- Vi redder verden litt hver dag!

Uten byråkratene ville impulsive økonomiske interesser trolig trumfet både matjord, utmark og naturressurser.

Det lykkelige byråkratiet!

Et amerikansk TV-team er på besøk i Norge. Mikrofon, kameramann, og en blokk full av spørsmål, på jakt etter svar. Nå har det skjedd igjen. Det som nesten har blitt en klisjé, nesten litt flaut, men som samtidig føles som en vel bestått eksamen: Norge har igjen blitt kåret til verdens lykkeligste land.

Eller skal vi si vel gjennomført doktorgrad? Det er tross alt FN-kommisjonen for bærekraftig utvikling som står bak den årlige rapporten, hvor målet egentlig ikke er å skape tabloide overskrifter, men å vise vei til bedre velferd. Et slags "se her, slik kan det også gjøres - bli inspirert".

En gestikulerende moromann dukker opp i det amerikanske TV-innslaget. Han kunne snakket om høye lønninger og handlefrihet. Eller om oljen som vi er så heldig å kunne utnytte. Men komiker og sosiolog Harald Eia, som blir intervjuet av TV-teamet, løfter frem noe helt annet.

Lykken er: 

– Byråkratiet! Skolene, helsevesenet og politiet behandler folk med respekt og det drypper nedover og gjør oss lykkelige, får oss til å stole på hverandre, får oss til å føle oss som en del av samfunnet, sier Eia i innslaget som blir kringkastet over hele verden. Han innrømmer at det er kjedelig, men så kan ikke alle nyheter være sjokkerende heller.

– Hemmeligheten bak vår lykke er byråkratene. Harald Eia, komiker og sosiolog

TV-innslaget som ble vist på amerikanske NBC og forklarte nordmenns lykke. Kilde: nbcnews.com  

Ingen nikkedukker her, takk

Før vi går videre i lykkerus, hent deg en kopp med nytrukket kaffe, for her kommer litt fakta. For hva er egentlig en byråkrat?

Jo, en byråkrat er en person som jobber med forvaltning av et fagområde. I naturviteres tilfeller handler det gjerne om forvaltning av ressurser. Som utmark, matjord, fossefall, elvestryk og ville dyr. Fjell, fjorder og fellesarealer. Alt det som er "vårt".

En byråkrat forvalter etter et regelverk som politikerne har bestemt. Skal vi verne nasjonalparkene, ja, da sørger byråkratene for at det skjer. Skal vi felle jerv i Oppland, ja, da deler byråkratene ut fellingstillatelser. Vi slår på tråden til professor ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag ved Universitetet i Agder, Dag Ingvar Jacobsen. Om han har tid til et intervju? Så vidt. Han er på flyplassen.

Dag Ingvar Jacobsen, professor ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag ved Universitetet i Agder

Dag Ingvar Jacobsen

– Men det handler jo om byråkratiet, sier vi.

– Kjør på. Men jeg må legge på når de roper meg opp over høytaleren, ler professoren.

Jacobsen er pedagogisk anlagt og starter like gjerne med begynnelsen. 

– Utgangspunktet er jo at byråkratier er her for å tjene politikere. Men så har det skjedd en del endringer opp gjennom de siste 150 årene i Europa og USA. Det nærmest vokste frem et hjelpeapparat. Mot slutten av 1800-tallet ble dette hjelpeapparatet tungt profesjonalisert med jurister, økonomer og naturvitere, forklarer han.

Dermed vokste det også frem en tradisjon hvor byråkratiet, både nasjonalt og lokalt, fikk en stadig sterkere selvstendig stilling.

– Dette er Max Weber sine tanker rundt byråkratiet som får feste. Det går så langt at byråkratiet ikke lenger blir en tjener til herskerne, politikerne, men også et selvstendig ansvar for å gi faglig råd, sier professoren. Og det er her magien oppstår. Faglig kunnskap forplikter. Er du eksempelvis biolog, forplikter du i et byråkrati å bruke kunnskapen din til det gode for fellesskapet.

