Marie Kristine Kvendseth Rimstad

Skrevet av Petter Straumsnes Myrbakken og Kaja Børsum fra Naturviternes studentstyre.

Matsvinn er uetisk og lite bærekraftig

Hvis vi ønsker en bærekraftig samfunnsutvikling må vi gjøre tiltak. Vi må utnytte de begrensende naturressursene vi har tilgjengelig mer effektivt, og ikke belage oss på overforbruk. En grønn økonomisk tankegang må til. Matsvinn er et stort og åpenbart problem i en bærekraftig samfunnsutvikling. Det er også uetisk når vi vet at mange opplever sult hver dag, og gjenspeiler en urettferdig fordeling av matressursene i verden.

Enkelte har kanskje ikke har fått med seg at det også er problematisk når det kommer til både miljøet og klimaet, der unødvendig økt klimautslipp er en konsekvens av matsvinn. 

For mye mat blir kastet

FN har estimerte målinger som viser at en tredjedel av maten som blir produsert på verdensbasis aldri blir spist, som bidrar til rundt 8-10 % av verdens klimagassutslipp. I tillegg beslaglegger matproduksjonen 37 % av verdens landarealer og 70 % av ferskvannet. Det er dermed en kostbar og unødvendig belastning på kloden å transportere matprodukter halve jorda rundt, spesielt når en tredjedel av dette havner i søpla i en velferdsstat. Selv om matindustrien står for mye av matsvinn, er det faktisk husholdningene som utgjør den største andelen av matsvinnet med hele 58 %.

Når husholdningsleddet står for mer enn halvparten av matsvinnet, er tiltak på individnivå oppfordrende. Blant demografiene er det en tendens til at unge voksne og småbarnsforeldre er de som kaster mest mat. Som enkeltpersoner er det altså mulig å bidra til reduksjonen av matsvinnet i hjemmet, der flere små tiltak totalt sett vil være med på å redusere matsvinnet, og dermed redusere klimagassutslippet. Flere studenter lever allerede en hverdag basert på en stram økonomi, og vil dermed tjene på å være sparsomme og bevisste når det gjelder matsvinn. 

Unge voksne er blant de største på matsvinn 

Studenter er en av  gruppene blant unge voksne som kaster mye mat. Det er flere årsaker til at studenter har stort matsvinn. En av hovedgrunnene er forholdet til maten i seg selv, der bevisstheten og verdsettelse av arbeidet som ligger bak matproduksjon står svakere i den yngre befolkningen. En annen stor grunn kan være bevisstheten om selve omfanget av matsvinnet, spesielt blant oss nordmenn, og hvilke klimatiske konsekvenser dette medfører globalt. I Norge kastes 390 000 tonn spiselig mat hvert år, som tilsvarer ca. 74 kg per innbygger. Det er de små handlingene og vanene i hverdagen som er med på å skape dette store tallet. En omstilling i matvanene til oss unge voksne vil kunne ha en stor påvirkning på matsvinnet.   

Den største mengden matsvinn fra studenter kommer fra matrester, ferske grønnsaker og frukt og brød. Noen av hovedårsakene til at studenter kaster mat er at de lager for store porsjoner, kaster rester eller at råvarene de har kjøpt inn blir dårlige før de blir brukt. Mange er også vant til å få maten servert hjemme hvor andre tar seg av handlingen, matlagingen og restene.

Å flytte hjemmefra kan by på utfordringer med tanke på å lage budsjett og planlegging av måltider. I tillegg er det kjent at studenter ofte har perioder med mye stress, og som en konsekvens at dette blir matlaging nedprioritert. Likevel er det disse små handlingene og vanene som burde legges mer vekt på, for å oppnå en mer bærekraftig samfunnsutvikling.

Heldigvis finnes det allerede flere innovative tjenester og produkter som kan være med å hjelpe med å skape et mer matvennlig forhold i hjemmet, samt øke bevisstheten rundt matsvinn. I en undersøkelse fra Zero Waste Scotland ble studenter spurt om forslag til tiltak som kunne hjelpe til med å redusere matsvinn. De pekte på løsninger som innlegg og videoer på sosiale medier, plakater og brosjyrer på kjøkkenet, oppmuntring fra jevnaldrende, praktiske workshops og arrangementer som gode utgangspunkter for å redusere matsvinn.

