Helt fersk på arbeidsmarkedet

Noen nyutdannede får jobb med en gang, slik som Anna, mens andre må smøre seg med tålmodighet og sende inn søknad etter søknad, slik som Ket. Uansett viser en fersk undersøkelse at arbeidsmarkedet for naturvitere er godt.

Hva gjør en, når en er nyutdannet, og søker jobb i konkurranse med de med arbeidserfaring og fyldige CV-er?  Anna Lundstein (27), som ble ferdig med master i naturforvaltning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i juni, deler noen tips. Ett av dem er:

Skaff deg relevant sommerjobb mens du studerer.

— Jeg hadde lyst på sommerjobb i Vegdirektoratet, men det er vanskelig å nå fram i konkurransen med hundrevis av andre søkere. Så jeg skrev en personlig mail til avdelingsdirektøren for klima og miljø i Vegdirektoratet for å vise at jeg var interessert i sommerjobb og samarbeid om masteroppgave, sier Lundstein, som fikk begge ønskene oppfylt.

Anna Lundstein er å treffe midt i Jessheim sentrum, nemlig på Jessheim rådhus i Ullensaker kommune, der hun siden oktober har jobbet som rådgiver og saksbehandler på reguleringsavdelingen.

God tone på kontoret: Anna Lundstein sammen med sin kollega Ingunn Servold, seniorrådgiver i Ullensaker kommune

Jobber med privat utbygging

Lundstein tar oss med inn i kontoret sitt i andre etasje som hun deler med tre andre. Kontoret er nyoppusset og nesten litt sterilt, det eneste som kan ligne på rot er to kart som ligger utover et bord.

— Gult er min farge, det er de områdene som er satt av til fremtidig boligbebyggelse, sier Lundstein og peker på et kart over Ullensaker kommune. Ulike områder har ulike farger, alt etter hva som planlegges skal skje i kommunen framover mot 2030.

Anna Lundstein med kommuneplanen

Det er ganske mye gult på kartet, det kan se ut som hun får nok å gjøre framover. Men de første månedene fikk hun en aldri så liten eksistensiell krise. Lundstein opplevde noe hun ikke aldri gjorde som student; å kjede seg.

Fra fri og frank til «eid» av arbeidsgiver

Hun forteller åpent at overgangen fra studenttilværelsen til arbeidsliv var tøffere enn hun hadde sett for seg.

— Du går fra å være en fri og frank student, til å bli «eid» av en arbeidsgiver som bestemmer hva du skal gjøre. Nå skal det sies at jeg satt ikke så mye på lesesalen, jeg hadde ulike deltidsjobber, var aktiv i lag og foreninger. Så kom jeg hit hvor jeg skulle sitte stille på et kontor sju og en halv time hver dag.

Etter å ha snakket med medstudenter som også var nyansatte skjønte hun at det ikke er uvanlig at det er stille i begynnelsen.

— Det sies at det tar mellom et halvt og et år før en har noenlunde oversikt over jobben sin. Det viktigste er et godt arbeidsmiljø og gode kollegaer, så kommer det faglige på plass etter hvert.

Det andre kartet som ligger på bordet er fra Oslo lufthavn. Lundstein er saksbehandler for en ny reguleringsplan for politiets utreisesenter på Gardermoen. Endelig begynner hun å få flere arbeidsoppgaver og ansvar.

— I kommuneplanen fram til 2030 planlegges en helt ny bydel, det er snakk om mellom 10 000 og  20 000 nye innbyggere, sier hun og peker på kartet. Det er ellers mye på gang i Ullensaker, som planleggingen av Oslo Airport City, Norges største og mest innovative næringspark mellom Gardermoen og Jessheim. I tillegg har Stortinget vedtatt at det skal planlegges for en tredje rullebane på Gardermoen. Lundstein er altså ikke lenger bekymret for at hun skal få for lite å gjøre.

Ny Facebookgruppe om karriererådgiving.

