Pia Ve Dahlen kandidat til Naturviterprisen 2021 foto: Kersti Kesper

Kandidat til Naturviterprisen: Pia Ve Dahlen

Selskapet Lei en biolog, festivalen Passion for Ocean, programmet Planet plast på NRK og nå boka Verden under vann. Alt dette fordi Pia Ve Dahlen har en stor forkjærlighet for og kunnskap om livet i havet. Møt den femte av fem nominerte kandidater til Naturviterprisen 2021.

Tekst: Lisbet Jære // Foto: Kersti Kesper / Marte Haraldsen Photography

Kandidat Naturviterprisen 2021

Navn Pia Ve Dahlen
Bosted Sarpsborg
Utdanning Master i marinbiologi fra Universitet i Bergen
Yrke Marinbiolog
Engasjert i Livet i naturen generelt, og havet spesielt, og formidlingen av viktigheten av dette for klima og miljø
Motto Hopp i havet! Hils på tangen, klapp en krabbe og bli kjent med din lokale sjøstjerne!


Pia Ve Dahlen  kandidat til Naturviterprisen 2021 foto: Marte Haraldsen Photography

Står opp for livet i havet

— Det er lett å ta vare på det man er glad i, men det er vanskelig å bli glad i noe du ikke vet finnes, sier Pia Ve Dahlen. Hun begynner å snakke om at Norge har verdens nest lengste kystlinje, og at havet utgjør 99 % av området der dyr kan leve. Likevel er vi nærmest analfabeter når det kommer til kunnskap om livet under vann.

Det gjør hun noe med, gjennom en utrettelig innsats for å formidle om alt det fantastiske som finnes under havoverflaten, og det mindre fantastiske – som plastforurensningen. Det siste har hun hun blant annet snakket om i programmene «Planet plast» og «Norge Nå» på NRK. 

— I 2018 fikk jeg spørsmål om jeg ville skrive en bok om livet som finnes under vann, jeg hadde ikke selvinnsikt nok til å si nei, sier Dahlen. Praten med denne femte og siste kandidaten tas via Zoom fra hennes hjem i Sarpsborg, som hun akkurat har tatt over og flyttet inn i.

Boka «Verden under vann»

10. september ble boka Verden under vann lansert, og uka etter lå den på Arks bestselgerliste. Her kan en bli kjent med livet i en verden som dekker størsteparten av jordoverflata, men som er lite kjent for de fleste; fra blekkspruter til nakensnegler, flatmark og slimormer. Den kommer med de utroligste eksempler på hvordan artene livnærer seg i det våte element, og viser hvor ufattelig intelligent evolusjonen har gjort livet under vann.

Det var i havet livet først oppsto, og artene her har fått utvikle seg med helt andre forutsetninger enn på land. 

Siden hun var barn har Dahlens favorittaktivitet vært å ligge på brygga ved hytta i Ullerøy og kikke ned i vannet. Hun skulle bli dinosaur da hun var fem, siden prinsesse og deretter astronaut, men ingen ble overrasket da hun begynte å studere biologi ved Universitet i Bergen.

— Jeg har alltid vært besatt av natur, om det var en meitemark eller hva torsken hadde spist eller hvordan røttene til trær vokste. Sammen med bror og søskenbarna våre lekte vi rundt i naturen på hytta, undersøkte det vi fant med bestefars mikroskop og bladde i Naturhåndboka til å se hva vi hadde funnet.

Om rursex på Lindmo

Fra favorittstedet brygga har hun blant annet observert rursex, noe hun snakket om da hun var gjest hos Anne Lindmo fredag forrige uke. For den som ikke så på NRK i beste sendetid, så sa hun – fritt gjenfortalt – dette om ruren (journ anm: et krepsdyr som lever i hvite skall på harde overflater, som svaberg):

— Ruren har verdens sterkeste lim og verdens lengste penis i forhold til kroppsstørrelse. En gang så jeg en lang greie kom ut som poket borti naboen. Da klikket det for meg, jeg løp opp til mamma og sa: «Mamma jeg har sett rur ha sex!».

