Studentenes psykiske helse

 

Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 viser til at hver femte student har det undersøkelsen definerer som alvorlige psykiske symptomplager. Det er en alvorlig forverring siden samme undersøkelse fra 2010, og dobbelt så høyt som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe. Tallene er skremmende, og det er ingen tvil at det må tas tak i.

Hva er egentlig psykisk helse? Det er ikke lett å gi en god definisjon på det, for det inkluderer svært mye. Psykisk helse handler blant annet om tankene våre og hvordan vi har det følelsesmessig og hvordan man takler sterke påkjenninger. Alle har psykisk helse, men ikke alle har en god psykisk helse.

Å være student er for mange en av de kjekkeste tidene i livet. Man får seg nye venner, større nettverk, nye opplevelser, studerer noe spennende og er selvstendig. Studentlivet medfører også mye ansvar, en god mengde arbeid og et stort press. Man vil leve opp til egne forventninger og kanskje også forventningene til familie og venner. Fokuset på egen prestasjon kan fort bli høyt og skuffelsene enda større dersom det ikke går den rette veien. Mange studenter sammenligner karakterer og prestasjoner med sine medstudenter, som for enkelte kan bidra til et enda større press.

Og i løpet av studentperioden vil mange oppleve nedturer hvor man kan oppleve å bli triste, lei seg og nedstemte. Årsakene kan være mange og er svært vanlige, som for eksempel konsentrasjonsproblemer, lav studiemestring, og følelsen av at man ikke strekker til med det man jobber med. Nedturene trenger ikke å være langvarige, men når de er det er det vanskelig å være positiv og holde seg sterk. Flere og flere studenter kjenner og på det å føle seg sosialt ensom, selv om man er tilgjengelig som aldri før. Ensomhet kan tære på selvbildet og gi en stor belastning, som igjen kan føre til ubehageligheter.

Å slite psykisk over tid sliter på selvbildet og selvfølelsen, og for mange er dette et sårt tema å ta opp med andre. I dag er det mye fokus på kosthold og fysisk helse, men psykiske helse er ikke et tema som får like mye oppmerksomhet. Psykiske problemer har dessverre for mange vært en grunn for å avslutte studieløpet uten å fullføre. For mange kan en dårlig psykisk helse gi langvarige konsekvenser og gi plager etter studietiden og videre ut i arbeidslivet.

Noen blir forkjølet eller får ryggproblemer av for mye stress, andre får psykiske plager. Fellesnevneren er at begge deler må gjøres noe med. En rekke studentskipnader rundt om i Norge arrangerer kurs i blant annet stress- og depresjonsmestring. Tilbudet er variert og avhenger av hver enkelts økonomi. I tillegg har disse kursene ofte lange ventelister grunnet stor pågang. Det samme gjelder for samtaler med psykologer.

Vi i studentstyret i Naturviterne mener det må bli et bredere psykisk helsetilbud i de ulike studentbyene, men studentskipnadene er avhengig av den økonomisk støtte fra regjeringen for å opprettholde dette tilbudet. Vi mener derfor at den økonomiske støtten må videreføres og økes for å opprettholde tilbudet. Vi mener og at ved å ha et bredere spekter av lavterskel tilbud som flere kurs eller kortere ventetid på psykologisk hjelp, vil kunne bidra med å motvirke de stigende tallene.

Vi ønsker bedre informasjon, spesielt ved studiestart, og at veien for å søke om hjelp skal være kort. Vi ønsker og at ventetiden ikke skal være flere måneder. For om flere måneder kan problemet som i starten handlet om lav mestringsfølelse eskalert seg til et dypere problem.

På grunnlag av dette ønsker vi derfor å komme med en oppfordring om å ta ansvar for hverandre - vi må bry oss om våre medstudenter. Spør hvordan de har det, om det har skjedd noe og finn ut om du kan hjelpe. Det er ikke nødvendigvis din jobb å finne ut hva som feiler personen, men vis at du bryr deg og at du ser at ting ikke er som de burde være. På denne måten kan vi redusere tabu rundt psykisk helse ved å sette fokus på det. For man trenger ikke å føle seg alene, det er faktisk et vanlig problem.

 

 

Laster kommentarfelt ..