– Ja, det er litt magisk, innrømmer professoren.

I dag har vi et uavhengig byråkrati. Det betyr at en politiker ikke bare kan kaste forvalteren ut av systemet. Samtidig betyr det at forvalteren, som er uavhengig, har et ansvar for å fremme saker selv om politikerne ikke liker det.

– Derfor sier jeg at byråkrater ikke er nikkedukker, oppsummerer professoren. Men de to partene er 100 % avhengig av hverandre for å eksistere.

– Uten folkevalgte politikere, får man et byråkrati uten legitimitet.

Da vil alt for mye overlates til ekspertene, og da får vi et teknokrati. De to er uløselige om samfunnet slik vi kjenner det i dag skal fortsette, sier professoren.

Mer peiling enn advokatene  

– Hadde vi ikke hatt byråkrati hadde det gått over alle støvleskaft, utbryter Kari Løkken Torp. Hun er fagleder på landbruk og natur i Fredrikstad kommune. Hun jobber blant annet med landsbruksforvaltning, konsesjonsloven, forvaltning friluftsloven, viltloven og naturmangfoldloven.

Kari Løkken Torp

Torp er byråkrat. En forvalter. I hennes team er de seks personer som alle er spesialister på sine områder. I tillegg er de lokalkjent i kommunen.

Fredrikstad er en bykommune og dermed skjer forvaltningen i skjæringspunktet mellom landbruk og byliv. Innbyggernes interesser skal ivaretas. Næringslivet skal ivaretas. Matproduksjon skal tralte og gå. Og naturen skal passes på. Det er ingen liten oppgave som hviler på skuldrene til de seks forvalterne.

– Fordi vi kjenner forholdene lokalt, kjenner vi også til områder der konflikter kan oppstå. Vi vet hva som skjer dersom man bygger boligfelt på matjord. Vår jobb er å være tidlig ute og styre utbyggere vekk fra den beste matjorden, forklarer Torp.

– Før var vi den store bøygen. Håret i suppa, legger hun til. Men slik er det heldigvis ikke lenger. Folk har fått opp øynene for matjord og jordvern.

Dagens utfordringer er heller tid. Det er tidkrevende å være tidlig ute, og å samarbeide med privatpersoner og utbyggere. Særlig forvaltningen av marka krever ressurser. Vannhåndtering og klima er også et hett tema. Selv om Torp og kollegene i Fredrikstad er heldig å ha et stort og stabilt miljø, flyr tiden av gårde.

– Men altså, det må jeg si, at vi får veldig gode tilbakemeldinger fra folk som føler at vi gir gode svar og god service. Noen sier til og med at de får bedre hjelp hos oss enn hos advokaten sin, sier Torp fornøyd. Slikt gir varmer et forvalterhjerte.

– Vi har jo peiling på hva lovverket sier. Og vi er gratis for innbyggerne å bruke.

Utenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan møtet med systemet gjøre enkeltmennesket liten, men Dagfinn Hatløy, forbundsleder i Naturviterne, er opptatt av at byråkratiet også kan bety nærhet i lokalsamfunnene.

Tilstede der folk bor

– Det jeg tenker om byråkratiet er at det skal være tilgjengelig for alle. Avstand er derfor viktig. Folk skal kunne komme i kontakt med byråkratiet når de trenger det, sier Dagfinn Hatløy. Den tidligere samfunnsplanleggeren hos Fylkesmannen i Rogaland er nå nyvalgt forbundsleder i Naturviterne. Med folk spredt over hele landet, bør byråkratiet også forbli spredt.

Som Harald Eia sa: Byråkratiet gir trygghet. Når alle likebehandles, bygger det tillit.

Fakta: Byråkrati / Wikipedia

Byråkrati (av fransk Bureau kontor og gresk -κρατία kratía styre) er en hierarkisk organisering av beslutningstaking der enkeltsaker behandles av saksbehandlere med nøye avgrenset beslutningsmyndighet etter et felles sett regler, og der alle ansatte («byråkrater») er ansvarlige overfor ledelsen for at beslutningene er i henhold til regelverket. Hensikten med byråkrati er å sikre likebehandling av like saker og stor grad av detaljkontroll fra ledelsen.