Bak ligger alvoret

Dahlen kan kunsten å formidle på en svært engasjerende og morsom måte, ingen kan snakke så levende om pelikanålen som henne, det er ikke fare for at noen sovner. Men samtidig så ligger det og ulmer et stort alvor der bak. Når en blir glad i noe slik hun er i livet i havet, så blir en også redd for å miste det. På kort tid har mye av det levende livet hun før observerte på hyttebrygga forsvunnet. Hun beskriver Oslofjorden som en brun ørken av mudder.

Det bekymrer henne at nøkkelarter – som hoppekrepsen, en ernæringsrik favoritt blant fisk og andre arter – trekker nordover når havet blir varmere og dessuten vil få problemer med å danne skall i et surere hav. Det kan påvirke hele næringskjeden, også torsken som vi nærmest tar for gitt skal ligge på matfatet.

— Jeg ser litt på det som min oppgave her i livet å bidra til å fortelle om alt det spennende livet som finnes, og å løfte frem biologien på en ny måte som kanskje kan engasjere de som ikke er det i utgangspunktet. Når folk blir kjent med naturen skjønner de mer av hva den trenger, slik at den langsiktige motivasjonen til å ha lyst til å ta vare på det blir forankret i sjela. Og ikke minst: Spre litt positive nyheter og. Det er ikke greit at niåringer ligger der med klimaangst og bekymrer seg for fremtiden. Det er en jobb for voksne.

Lei en biolog

At det er lett å ta vare på det man er glad i er også tanken bak Passion for Ocean-festivalen, som hun var med på å grunnlegge i 2016. Hun har siden den gang overlatt den skuta til andre, og satser nå fullt på «Lei en biolog» som så dagens lys i 2019. «Lei en biolog» består av rundt 100 biologer som kan leies ut til ulike formidlingsoppgaver som undervisning og foredrag, eller er konsulenter, og har som mål å fylle det naturfaglige kunnskapshullet som i stor grad rår hos mannen i gata.

Pågangen har vært stor, og de jobber nå med en rekke større prosjekter, blant annet forskerskole for barn og unge, og restaureringsaktivitet i Oslofjorden. Hun mener det er viktig å vite noe om havet for å vite hvilke tiltak man skal iverksette.

Ikke imponert over kunnskap om marinebiologi

Kunnskap om marinbiologi her til lands er hun ikke imponert over.

— Bare Canada har lengre kystlinje enn oss, men likevel lærer en ingenting om marinbiologi på skolen. Politikerne slår seg på brystet og sier Norge er best på hav, men viser tydelig gjennom politikken sin at de ikke har snøring om hva som rører seg under overflata. Havet er så ganske mye mer enn torsk og laks. 

Blant kampsakene til Dahlen er tanken om at naturmangfold og klima må ses i sammenheng. Det skorter på mer enn kunnskap når gruveslam fortsatt dumpes i fjorder, når det fortsatt bygges i strandsonen, og tang fjernes for å lage hvite sandstrender.

— Få tilbake livet i havet, da er mye ordnet! Når havet står passivt og fanger CO2 tar det opp en viss del, men når det bor et levende økosystem under, full av karbonbaserte organismer, da blir havet et realt karbonsluk. Levende økosystem i havet er vår viktigste allierte mot klimaendringene, men det ser vi ut til å glemme!

Frihet i et helt annet element

— Hvorfor er du egentlig så fascinert av havet?

— Det er et helt annet element. Reglene der nede er så annerledes, det er eksempelvis ikke noen gravitasjonskraft å forholde seg til. Og så jeg veldig fan av science fiction og fantasy, antageligvis fordi det er så innmari rart. Og i havet, der er alt helt sjukt rart.

Dahlen er en habil dykker, hun har dykket på fjerne, eksotiske steder som Hawaii, New Zealand og Bahamas. Men favoritten er faktisk Norge. Her kan en se havedderkopper som ser ut pinnedyr, stankelbeinkrabber som later som de er tang, anemoner og koraller. Vi har også knallrosa alger som dekker hele havbunnen, nakensnegler i alle regnbuens farger og en drøss andre arter du aldri har hørt om. 

— Og så liker jeg at det er så rolig der nede. En slipper liksom litt unna instagram og mailer og telefoner, og får en egen sjelero. Det er bare deg og havet. 

Laster kommentarfelt ..