Fjoråret ble et bra år for naturviteres lommebok

Lønnsøkningen for Naturviternes medlemmer var 3,7 % i 2018. Men hva betyr egentlig lønn? Tre medlemmer fra det langstrakte land reflekterer over alt fra personlig økonomi, til lokale lønnsforhandlinger og kjønn og lønn.

— Det er gledelig å se at våre tillitsvalgte over hele landet klarer å oppnå såpass gode resultater på vegne av medlemmene våre, godt over gjennomsnittet i Norge for øvrig, skriver i Kim Viggo Weiby i Naturviternes tariffutvalg i rapporten «Lønnsstatistikk 2018 - Den årlige lønnsundersøkelsen blant medlemmer i Naturviterne». Han viser til at den gjennomsnittlige lønnsøkningen for nordmenn mellom 2017 og 2018 var 2,8 %, mens i Naturviterne lå den på 3,7 %.

Et godt lønnsoppgjør for Naturviterne

FAKTA: Lønnsstatistikk 2018

Rapporten med lønnsstatistikken som ble lansert 13. mars i forbindelse med Naturviternes tariffkonferanse, og bygger på en lønnsundersøkelsen 4300 yrkesaktive medlemmer fikk tilsendt i desember 2018. 78 % har svart på undersøkelsen. Det er svært viktig at flest mulig av medlemmene svarer på undersøkelsen, fordi den er det viktigste kortet for lønnsforhandlinger.

Lønnsstatisikken publiseres hvert år og avslører det meste om lønnsutvikling for Naturviternes medlemmer, blant annet gjennomsnittlig lønn etter stilling, hvor en bor og utdanningsnivå.

Og her er hovedtallene:

 


 

 

Lønnsøkningen på 3,7 % i 2018 var langt bedre enn i 2017 med 2,7 %. Året før, i 2016, var lønnsøkningen 3,3 %. Kommunal sektor har hatt en god utvikling i senere tid, men var den sektoren som fikk minst i 2018 med en økning på 2,95 %. For statsansatte lå den på 3,5 %, men den store vinneren i 2018 var privat sektor med et lønnshopp på 5,4 %.

 

Fikk 100 000 i nybegynnerlønn

Svein Stuen

Svein Stuen, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland, snakker gjerne rundt det om hva lønn betyr. Men først vil han, fra kontoret sitt med panoramautsikt til havna i Bodø, fortelle hva det var som fikk en bondesønn fra Innset i Sør-Trøndelag til å ta turen nordover.

— Jeg var blant de første som gikk ut fra Ås som naturforvalter, i 1982. På den tiden visste ikke folk hva naturforvaltere gjorde, så det var ikke så enkelt å få jobb. Men jobbmarkedet var bedre dess lenger nord en dro.

Den første stillingen han fikk som nyutdannet var jordbruksagronom i Vadsø kommune i Finnmark.

— Husker du hvor mye du fikk på den første lønnslippen?

— Jeg husker ikke eksakt, men mye var det ikke, kanskje rundt 100 000 kroner. Men kostnadene var også helt andre da, jeg var fornøyd den gang.

Det han først og fremst minnes var at det var fantastisk moro å være nyutdannet og jobbe i Finnmark, det var et ungt og dynamisk miljø med mange innflyttere.

Inntrykket hans er at kjøpekraften har gått mye opp siden han var ferdigutdannet. — En har det nå greit når en jobber i staten, synes han.

 

Lønn er en måte å bli verdsatt på

Stuen reflekterer over at det er mye som spiller inn på personlig økonomi utover hvor mye penger som kommer inn på lønnskontoen hver måned; som alt i fra hvordan markedet var da han kjøpte og solgte hus, til når en får barn.

— Det som gir livet en verdi er en meningsfylt jobb som en trives med, og gode kolleger. Lønn er selvsagt viktig, men lønn er så mye mer enn de pengene en får på konto hver måned. Lønnen må være på et slikt nivå at en føler seg verdsatt av arbeidsgiver, sier Stuen og ser utover den fine utsikta. Og apropos, utsikt og kontorlokaler betyr også mye. Men nå er de i ferd med å miste den, de skal bytte lokaler og i framtida blir det kontorlandskap for de ansatte i Statens hus i Nordland.