– At Norge er et tillitssamfunn er dessuten svært kostnadsbesparende. Det gjør at politikere, næringslivet og det offentlige med forvaltning og byråkrati som har tillitt til hverandre, gjør at de kan forholde seg til hverandre uten for mye kontrollsystemer og dokumentasjon. Man kan gå rett på sak, forklarer Hatløy.

I land med mindre byråkrati og mindre tillit, er man mer avhengig av kontrollsystemer. Slikt koster penger. Hvorfor er da slik at enkelte politikere snakker om å bygge ned byråkratiet?

– Ja, det kan du si. Det er en lettvint løsning, en politisk trend. Dessverre snakker de da samtidig også ned sitt eget embetsverk og styringsapparat, noe jeg mener er respektløst i forhold til hva folk jobber med. Politikere burde helle snakke opp byråkratiet, sier Hatløy.

– Det er jo noe av det viktigste og fineste vi har. Norges suksess, legger han engasjert til.

– Har vi noen utfordringer i vårt eget byråkrati som påvirker medlemmene i Naturviterne?

– Vi ser en trend i Norge der både naturvitenskapelig kunnskap og naturressurser ikke blir brukt godt nok hos lokale beslutningstakere.

Noen steder blir ikke kunnskapen brukt i det hele tatt - eller misbrukt, sier Hatløy.

Illustrasjon
50.000 små figurer pryder plassen utenfor Landbruks- og matdepartementet i Oslo. Do Ho Suhs kunstverk har fått navnet «Grass Roots Square» og symboliserer mangfold, solidaritet, men også at myndighetene skal tjene folket. - Slik bærer også byråkratene velferdssamfunnet, mener Dagfinn Hatløy.

Byggesteiner i samfunnet

I forkant av det forrige regjeringsskiftet var deler av den politiske debatten rettet mot byråkratiet. Siv Jensen (Frp) kritiserte Jens Stoltenberg (Ap) for å ikke begrense veksten i statlig sektor, og hennes kollega Anders Anundsen (Frp) publiserte kronikken "Til krig mot byråkratiet". Det ble en hjertesak å bygge det ned. Avbyråkratiseringen ble til og med programfestet i den nye regjeringens politiske plattform.

Nylig kunne Aftenposten, i en stor artikkel, bevise at byråkratiet ikke har blitt mindre under Solberg-regjeringen. Snarere tvert i mot. I dag er hver tredje person du møter på gaten, som er yrkesaktiv, ansatt i offentlig sektor.

Et univers fullt av vedtak

Det er ikke alle politikere som snakker byråkratiet ned. Om det var et frieri til velgerne, vites ikke. Vakkert var det i alle fall da Bård Vegar Solhjell i sin Ode til byråkraten (betalingsmur) i Bergens Tidende i fjor vår hyllet byråkratene som bautaer i samfunnet. At en politiker går ut og sier at "regelrytterne og papirflytterne" skaper ro og orden i samfunnet, er viktig. For det er jo sant: Byråkratene flytter ikke papir, de skaper handling.

Det er til og med fristende å sammenligne byråkratiet med Higgs-bosonet, som ble påvist i 2012, og som gav britiske Peter Higgs og belgiske Francois Englert Nobelprisen i kjemi i 2013. En litt voldsom sammenligning, tenker du kanskje, men vi tar oss den friheten. Uten Higgs-bosonet ville partikler flydd gjennom universet uten å bli til atomer, som igjen fører til kjemi, biologi og levende liv.

Uten byråkrater ville politiske vedtak bare flydd rundt i universet. Byråkratene gjør nemlig som Higgs-bosonet: De fanger dem opp, for så å gjøre dem om til noe konkret. Til liv.

Filosofen Henrik Syse mener kompetanse er viktig for byråkratiet.

Fra fugleperspektiv

Kan man tenke seg et samfunn uten forvalteren?