I dag finnes det allerede flere plattformer og tjenester som bidrar til å redusere matsvinn. Vi har samlet disse, sammen med våre egne forslag, som viser hvordan du og universitetene kan bidra til redusert matsvinn. Vi ønsker videre at det blir et økt satsning på arrangementer med fokus på matsvinn.

Slik kan universitetene og studenter bidra

Vi har samlet noen forslag til tiltak som universitetene kan gjennomføre, og tips til studenter, for å bidra til redusert matsvinn. 

Universitetene må tilrettelegge

  • Det bør være utnevnt studentambassadører på alle universitetene som jobber med å forebygge matsvinn blant studentene. Dette kan f. eks. være gjennom å arrangere kurs som spesifikt tar for seg hvordan vi kan håndtere mat effektivt, fra planlegging og handleturen, til lagring/oppbevaring og bruk av rester. Økt kunnskap rundt bearbeidingen vil kunne øke bevisstheten rundt matsvinn og hvordan vi som enkeltpersoner kan redusere mengden. Studenter kan spare både penger og miljøet. 

  • Satse på, og tilrettelegge for, kaféer som serverer måltid basert på overskuddsmat, mat som ellers ville blitt kastet. Her kan en f.eks. se til KUTT Gourmet som sammen med studentene har sikret at over 30 tonn mat har blitt spist opp istedenfor å bli kastet siden oppstarten i 2015. 

Finn på noe sosialt og bli inspirert

  • Det er artigere å lage mat sammen. Lag mat med dine egne rester, eller få alle til å ta med sine rester, og lag noe kreativt sammen. Man kan bli inspirert av flere brukere på sosiale medier, der eksempler på flinke folk på instagram er: Fattig.student, emilienutrition, sultnegutter, susannesolaas2, student.matglede, spisoppmaten og middag_om30. 

Bli mer bevisst på egne valg

  • En burde strebe etter å heve sin egen kompetanse rundt mat og holdbarhet. Lær å stole mer på egne sanser og lærer å bruke opp rester, selv om det ikke er helt ferskt. 

  • Om du vet at du skal lage maten i nærmeste fremtid er det ikke nødvendig å ta det aller fineste produktet i butikken. Velg gjerne frukt og grønt med skjønnhetsflekker, og varer som er på tur til å gå ut på dato, når du har muligheten. Vi som forbrukere kan påvirke hvilken standard butikken skal ha. 

Apper, tjenester og løsninger som finnes

  • “Too Good to go” er en applikasjon som er med på å redde overskuddsmat hos ulike spisesteder, bakerier, butikker, kiosker og hoteller ved at du kjøper og henter maten til en redusert pris før den blir kastet. Man reduserer matsvinn samtidig som man får et godt tilbud. 

  • “TotalCtrl” er en applikasjon som fungerer som en kjøkkenassistent, og får dermed full oversikt over matvarene du har i tørrskap, kjøleskap og fryser, tips til å forebygge matsvinn, i tillegg til å få forslag på oppskrifter basert på hva du har på kjøkkenet. 

  • “Sulten” er en applikasjon som gir deg en ukesmeny (fire retter) basert på de samme råvarene. Du velger selv om det skal være kjøtt, fisk eller vegetar. Du kan lage en handlekurv, slette det du allerede har, og handle nøyaktig det du trenger til å lage maten. Det er lagt opp til at alt du kjøper inn blir brukt opp i de fire måltidene. En fin måte å teste ut ny mat på, samt redusere matsvinn.

Lykke til, naturvitere!

Start med små endringer, som å spise rester, laste ned apper som hjelper eller start med å  organisere kjøleskapet ditt. Summen av alle små tiltak vil til sammen utgjøre en stor forskjell. Om vi alle tar litt av ansvaret kan vi bli gruppen som er best på matsvinn. Vi håper du blir inspirert og hjelper oss i kampen for redusert matsvinn!