Stuen er redd arbeidsforholdene vil bli dårligere, og at staten til syvende og sist ikke vil spare penger på det. 

 

Staten må bli konkurransedyktig

Nordland, fylket der Svein Stuen jobber, er for øvrig det fylket der statsansatte tjener minst. Gjennomsnittslønnen for statsansatte i Nordland er kr 575 000 i året, det er kr 156 000 mindre enn i Oslo hvor statsansatte tjener mest.

Personlig er han likevel godt fornøyd med lønnen han får. Men minner staten på at den må passe på slik at den ikke sakker akterut. Han har erfart at flere kompetente medarbeidere har forlatt Fylkesmannen til fordel for steder der de får bedre betalt.

— I Nordland har vi mange små kommuner, de sliter med å få tak i folk med kunnskap og kompetanse. Da er det desto viktigere at det på regionalt nivå sitter folk med kompetanse som kan gi veiledning til kommunene. Staten må ha konkurransedyktig lønn og arbeidsforhold.

 

— Avgjørende med bedre lønnsøkning i staten

Roger Matberg Spesialrådgiver, Naturviterne Økt lønn til statsansatte er en av kjepphestene til spesialrådgiver i Naturviterne, Roger Matberg, som har ansvar for statlig sektor.

— Det er avgjørende at staten får en bedre lønnsutvikling, og det bør skje kjapt. Det handler om hvordan en verdsetter kompetanse, og staten står i fare for å miste folk både til privat og kommunal sektor, sier Matberg.

Han tror den nye tariffavtalen, som Akademikerne forhandlet fram i 2016 med lokale lønnsforhandlinger for medlemmene på lik linje med kommunen og privat sektor, vil rette på dette. Fjorårets oppgjør, med 3,5 % økning, ser han på som et tegn at det går i riktig retning.

— 2018 var det første året der vi for fullt fikk testet ut dette. Det ble satt av 2,8 % til de lokale forhandlingene, så økningen ble mer enn medlemmene kunne forvente. Selv om det har vært mye å sette seg inn i for tillitsvalgte med ny tariffavtale så har vi fått gode tilbakemeldinger på at det fungerer bra, forteller Matberg.

 

Lønn er ikke det som opptar naturvitere mest

Tone Høysæter

Men hvor opptatt er egentlig den gjennomsnittlige naturviter av lønn? Det har Tone Høysæter, som jobber som overingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, undret litt over.

— Inntrykket mitt er at svært mange naturvitere, inkludert meg selv, ikke er særlig lønnsfokusert. Mange av oss er vel litt idealistiske i utgangspunktet, og opptatt av grønne verdier. Men ved å være organisert og tillitsvalgt så lærer en at en også bør tenke på lønn, sier Høysæter.

Også hun har sin utdanning fra Ås (NMBU), og ble ferdig utdannet i 1994. Oslo kommune har vært hennes arbeidsplass siden 1997. Hun forteller at hennes erfaring fra kommunen er at det er vanskelig å oppnå høyere lønn i samme stilling, som de første årene da hun jobbet som førstekonsulent. Den enkleste måten å få lønnsøkning på er å bytte jobb, det kan også være internt.

Som tidligere tillitsvalgt har hun vært med på lønnsforhandlinger.

— Det er viktig at folk skjønner at under lønnsforhandlinger så har de på seg en annen hatt. Det kan jo oppstå uenigheter, og føles ukomfortabelt. Jeg har til tider synts at vi bruker vel mye tid og energi på lokale lønnsforhandlinger. De større løftene skjer på andre arenaer.

 

Kjønn og lønn

Høysæter har merket at selv om en i utgangspunktet ikke er så opptatt av lønn, så kan en fort bli det dersom lønnen oppfattes urettferdig og andre med samme kompetanse får bedre betalt.

