Magasin
Victoria Ariel Bjørnestad arbeider med BioSAXS-instrumentet ved European Synchrotron Radiation Facility i Grenoble.
Victoria Ariel Bjørnestad arbeider med BioSAXS-instrumentet ved European Synchrotron Radiation Facility i Grenoble.

Min jobb: Victoria Ariel Bjørnestad, ph.d.

Mange masterstudenter har ph.d. som en mulig vei videre i karrieren. For Victoria var det en higen etter å lære nye ting som førte henne inn i doktorgradsløpet.

Victoria Ariel Bjørnestad (26) gikk ut med en mastergrad i kjemi fra Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO) for et år siden, og er nå i full gang med en ph.d. på det samme instituttet.  

Doktorgradsutdanning (ph.d.) er det høyeste nivået av formell utdanning i Norge, og innebærer vanligvis tre nye år med studier etter mastergraden, derav 2,5 år med eget forskningsarbeid. Lønna er vanligvis fastsatt, og lønnsnivået øker gradvis.

Andelen med doktorgrad har økt jevnt og trutt over lang tid. I 2013 var andelen av befolkningen med doktorgrad 0,7 %. I 2018 var andelen oppe i 1 % (SSB, 2019). 

I tillegg til masteren i kjemi har Victoria i kronologisk rekkefølge studert ett år med psykologi, en bachelor i biokjemi, og ett år med informatikkfag. 

– Hva handler egentlig din doktorgrad om, litt enkelt forklart? 

– I ph.d.-en min ser jeg på hvordan visse molekyler helt på egenhånd kan organisere seg til større og komplekse nanostrukturer. Da må jeg bruke røntgen eller nøytronståling, noe som innebærer å reise rundt i verden til de store forskningssentrene som har synkrotroner (partikkelakseleratorer, red. anm.) eller forskningsreaktorer. Så det blir mye reising. I tillegg er det mye jobb foran datamaskinen, der jeg programmerer simuleringer av molekyldynamikk og analyserer resultatene.  

– Mange mener at ph.d., og en karriere i akademia, innebærer en helt egen livsstil med oppturer og nedturer, og både lange kvelder på labben og søvnløse netter. Hva ligger bak valget? 

– For meg har vel motivasjonen alltid vært å kunne få lære nye ferdigheter og få nye opplevelser. I løpet av studiene har jeg også møtt mange professorer og forskere som har hatt god tro på meg og jobbet for at jeg skal få en plass i akademia, som jo også er motiverende. 

Victoria stiller seg også positiv til undervisning, som også er en del av et ph.d.-løp. 

– Jeg liker å undervise, og pleide tidligere å undervise barn i sommerskolen som sommerjobb. Det er kanskje litt annerledes på universitetet, siden denne undervisningen kommer litt på toppen av en fulltidsjobb som forsker. 

– Du har jo vært aktiv i Naturviternes studentstyre og lokallaget i Oslo i en årrekke, gjort en sabla god jobb og satt spor etter deg samtidig som du har stått på i utdanningen. Hva er drivkraften? 

– Ja, jeg har en tendens til å si ja til kanskje litt for mye. Motivasjonen har alltid vært muligheten til å lære eller oppleve noe nytt.  

Bildet til høyre: Victoria Ariel Bjørnestad arbeider med BioSAXS-instrumentet ved European Synchrotron Radiation Facility i Grenoble. (Foto: privat)

– Stadig flere, særlig naturvitere, teknologer og medisinere, ser for seg en «vanlig» jobb i instituttsektoren i stedet for en karriere i akademia. Har du noen tanker rundt det? 

– Det tenker jeg er naturlig, ettersom vilkårene i en jobb i akademia egentlig er vanvittig dårlige etter norsk standard. Ikke bare har man aldri fast stilling, men man er også nødt til å flytte rundt mye. Mange synes kanskje det er greit, men det blir jo ganske vanskelig hvis man har partner eller familie å ta hensyn til. Slik er det jo internasjonalt, så det er nok vanskelig å gjøre noe med. Det er nok enklere å balansere fritid og arbeid utenfor akademia. 

– Hva gjør du for å koble av? 

– På fritiden danser jeg nå forskjellige swingdanser. Det fungerer veldig bra for å koble av fordi man hele tiden må fokusere bare på dansen. I det siste har jeg også begynt å dra mer på telttur sammen med venner. Da ligger datamaskinen hjemme, og man tvinges til å koble av. 

Bildet til høyre: Feiring av fullført mastergrad. (Foto: privat)

– Du har kanskje litt tid til Netflix og HBO også? Hva er favorittserien? 

– I år fikk jeg meg Viaplay, og fikk endelig sett alle sesongene som har kommet av Preacher, en TV-serie som er basert på en tegneserie som jeg liker godt. Jeg synes den er bra laget, men det er en ganske mørk serie som absolutt ikke er for de ømfintlige.  

– Hva med bøker? 

– Det har vært veldig dårlig med lesing av skjønnlitteratur i det siste. Jeg har ikke tid til å lese en hel bok sammenhengende. Derfor kjøpte jeg nylig en kolleksjon med alle novellene til favorittforfatteren min, Arthur C. Clarke, slik at jeg kan lese en hel historie når jeg har tid.  

– Hvis forskningsreaktoren slår seg vrang og du på uforklarlig vis blir sendt tilbake til tiden der du var helt fersk på universitetet – hvilket råd ville du gitt deg selv? 

– Jeg ville rådet meg til å ikke fokusere like mye på å få gode karakterer i alle fag som det jeg gjorde, og heller bruke mer tid på å utforske andre fagområder som interesserer meg. Og ikke minst andre hobbyer. Jeg angrer ganske mye på at jeg ikke tok meg tid til å prøve nye hobbyer da jeg var fersk student, mens det bugnet av aktivitetstilbud. 

– Hvis du får en million kroner til å gi til én god sak, hvor går pengene? 

– Det er veldig vanskelig å svare på. En million kroner kan vel ikke utgjøre en veldig stor forskjell i de fleste veldedige organisasjoner. Kanskje hvis de hadde gått til et initiativ til å starte et selskap som jobber med å utvikle gode veganske produkter, der kunne sikkert en million hjulpet på. Jeg er ikke veganer selv, men det er viktig med gode alternativer hvis vi skal klare å få ned kjøttforbruket i samfunnet.  

 

Min jobb er en spalte der du får eksempler på naturviterjobber. Er du nyutdannet? Er du på utkikk etter (ny) jobb? Da bør du ta en titt på karrieresidene våre. Våre karriererådgivere hjelper deg gjerne gjennom hele jobbsøkerprosessen. 

Naturviternes karrieresider »