– Nei, det kan man ikke, svarer filosof Henrik Syse. Også han er en travel mann, men tar seg selvsagt noen minutter til byråkratiet.

– Men byråkratiet må være tilpasset oppgaven både når det gjelder tilgjengelige midler og kompetente folk, påpeker filosofen. Et byråkrati som er nødvendig, men som ikke har peiling, kan bli en propp.

– For eksempel forskere som skal søke midler. Hvis de opplever at menneskene som forvalter søknadene kan mindre enn dem selv, kan kynisme og ergrelse oppstå, så kompetansebiten er viktig i et byråkrati, sier Syse. 

Som filosof ser han slike systemer fra fugleperspektiv. Meningen med et godt byråkratisk system er at det er underlagt lover og regler. Det sørger for at folk behandles riktig, påpeker filosofen.

– Søker man om jakttillatelse i et naturområde, der noen får ja og noen får nei, er det fordi det er et system med regler rundt tillatelsene. I motsetning til et system med personlig sympati og bestikkelser, er et godt byråkrati rettferdig, sier Syse.

Byråkraten bør kunne forklare ting godt, og å sette seg inn i de ulike sakene godt. Når Norge igjen blitt kåret til verdens lykkeligste land, hvor systemet får en del av æren, hvorfor blir dette velfungerende systemet tilsynelatende ofte skjelt ut?

– Noen ganger fremstår ting som urimelige for den enkelte det gjelder. Er loven restriktiv er den ofte det av en grunn, men når den skal anvendes, så oppfattes det som unødig komplisert, sier Syse.

Artene trygges av byråkratene (fra venstre Gunn-Anne Sommersel, Kristin Sommerseth Johansen og Øyvind Haugland) De jobber i Ecofact Nord, et miljøfaglig konsulentselskap som bistår private og offentlige selskaper.

Redder verden

– Uten byråkratiet hadde det gått tapt naturverdier i stor stil. Der andre bare ser en myr, ser vi verdi. Arter og dyr. Det er vår spesialkompetanse, sier Kristin Sommerseth Johansen.

Kristin Sommerseth Johansen

Som biolog i Ecofact Nord i Tromsø skjønner hun at noen kan bli oppgitt over at man stopper en skoleutbygging fordi man har funnet en sjelden blomst på tomten.

Ecofact Nord består av fire personer. De deler kontorer med NIBIO i naturskjønne omgivelser ved Holt, og anser seg selv mer som miljøfaglige konsulenter enn byråkrater. Det har vært tre runder med konsekvensutredninger da en veistrekning langs E8 langs Ramfjord sør for Tromsø skulle oppgraderes. Det tok hele 20 år å komme til en omforent trasé som både tok vare på naturen og som var en tilfredsstillende oppgradering av den gamle veien i forhold til andre tema. I de 20 årene har debatten gått i aviser og andre media, forteller fungerende leder i Ecofact Geir Arnesen.

– Kritikerne mente det ikke var nødvendig med enda flere utreninger, men det var jo det, for når nå veien endelig er vedtatt, endte vi med alternativ som færrest mulig er sterkt uenig i. Vi har unngått strandlinjen, og noen veldig spesielle myrforekomster med flere sjeldne arter, forklarer Arnesen. Selv om noen mener at 20 år var lenge, mener han selv at det viser at forvaltningen fungerer.

– Det er nødvendig å bruke tid og ressurser på slike vedtak, legger han til, og påpeker at vegvesenet i stor grad er veldig flinke til å ta slike naturhensyn.

Dagfinn Hatløy i Naturviterne mener det er nettopp slike eksempler som skaper stolthet i byråkratiet. Eksempler der kunnskap og fag anerkjennes. Der impulsive økonomiske interesser blir satt til side til fordel for natur og fremtiden.

– Det er mange gylne øyeblikk i forvaltningen. Det kjennetegner medlemmene våre. De har jobber der de har en sterk indre motivasjon, og jobber med ting som er viktig langt utenfor bare lokalsamfunnet, forteller forbundslederen.

– De skal redde verden litt hver dag.   

Laster kommentarfelt ..