Magasin
Avskoging på Madagaskar.
Avskoging på Madagaskar

Ekspertenes forslag til grep for å redde naturen

Les hva eksperter, politikere og naturvernere mener må til for å gjøre noe med de alvorlige funnene i rapporten fra Naturpanelet.

 

— Hvilke tre grep mener du bør prioriteres som svar på de alvorlige funnene i rapporten fra Naturpanelet?

 

 

Ola Elvestuen, Klima og miljøminister Ola Elvestuen, Klima- og miljøminister

— Arter forsvinner i rekordtempo. IPBES-rapporten er alarmerende, vår bruk av arealer fortrenger arter over hele kloden.

Det er mange gode måter å ta vare på naturen på. Og vi har en plan for hvordan vi skal gjøre det. Stortingsmeldingen Natur for livet er den norske handlingsplanen for naturmangfold.

Vi har tre mål for naturmangfold i Norge: Vi skal ha god tilstand i økosystemene, vi skal ta vare på truet natur og vi skal bevare et utvalg av naturområder som viser variasjonsbredden. For å nå disse målene vil jeg trekke frem følgende tre grep:

1 - Helhetlige forvaltningsplaner for natur
Daglig blir det tatt tusenvis av avgjørelser som påvirker naturen. Vi vurderer naturkonsekvensene i hver enkelt sak, men i liten grad overordnet og samlet. I en helhetlig forvaltning må bruken av natur til blant annet kraftproduksjon, skogbruk, veier og boligbygging ses i sammenheng. Vi må ta utgangspunkt i hva naturen tåler når vi legger til rette for andre viktige samfunnsformål.

2 - Ta vare på truet natur
Miljødirektoratet har sammen med andre direktorater anbefalt hvordan Norge kan ta vare på et utvalg av den mest truede naturen vår. Det kan vi gjøre på mange måter. Et viktig grep er å bruke virkemidler som tar vare på mange arter samtidig. Det kan være å verne naturtyper og viktige leveområder for arter, bruke ordninger som "utvalgt naturtype" og sørge for å skjøtte og restaurere natur og fjerne fremmede skadelige arter. Vi har gode tilskuddsordninger til tiltak for truet natur, og det kan søkes om støtte.

3 - Vern av et representativt utvalg av norsk natur
Det er viktig at vi beskytter et representativt utvalg av naturen vår. Skogvern er spesielt viktig for å sikre norsk naturmangfold og for å ta vare på truet natur. Vi må også verne natur som ikke er godt nok fanget opp i dag.. Derfor har vi startet arbeidet med supplerende vern. Vi viderefører også arbeidet med plan for marine verneområder.  

I tillegg er jeg opptatt av å få på plass et godt globalt rammeverk for naturen på partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold høsten 2020.

Fordi den største andelen utrydningstrua arter i Norge lever i skogen, er skogvern og mer miljøvennlig skogbruk jobb nummer 1 for norsk naturmangfold.

Trude Myhre – skogbiolog WWF

Foto: Arne Nævra, naturbilder.no

1 - En norsk skogvernmilliard over statsbudsjettet
Fordi den største andelen utrydningstruede arter i Norge lever i skogen, er skogvern og mer miljøvennlig skogbruk jobb nummer én for norsk naturmangfold. Mens fattige regnskogsland må verne opptil 30 % av sin skog for å få regnskogspenger fra Norge, har vi fremdeles under 4 % vernet skog i Norge.

Det aller viktigste tiltaket er derfor at miljøminister Ola Elvestuen og regjeringen må sette av en norsk skogvernmilliard på statsbudsjettet. Om ikke Elvestuen øker budsjettet til skogeiere som frivillig verner skogen sin, vil det ta 30 år å nå Stortingets vedtak om 10 % skogvern.

2 - Endring miljøskadelige subsidier

75 % av skogene i Norge er allerede flathogd og størstedelen av de truede artene sliter fordi det er mangel på naturlig skog med gamle og døde trær. Landbruksminister Olaug Bollestad må vri om de miljøskadelige subsidiene til skogsbilveier og hogst inn i den skogen som ikke allerede er flathogd fordi dette er skogområder aktuelle for skogvern. Pengene kan med fordel heller brukes til å støtte skogeiere som ønsker å drive miljøvennlig plukkhogst eller lar skogen stå i fred.