— Før ble det som het administrative vedtak, det at arbeidsgiver har mulighet til å sette opp lønnen utenom forhandlinger dersom for eksempel en ansatt truer å gå til en annen arbeidsgiver, mye brukt i Oslo kommune. Det er problematisk fordi det blir veldig personstyrt, og hos oss har det ført til at noen avdelinger får bedre betalt.

I den avdelingen hun tenker på hvor dette med administrative vedtak ble mest brukt, jobbet det først og fremst menn. Hun tror ikke det er tilfeldig. 

— Menn er litt tøffere i forhandlinger, og flinkere til å argumentere for at de fortjener økning. Utad virker de også for å være mer opptatt av det.

Så hva er mekanismene her? En kombinasjon av mange ting tror hun; både arv, miljø og oppdragelse. Kjønn og lønn er komplekse saker.

Hun sammenligner seg med mannen sin, også han er utdannet fra Ås. De første årene var det hun som tjente mest, men etter at de fikk barn har han gått forbi henne.

— Det har med hvilke valg en gjør opp gjennom livet. Vi kvinner, inkludert meg selv, trekker oss litt ut fordi det blir for hektisk med jobb og familie, og så skal en helst ha igjen litt tid til seg selv også. Mens mannen min har hatt mer overskudd til å kaste seg ut i nye jobbutfordringer.

 

Nesten ikke forskjeller i lønn blant Naturviternes kvinner og menn

Høysæter tror likevel kjønnsforskjellene er i ferd med å flates ut. Hun jobber i et mannsdominert miljø, men bare i løpet av de siste årene har det blitt langt flere kvinner i lederposisjoner.

Så hvordan ser kjønnsforskjellene ut i Naturviterne, i følge lønnsstatistikken for 2018?

Ole Jakob Knudsen I Naturviterne er gjennomsnittslønnen for kvinner kr 602 000, mens mennene tjener kr 642 000. Ole Jakob Knudsen, assisterende generalsekretær i Naturviterne, har tatt en nærmere kikk på tallene.

Lønnsforskjellen mellom kjønn kan stort sett forklares med at Naturviternes mannlige medlemmer har lengre ansiennitet. Menn er i snitt ferdigutdannet i 1995, mens kvinnene er det i 2001.

— Lønnsøkningen i disse seks årene, altså de årene menn har jobbet lengre enn kvinner, tilsvarer en reallønnsvekst på kr 36 180. Så kvinner ender opp med å tjene 99,28 % av menn, forteller Knudsen.

Han har også sammenlignet sektorene. Menn tjener mer enn kvinner i privat sektor. Mens i det offentlige ligger de kvinnelige medlemmene i Naturviternes lønnsstatisikk faktisk noe over mennenes lønn, når en korrigerer for alder.

 

Lønnsvinner: Privat sektor med 5,4 % økning

Ingvild Irgens-Jensen Advokatfullmektig, Naturviterne Da tallene for den gode utviklingen i privat sektor kom med 5,4 % lønnsøkning, innrømmer advokatfullmektig i Naturviterne og rådgiver for privat sektor, Ingvild Irgens-Jensen, at hun ble litt overrasket.

— En del av forklaringen kan ligge i at det er bedre tider, som i konsulentbransjen og oljesektoren, sier Irgens-Jensen.

Mens det for noen år tilbake ikke var uvanlig med høye lønnsoppgjør i privat sektor på linje med oppgjøret i 2018, har den i de siste årene dempet seg.

— Våre medlemmer er nok under gjennomsnittet opptatt av lønn. Men de har høyaktuell kompetanse, ikke minst i dag med det grønne skiftet. Dette bør også gjenspeiles i lønningene mener Irgens-Jensen.

 

"Arbeidstaker skal tilbys lønnssamtale"

Mange av medlemmene trenger å bli fortalt at de kan kreve en lønnssamtale. Hun viser til Naturviternes tariffpolitiske plattform der det står: «Arbeidstaker skal tilbys lønnssamtale, der vedkommende får anledning til å diskutere lønnsspørsmål og lønnsutviklingsmuligheter med sin nærmeste overordnede.»

