Rune Hedegart

I 2018 ble det solgt godt og vel 5 000 gravemaskiner i Norge. La oss si de er «yrkesaktive» i 15 år, så finnes det 75 000 gravemaskiner som gjør gagn og ugagn rundt omkring i landet. Tilfører vi godt med sprengstoff, bulldosere og lastebiler, så er det ikke vanskelig å forstå at potensialet til å endre landskapet er enormt.

Her må det helt opplagt styring til. Styringsverktøyet er planer etter Plan og bygningsloven (PBL). Det er kommunene som står for det aller meste av denne planleggingen. Her er det en formidabel oppgave.

Har kommunene den kompetansen og de ressursene som skal til for å løse den på en god måte?

Stadig mer nytt areal tas i bruk

Jeg skulle rapportere til et forskningsprosjekt på en rekke områder innen samfunnsutviklingen for min region, Trøndelag. Ett spørsmål dreide seg om hvor store areal som hadde blitt avskoget i en viss tidsperiode.

— Avskoging. Det er vel et u-landsfenomen, tenkte jeg. Vårt skogareal øker vel???

Men da jeg gikk inn og så på tallene, viste det seg at vi faktisk har en betydelig avskoging også i Norge. Utbygging er en vesentlig årsak til dette.

Etter å ha brukt diesel og dynamitt i mange tiår, skulle man tro vi snart hadde lagt under oss det arealet vi trenger. Men så enkel er verden dessverre ikke. Vi tar stadig mer areal i bruk. Bare i perioden 1990 til 2017 tok vi ifølge Miljødirektoratet i bruk nesten 1 400 kvadratkilometer nytt areal til utbygging i Norge, som tilsvarer langt over halvparten av Vestfold fylke eller mer enn 230 000 fotballbaner (kun gressmatta). Det var kun noe over 200 km2 som ble ført tilbake fra utbygd areal, først og fremst til skogareal. Og det er kun på land, i tillegg kommer sjøarealene. Jeg nekter å tro at alt dette utbyggingsarealet er nødvendig.

Figuren over viser arealbruksendringer på land i Norge fra 1990 til 2017 i kvadratkilometer (km2). Fra-stolpen viser de arealene som har forsvunnet fra den aktuelle kategorien og til-stolpen det som er tilført. Fargekodingen viser hvor arealene kommer fra eller er endret til. Kilde: Miljødirektoratet mfl. (2019). Figuren er hentet fra Klimakur 2030.

Hva regulerer arealbruken?

Den kommunale planleggingen styrer det aller meste av arealbruken. Nasjonale arealplaner, knytta til store nasjonale prosjekter, spiser også en god del av kaka, men også her trekkes kommunal planlegging inn – iallfall på papiret. Mye av landbrukets arealbruk reguleres ikke av PBL, og er derfor ikke planregulert og faller dessuten utenfor mange statistikker.

Med gravemaskin på «annenhver» gård, blir mye areal påvirket i dette systemet også. Og så er det dessverre en del arealinngrep som gjøres uten forutgående godkjenning og derfor uten planlegging. Dette er ulovlig. Men oppfølgingen av ulovlig arealbruk er svært krevende for kommunene, og blir derfor ofte ikke gjort. Til dette burde kommune bli tilført langt større ressurser.

Kan regulering føre til utbygging?

Ja, høyst trolig skaper regulering av et område en forventning om utbyggingsmulighet både hos grunneier og utbyggere. I nær sagt alle kommunale arealplaner settes det av areal til utbygging. Det betyr at måten vi planlegger på i dag faktisk kan være en driver for økt arealbruk. Jeg er ikke fagperson på dette, men her er det nok noe vi bør ta tak i.

Revidering av gamle tillatelser

NRK.no slo opp en sak fra Lillehammer kommune den 1. oktober 2020. Der finnes det en reguleringsplan for fritidsboliger fra 2014. Nå mener kommunen utbygger har gått ut over bestemmelsene som er gitt i forbindelse med bygging i et myrområde. Det er prisverdig at kommunen har krevd stans i utbyggingen og tar tak i saken. Det hadde vært enda bedre om kommunene rundt omkring i landet tilføres ressurser og kompetanse til å gå igjennom eldre reguleringsplaner og oppdatere dem til dagens standard. Da hadde kanskje aldri utbygging i et myrområde blitt godkjent, ut fra klima- og andre miljøhensyn. Kommunen har nemlig full anledning til å trekke tilbake og endre reguleringsplaner.

Kompetanse og ikke konkurranse

Arealforvaltningen bør gjøres ut fra kompetente vurderinger av faktisk behov for areal og følger av å ta i bruk arealet. I dag premieres kommunene gjennom inntektssystemet for å være offensive i arealbruken. De fleste kommuner er i et konkurranseforhold om innbyggere og næringsetableringer. De vil derfor sørge for å ha attraktive areal ledig både til bolig- og næringsformål. De bør i framtida i stedet premieres for smart og «gjerrig» arealbruk.

Naturvitenskapelig kompetanse er svært viktig for å gjøre tilstrekkelig gode vurderinger omkring å ta nytt areal i bruk, eller om man heller kan gjenbruke eller transformere allerede utbygde arealer. Noen kommuner har vært så tydelige at de har erklært seg arealnøytrale. Det er uhyre krevende, men det er nok den veien alle må gå for å løse natur- og klimakrisen.