,0 %)

  • Kjemiingeniører (24,0 %)

  • Geologer og geofysikere (32,2 %)

Som medlem i Naturviterne har du mulighet til å delta på kurs, konferanser og foredrag for å holde deg oppdatert på fag og arbeidsliv. 

Gå til Naturviternes aktivitetskalender »

Laster kommentarfelt ..