Lundstein har også delt noen av erfaringene sine på den nye facebookgruppen «Karrierestart» som Naturviterne opprettet i februar. Bak står Naturviternes karriererådgiver, Ane Fossum. Hvor lang skal en CV være? Hvordan bør en kle seg på intervju? Hva er godt språk i en søknad? Er det relevant arbeidserfaring å ha hatt sommerjobb i en kiosk? Fossum er beredt til å svare på det meste.

— De vanligste spørsmålene gjelder tilbakemeldinger på CV og søknad.  Det er lurt å lese de tipsene vi har på nettsiden, som «Slik lager du en ryddig og oversiktlig CV», anbefaler Fossum.

Tar du en prat med Fossum er det stor sjanse for at hun vil gi dette tipset om søknadsskriving: Skriv kort og konsist, du har én side til å skrive søknad og må prioritere. Ha et variert språk uten for lange, kjedelige setninger, og bruk aktive verb.

Det er også mulig å bestille karriererådgiving med personlighetstest. Etter å ha tatt testen får du en samtale ansikt til ansikt, på mail eller på skype med Fossum eller noen andre i Naturviterne.

— Alle synes jobbsøknader er vanskelige

— Hvor skorter det mest i CV- og søknadsskriving?

— En vanlig tilbakemelding jeg gir jobbsøkerne er at de skal tenke på hva de har å tilby arbeidsgiver, framfor hva de selv får ut av jobben. Det er ikke noen vits i å legge ut om gode egenskaper dersom det ikke er relevant for jobben. Skal du jobbe på en lab så spiller det ikke så stor rolle i at du er god til å holde foredrag.

Fossum sier en må tenke «whats in it for arbeidsgiver», og ikke «whats in it for me»

— En må vise motivasjon for akkurat den jobben en søker på.

Det gjelder å lese jobbannonsen nøye, og tilpasse CV og søknad slik at en svarer på det de spør etter i utlysningen.  

— Alle synes det er vanskelig å skrive jobbsøknader. Mange med bakgrunn fra realfag er ikke vant til å skrive så mye, og det er naturlig at de trenger hjelp til å formulere seg godt, sier Fossum, Naturviternes imøtekommende karriererådgiver som ikke synes noen spørsmål er for dumme.

Video: Ane Fossum med tre gode tips for søknaden din:

 

Stabilt arbeidsmarked

Fra Fakultetet for miljøvitenskap og naturforvaltning på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gir studieveileder Espen Arestøl studieveiledning. Han forteller at behovet for naturforvaltere har vært stabilt det siste tiåret. Men det har likevel vært noen endringer i hvilke fag som er relevante for å få jobb.

— Arealplanlegging og jussfag er det mange som sier de har god bruk for i arbeidslivet, og mange av de som ikke har tatt slike fag sier de skulle ønske de hadde gjort det. Derfor økte vi antall obligatoriske studiepoeng innen disse fagfeltene for noen år siden, sier Arestøl.

— Det samme gjorde vi med GIS, et verktøy som brukes hos de fleste arbeidsgivere. Den nyeste endringen i studiet er å inkorporere NiN (Natur i Norge)-systemet i et av emnene våre slik at studentene lærer hvordan man kartlegger natur med de metodene som forvaltningen bruker. Det er viktig å kjenne til kompetansebehovet i arbeidsmarkedet, fortsetter Arestøl.

Espen Arestøl, studieveileder NMBU


Han har inntrykk av at arbeidsmarkedet er godt, og får tilbakemelding på at de fleste får relevante jobber i forhold til utdannelsen.

Den tilbakemeldingen får også politisk utreder i Naturviterne, Trygve Ulset. Hvert år jobber han med undersøkelsen «Det store jobbspranget» for nyutdannede. Nå har svarene fra de som ble ferdig våren 2017 begynt å komme inn.

