studenter jobber seg syke
Foto: Jessica Cross, lisensiert under CC BY 2.0.

– Studentene jobber seg syke

Leder i Naturviternes studentstyre, Elisabeth Stenseth, lovpriser flere elementer i den nye stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Samtidig setter hun søkelyset på at store arbeidsmengder går på helsa løs.

Diskusjonen om hva som kjennetegner kvalitet i høyere utdanning er både spennende og sammensatt. Regjeringen avduket nylig stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning». Et av målene er at studentene skal få en utdanning som er relevant for arbeidslivet. 

I de siste årene har vi sett arbeidsplasser forsvinne fra olje- og gassektoren i rekordfart, og ny teknologi fører stadig til at arbeidsoppgaver blir automatisert. Vi står også midt oppi en tid med høye karbonutslippsnivåer, havforsuring, nedbygging av natur og økosystemer og tap av biologisk mangfold. Dette stiller krav til at utdanningen vi sitter igjen med er av høy nok kvalitet, og gjør oss klare til arbeidslivet og de store samfunnsendringene som må finne sted. 

Stort forbedringspotensial

Stadig flere studenter har strømmet til høyskoler og universiteter de siste 40 årene. Selv om Norge ikke ligger helt i teten sammenlignet med for eksempel Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia og Tyskland, er det relativt mange som har master- eller doktorgrad. 

Det står ganske bra til med kvaliteten i norsk utdanning, men forbedringspotensialet er til stede. Kun fire av ti gjennomfører en bachelorgrad på normert tid. 

Nå kommer regjeringen med et klart og tydelig ønske om et kvalitetsløft gjennom stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning». Dette kommer til å endre hverdagen til deg som student. 

Regjeringen mener at det å gi god utdanning skal gi anerkjennelse. Derfor endrer de en forskrift slik at det stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring i alle faglige stillinger på universiteter og høyskoler. Videre vil regjeringen kreve at alle universiteter og høyskoler skal etablere meritteringssystemer for å belønne god undervisning i løpet av to år. Fagfellevurderinger av undervisning er et stikkord.

Naturviterstudentene mener dette kan bidra til etterlengtet endring av studiehverdagen. Slik systemene er i dag, etterstrebes og belønnes god forskning, men i liten grad god undervisning. 

For at undervisningssituasjonen skal bære frukter trengs det motivasjon og engasjement fra både studenter og undervisere. Noen ganger kan det allikevel virke som de ansatte ved studiestedene og studentene ikke spiller på samme lag. Ofte sitter man på hver sin tue og skuler stygt på hverandre, og leter opp grunner til å kritisere hverandre. Studenter klager over uengasjerte forelesere, og forelesere beklager seg over late og uengasjerte studenter.

Vi mener at studentene og de ansatte må kommunisere mye bedre med hverandre, og innse at vi har et felles mål. Hvis vi spiller på lag, kan vi sammen løfte kvaliteten på utdanningen. 

Må ha deltidsjobb

NOKUTs underviserundersøkelse i 2016 avdekket at mange forelesere mener at studentene ikke er engasjerte nok. Mange er ikke fornøyd med studentenes innsats, og klager på at mange kommer for dårlig forberedt til undervisningen. Deltidsjobben er en av tingene som kan stjele tid og energi fra studiene. For mange er studiene utfordrende nok i seg selv, og det kan være en stor belastning å måtte jobbe i tillegg. 

Det går frem av stortingsmeldingen at 80% av studentene har en deltidsjobb. Inntektene fra deltidsjobben er helt nødvendig for å få endene til å møtes. I snitt kommer 45% av midlene til en student fra egen inntekt.

Arbeidserfaring og referanser er også nærmest nødvendig for at nyutdannede skal få jobb. Har man lite å vise til er det lett å falle bakover i jobbkøen. Det å ha en deltidsjobb kan gi andre og verdifulle erfaringer som studiene ikke gir. Mange vil hevde at «litt stress bare er sunt», og at det lærer en ung student å disponere tiden sin på en god måte. Stortingsmeldingen konkluderer med at ekstrajobbingen ikke går ut over studiene med mindre man jobber over 10 timer i uken.

Samtidig er vi enige med foreleserne som er bekymret over at deltidsjobbingen går ut over studiene.  Det tar mye tid og energi å bli faglig sterk, og samfunnet vil ha stor glede av de som valgte å legge ned mye innsats på skolebenken. Et heltidsstudium tilsvarer omtrent 45 timer i uka, men dette varierer mellom studiestedene. Er man arbeidstaker tilsvarer en 100% stilling 37,5 timer i uka. Er det da rimelig å forvente at en student skal jobbe 10 timer i uka i tillegg?

Arbeidsmengde, prestasjonsjag og pyskisk helse

Mye tyder på at vi jobber oss syke: hver femte student oppgir at de har alvorlige psykiske problemer, ifølge undersøkelsen SHOT i 2014. Når det i løpet av en eksamensperiode er vanlig å se medstudenter bryte sammen av stress eller sovne i gangene må det ringe noen bjeller. Et opphold i studiene på grunn av psykiske problemer kan bli dyrt for samfunnet. Stress og enorme arbeidsmengder er lite belyst, men ikke et nytt fenomen. Utbrenthet er nok en viktig grunn til at mange studenter sliter psykisk, men bærer nok ikke all skyld alene. 

Det er ikke bare arbeidsmarkedet som er i forandring. Studenter i dag har andre behov enn tidligere. Kanskje stiller vi høyere krav til oss selv, og har forventninger om å kunne være selvstendige og mestre hverdagen uten mye hjelp. Disse tingene påvirker utdanningsløpene våre, og hvordan vi klarer å svare på forventningene utdanningsinstitusjonene har. 

Naturviterstudentene inviterer til diskusjon om disse temaene. Skal vi forstå hvordan kvaliteten på utdanningen vår kan bli bedre, trengs det innspill fra mange hold. 

Laster kommentarfelt ..