3 - Vern av særlig verdifull skog
Elvestuen og Bollestad må innføre søknadsplikt til fylkesmannens miljøvernavdeling på hogst av særlig verdifull skog, som norsk regnskog, edelløvskog og gammelskog. I slike skoger må grunneierne få tilbud om å heller verne skogen frivillig som naturreservat, en ordning som også er lønnsom for grunneier. Søknadsplikten vil gjøre det mulig å fange opp og informere skogeierne om den gunstige ordningen før det er for sent og skogen er hogd.

1. Fase ut all bruk av kull 2. Fase ut all bruk av olje 3. Fase ut all bruk av gass

Jørgen Randers, Professor emeritus ved BI

 

1 - Fase ut all bruk av kull

2 - Fase ut all bruk av olje

3 - Fase ut all bruk av gass

Disse tre grepene må skje en velordnet lineær måte fra 2020 til 2050. Dette vil eliminere 70 % av alle klimagassutslipp, og lede til at den globale oppvarming holder seg under Paris-ambisjonen på pluss 1,5 grader Celsius i forhold til førindustriell tid.

 

- Vi er nødt til å konsumere mindre, og gå bort fra kortsiktig økonomisk vekst. Anne-Kristin Løes, seniorforsker Norsk senter for økologisk landbruk

1 - Norsk produksjon

Vi er nødt til å konsumere mindre, og gå bort fra kortsiktig økonomisk vekst. En bra måte er å begrense tilgangen på billige, dårlige og langtransporterte varer, og stimulere nasjonal produksjon av kvalitetsvarer basert på fornybare ressurser (f.eks ull, tre). Heller en skikkelig norsk ullgenser som varer i 30 år eller mer, enn 10 billige akrylgensere fra Vietnam.

2 - Kutt ut roboter på plenen

Selv om de er soldrevet og nesten lydløse, bidrar de til å bygge opp en forestilling om at en slags grønn filt som er lik over alt, er pent og estetisk. Vi trenger å endre syn på hva som er pent hvis vi skal få til mer biologisk mangfold. Hager bør brukes; vil man ikke dyrke noe å spise til seg selv så kan man plante og la gro noe som kan være til glede for andre - snegler, fugler, insekter, ville blomster og gress!

3 - Spis økologisk mat

Selvsagt oppfordrer jeg alle til å spise økologisk mat, fordi drift uten sprøytemidler er bedre for biologisk mangfold. Økobøndene er imidlertid underlagt de samme sterke sentraliseringskreftene som alle andre, så det kan gjøres mye mer for tilrettelegging for biologisk mangfold også på økologiske gårder. Men da må man erkjenne at mye av Norge ikke egner seg for stordrift, og tilpasse tilskuddene til det!

Norge må verne 10 % av både skog og havområdene våre.

Haldis Tjeldflaat Helle, 1. nestleder i Natur og Ungdom

1 - Norge må verne 10 % av både skog og havområdene våre.

Selv om hele naturmangfoldet står i fare er det enkelte områder hvor vi finner unik, sårbart og verdifullt artsmangfold. Når stadig større områder trues av arealendringer blir det enda viktigere å sørge for at enkelte områder holdes intakt og upåvirket av mennesker.

2 - Stans oljeleting og utvinning i særlig verdifulle områder

Som for eksempel i Iskantsonen, i nærheten av Mørebankene og Eggakanten. Disse områdene er definert av norske myndigheter som særlig verdifulle og sårbare, og vi finner mange av våre truede arter i disse områdene. Oljeleting og -utvinning fører til mye aktivitet, utslipp av giftige kjemikalier, risiko for katastrofale oljesøl og bidrar til klimaendringer som stadig blir en større trussel for artsmangfoldet i verden.

3 - Stans byggingen av store veiprosjekter

Som Ferjefri E39, fylkesvei på Karmøy og E6 Trøndelag. Disse tre veiprosjektene er eksempler på utbygginger som ikke bare fører til ytterligere arealendringer, økte klimagassutslipp, men som også vil ødelegge områder med verdifullt naturmangfold som norsk regnskog, leveområder for vipe og hubro, kystlynghei og matjord som er viktig for arter som er avhengige av kulturlandskapet for å overleve.

Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder Naturviterne

Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder i Naturviterne

1 - Vi trenger nye styringsverktøy på makronivå som tar innover seg verdier av økotjenester og naturens tålegrense.

2 - Økonomifaget må fornyes der naturverdier vektes høyere. Økonomisk vekst som det tause premiss for samfunnsutviklingen må diskuteres.

3 - Nødvendige samfunnsendringer for å sikre naturen må være legitime og byrdene må fordeles etter evne.