— Det ser lyst ut, sier han og forteller at 90 prosent sier at de har fått jobb. Og hele 56 prosent fikk jobb før de avslutta studiene. På spørsmålet om det er et bra samsvar mellom utdanning og jobb, svarer 84 prosent at det er bra eller mer enn godkjent.

 

 

Frustrerende å være uten jobb

Men på en annen kant av landet, i Førde, sitter nyutdannede Ket Fossen (30) og kjenner på at det med å komme inn på arbeidslivet er en stor bøyg.

— Jeg har ikke tall på hvor mange jobber jeg har søkt. Det er frustrerende, det er veldig mange søkere, og jeg kommer ikke inn på intervju slik at jeg får vist det jeg kan, sier Fossen. Hun har blant annet søkt på jobber som labtekniker, som naturveileder og på forvaltningsjobber. Mens hun søker jobber hun deltid på veterinærkontoret i Førde.

Ket Fossen jobber deltid på veterinærkontoret i Førde mens hun søker annen relevant jobb

— Hvordan kjennes det å ikke få jobb?

— Det er kjipt, jeg føler jeg kaster bort tida. Jeg begynte riktignok ikke å søke før i november selv om jeg ble ferdig i juni, fram til da hadde jeg jobb på en bjørnepark i Flå.

Fossen har master i biologi fra Universitetet i Bergen i studieretningen biodiversitet, evolusjon og økologi. Masteroppgaven i atferdsøkologi er om primater i Afrika.

— Primater?

— Ja, apekatter, forklarer hun.

Internasjonal erfaring bør være positivt

Nå lurer hun litt på om det er den internasjonale bakgrunnen som gjør henne mindre attraktiv på det norske arbeidsmarkedet? Hun har reist mye, også jobbet litt frivillig utenlands, og har bachelor i biologi fra Australia.

— Det er ingen forskjell på biologifaget i Australia og i Norge. Kanskje ønsker de at jeg kunne mer om norsk natur, men jeg mener selv jeg kan teorien og faget. Jeg er god i engelsk og har internasjonal kompetanse og nettverk. Det er dumt om det skal ses på som negativt, det er jeg uenig i.

— De som har hatt en relevant jobb er jo et hestehode foran. Det er å få den foten innafor slik at en får begynt en plass som gjelder. Jeg har ikke noe annet råd til meg selv enn å sko meg med tålmodighet. Jeg vet jeg ikke er alene. Fordelen er kanskje at av å gå arbeidsledig så blir en ekstra motivert til å gjøre en god jobb når en først får jobben, sier Fossen.

Nei, Ket er ikke alene. En av ti av de som ble ferdig med masteren i juni har ikke fått jobb enda, kan Ulset fortelle.

— Ta kontakt med arbeidsgiver!

Et av tipsene Ulset kan komme med til Fossen, er å ta kontakt med arbeidsplasser der hun har lyst til å jobbe. Bare 14 prosent gjorde det, ifølge undersøkelsen.

På spørsmålet «hva var avgjørende for at du fikk jobb» hvor en kunne krysse av for flere svar, svarte hele 81 prosent personlige egenskaper. Samtidig svarte mindre enn en tredjedel karakterer. 36 prosent svarte nettverk, mens 32 prosent arbeidserfaring.

— Det handler mye om personlig kjemi og interesse. I siste instans er det en selv som er avgjørende for om en får jobben, det å være positivt og motivert er svært viktig, sier Ulset.

Dette er også viktig for trivsel på jobben. På spørsmålet om hva som er mest viktig i framtidige jobber, er det mest vanlige svaret arbeidsmiljø. Andre viktige ting er arbeidsoppgaver, lønn og god ledelse.

Jobb i nærhet av samboers gård

Anna Lundstein har ikke delt alle sine gode tips enda, så vi drar tilbake til Jessheim. Nå har hun tatt på seg uniformen, en oransje hjelm og jakke som brukes på befaring. Vi drar opp til en ny bebyggelse bak rådhuset der det er moderne bygninger med store glassflater. Høye kraner strekker seg mot himmelen og vitner om at her skal det bygges mer. Ullensaker kommune vokser, innbyggertallet på dagens 35 000 vil snart være historie. 