— Det er nok ikke så ofte at arbeidsgiver tilbyr lønnssamtale, så lønnsmottakerne må be om det. Mange synes det er ubehagelig å be om det, men det har en ingen ting å tape på.

At annet viktig punkt hun viser til fra tariffpolitisk plattform, er at de tillitsvalgte skal være med å utforme en lokal lønnspolitikk.

— Kriteriene for lønnsfastsettelse bør drøftes hvert år med de tillitsvalgte, og bør sendes ut til de ansatte i god tid før lønnsoppgjøret slik at de vet hva arbeidsgiver legger vekt på når lønnen skal fastsettes.

 

62 % lønnsøkning på 15 år

Svein Ekanger

Så til slutt et besøk til ett av medlemmene i privat sektor, til skogdekte Kongsberg hvor Svein Ekanger i Viken Skog SA jobber med verdsetting av skog. Slik som Stuen og Høysæter har han utdanningen sin fra Ås. Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke, og fungerer som et mellomledd mellom industrien og skogeiere.

— Jeg har sett på min egen lønnsutvikling, sier Ekanger, som legger alle kortene på bordet. Det vil si et ark med oversikt over hvordan hans egen lønn har utviklet seg de siste 15 årene. I 2003 tjente han kr 408 300, mens han i dag tjener kr 660 682 kroner. Dermed tjener han omtrent det samme som gjennomsnittslønn for en naturviter i privat sektor.

— Men hvor mye sitter du igjen med i dag sammenlignet med for 15 år siden, har kjøpekraften økt?

— Kjøpekraften har økt enormt, jeg ble overrasket da jeg satt meg ned og regnet på dette. Den gjennomsnittlige lønnsøkningen er 4,1 % hvert år, og utgjør totalt 61,7 %. Til sammenligning har konsumprisindeksen økt med 34 %.

Konsumprisindeksen viser prisutviklingen for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.

 

Fra stram økonomi til hyttekjøp

Ekanger tenker tilbake på hvordan familiens økonomi har utviklet seg.

— Vi kjøpte oss hus på Elverum i 1992, hvor vi bodde til 1996. Kona var hjemmeværende med små barn, bolliglånet hadde svært høy rente — over 17 % på det høyeste, det var trange tider det.

Mens i dag har han nærmest opplevd hvordan banken hev penger etter dem da de spurte om lån til å bygge hytte. Økonomien var så solid at det var bare å låne, mente banken.

— Hvordan fungerer de individuelle lønnssamtalene hos dere?

— Alle som ber om en lønnssamtale får det, men det er ikke slik at ledelsen kommer og sier at nå skal vi ha en lønnssamtale. Vi kunne godt tenkt oss en tydeligere politikk med lønnssamtaler, og det skal vi ta opp i forbindelse med årets lønnsforhandlinger.

— Jeg tar ikke fem øre for å be om en lønnssamtale, men det er tøffere for de nyansatte å gjøre dette, legger Ekanger til.

 

Stor fordel å være organisert

Skog er en næring hvor prisutviklingen henger tett sammen med internasjonale konjunkturer. Og selv om han godt skjønner at de nyansatte trenger en god lønn, kunne han ønske at ansiennitet ble mer verdsatt på lønnsslippen.

Han oppsummerer viktigheten av å være organisert slik:

For det første er det det å ha et apparat i ryggen om det skulle skje noe som truer stillingen din. Det har han fått erfare etter å ha vært gjennom runder med nedbemanning og omorganisering.

Så er det nettopp fordelen ved lønnsforhandlinger; en oppnår mye ved å være en større gruppe.

— Bank og forsikring, kurs og andre tilbud er også fordeler en får ved å være organisert, men jeg kaller det litt stæsj utenom.

Jobbsikkerhet, lønn og pensjon er uten tvil de viktigste grunnene til å være organisert, sier Ekanger.
 

Laster kommentarfelt ..