Etterpå tar vi en kaffe i kantina som rådhuset deler med kulturhuset.

— Jeg fikk tre jobbtilbud. En viktig grunn til at jeg valgte Jessheim er at samboeren min driver gård fem km fra Jessheim sentrum. Det er fint å bo så nært jobben, for da kan jeg la bilen stå og ta bena fatt, sier Lundstein.

Miljøengasjement var en viktig grunn til at hun valgte studiet.

— Jeg ville ha en samfunnsnyttig jobb hvor jeg i hverdagen kunne gjøre noe som var nyttig for naturen.

— Føler du at du får gjort det i dagens jobb?

— Til en viss grad, men når du jobber med reguleringsplaner så er allerede hovedlinjene lagt. Ved å jobbe administrativt kan en i alle fall legge til rette for at politikerne skal ta de rette valgene.

— Hvordan er det å gå fra teorien på universitetet, til å jobbe med virkeligheten?

— Det er få fag som er praktisk anlagt på universitetet, det er synd. Det mest praktiske og lærerike vi gjorde var at vi skulle utarbeide en konsekvensutredning. Det er så mange fagfelt og yrker som er inne i prosessen med reguleringsplaner, vi skulle lært mer om det. 

I dag lærer hun veldig mye av kollegene. Og heldigvis så har de et veldig godt arbeidsmiljø så det er greit å be om hjelp. Hun er glad for å kunne fordype seg i reguleringsprosesser, og bli godt kjent med Plan- og bygningsloven.

Savner frihet - liker trygghet

Vi går litt tilbake i tid, til da hun søkte jobber, for noen gode anbefalinger til skriving av jobbsøknader og intervjuer. Den første jobbsøknaden tror hun alle strever med, selv sendte Lundstein den til Naturviterne og til bekjente for å få tilbakemelding. Hun anbefaler å lage en basesøknad som kan tilpasses til jobbene en søker på.

— Det er lurt å forberede seg godt til intervjuet, vite så mye som mulig om arbeidsplassen. Det beste er å være seg selv, og det er lov å si at en ikke har et svar i stedet for å finne på et kunstig svar. Å være positiv og blid er viktig, sier hun, og bryter ut i et smil.

— Savner du studentlivet?

— Både ja og nei. Jeg savner friheten. Men ikke stresset en har over seg med innleveringer og alt mulig.

Ahhh, sier hun, puster lettet ut, og legger til: - Det er trygt og godt å jobbe i kommunen.

Arbeidsgiver: Vær deg selv!

Finn Roar Bruun, virksomhetsleder næring, miljø og samfunnsutvikling i Bamble kommune, har lang erfaring med ansettelsesprosesser.
Finn Roar Bruun, virksomhetsleder næring, miljø og samfunnsutvikling i Bamble kommune, har lang erfaring med ansettelsesprosesser. Foto: privat

Jobbsøkere som viser samfunnsengasjement, motivasjon og møter forberedt til intervju, faller i smak hos arbeidsgivere Naturviteren har snakket med. De tror det vil være et stort behov for naturvitere framover.  

Finn Roar Bruun, virksomhetsleder næring, miljø og samfunnsutvikling i Bamble kommune, har lang erfaring med ansettelsesprosesser. Hvordan ser han på det å ansette en fersk student kontra hun eller han med lengre arbeidserfaring?

— Dersom en trenger en medarbeider som skal jobbe effektivt fra dag én, så ansetter en helst noen som har vært i jobb noen år. Men en må ikke glemme at til tross for erfaring, så tar det tid før den nyansatte er kjent med arbeidsplassen, sier Bruun.

Han ser flere fordeler med å ansette nyutdannede. De sitter på fersk og oppdatert kunnskap, og er lettere å forme til oppgaver og ønsket kultur. De er også billigere å ansette.

— Alt skjer i en kommune

Ulike arbeidsplasser trenger ulike kvalifikasjoner. Bruun tror at for mange kommuner kan det være en fordel om den nyutdannede ikke har for spesialisert bakgrunn. Spesielt for mindre kommuner som ikke kan ansette spesialister på alle felt.

— På statlig nivå jobber man i større grad inn mot smalere arbeidsfelt så der er nok behovet for spesialister større. Kommunen er der hvor faglig og politisk samordning skjer. Politikerne spør; har dere tenkt på vann, kloakk, gangvei, universell utforming, hva med biologisk mangfold? De vil vite alt dette, og vi må sørge for at vi leverer.

— Alt skjer i en kommune, sier Bruun.

En annen fordel med litt bredere bakgrunn, er at det blir lettere å kommunisere med kollegaene og forstå hva de holder på med.

Frivillig arbeid viser empati

— Hvilke tips har du til nyutdannede som kommer på intervju?

— Vær deg selv! Ikke forsøk og vær slik du tror arbeidsgiver vil du skal være. Jeg har selv sagt nei til jobbtilbud når jeg skjønte kjemien ikke stemte, og det er en fordel for alle parter.

Bruun synes frivillig arbeid er et pluss, det viser engasjement, empati og at en har sosiale antenner. Selv om en ikke har hatt mange jobber er det fint å gjøre litt ut av de erfaringene en har. Har en for eksempel jobbet i en kiosk er det bra å utdype hva en har hatt ansvar for, som innkjøp og at en har gjort opp kassa.

Og – ærlighet varer definitivt lengst.

— Jeg verdsetter ærlighet høyt, og at en ikke gir seg ut for å være noe annet enn en er. Selvfølgelig er det et pluss å være hyggelig, men det aller viktigste er likevel at du gjør jobben din. Klarer du å prioritere, og bli ferdig med arbeidsoppgavene til mandag når du har sagt det? Det er viktig.

Grønt skifte skaper behov

Behovet for naturvitere vil øke framover, tror Matthias Hundt. Som avdelingsleder for samferdsel og infrastruktur i Multiconsult har han merket at «det grønne skiftet» etter hvert er noe det settes krav til, og ikke bare snakkes om. I Multiconsult jobbes det systematisk med å bygge kunnskap på området, i år jobber de spesielt med samferdsel og det grønne skiftet, mens i fjor var det bygg og eiendom.

Matthias Hundt, avdelingsleder for samferdsel og infrastruktur i Multiconsult

— De som har miljørelatert bakgrunn med kunnskap om naturforvaltning og bærekraftig utvikling er ettertraktet for oss, sier Hundt, som selv er landskapsarkitekt.

Tverrfaglighet og samarbeid

— Ifølge en spørreundersøkelse blant nyutdannede naturvitere, så tror 84 prosent det er de personlige egenskapene som har gjort til at de fikk jobben. Er det så viktig?

— Ved nyansettelser ser vi hvilke typer medarbeidere som passer inn i den faggruppen vi har. Når en ansetter en ingeniør så blir karakterer ganske viktig, de må kunne programvare og statistiske beregninger. Men ved ansettelse av en rådgiver som må forstå kundens behov er de personlige egenskapene vel så viktig, som å være empatisk og ha samarbeidsevne, sier Hundt.

Han tror også det blir mer etterspurt å kunne jobbe tverrfaglig og samarbeide på tvers. Og en må kunne tenke utenfor de tradisjonelle baner, kanskje ta kontakt med noen i Tyskland for å finne svar på en løsning i Bergen.

Hundt setter som Bruun pris på de som viser samfunnsengasjement og motivasjon.

— Du ansetter tross alt ikke bare en maskin eller en tjeneste, men hele mennesket, sier Matthias Hundt.

Laster kommentarfelt ..