Skal domstolene avgjøre nasjonale og viktige regionale arealinteresser?

Et lovforslag fra regjeringen som skal gi kommuner og lokalsamfunn større makt over saker som angår dem og deres samfunnsutvikling er nå på høring. Les blogginnlegget til Dagfinn Hatløy, leder av Naturviterne – stat.

Skal domstolene avgjøre nasjonale og viktige regionale arealinteresser?

Dette kan bl.a. bli resultatet av kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag om «Etablering av tvisteløsningsmekanisme for rettslig tvister mellom stat og kommune m.v.» som er på høring.

Høringen kan framstå som uinteressant og lite gjennomtrengelig. Men innholdet i saken kan gi vesentlige endringer for samfunnsplanleggingen og flytte demokratisk makt over til domstolene. Regjeringen sitt edle motiv for høringsforslaget er å styrke det kommunale selvstyret.

Kommunen som offentlig organ kan i dag ikke reise sak mot staten. Departementet ønsker nå å gi kommunene søksmålskompetanse overfor staten.

Forholdet mellom de ulike nivå i forvaltningen er i dag godt fungerende gjennom enkelt lover og administrative bestemmelser. Enkeltpersoner kan gå til retten mot forvaltningen, inkludert mot staten. Men vi har lang praksis i Norge for at forvaltningsnivåene ikke skal være i (retts)strid med seg selv. Den offentlige forvaltning skal samarbeide og fremtre på en ryddig måte overfor omverdenen, uten å gi i strid med hverandre i rettsalen. Forslaget fra regjeringen kan rokke ved dette. Det er stor grunn til å reflektere over om høringsforslaget i det hele tatt gir økt lokalt selvstyre, og om det blir et gode for enkeltinnbyggere og en bærekraftig utvikling.

Statlige regionale myndigheter (NVE, staten vegvesen, jernbaneverket, kystverket, sametinget Fylkesmennene m.fl.) kan etter plan- og bygningsloven fremme innsigelse til kommuner sine arealplanforslag, dersom de er i strid med viktig regionale og nasjonale interesser. Slike interesser kan være miljøhensyn, jordvern, kulturminner, hensyn til barn og unge, støy, nødvendige klimatilpasninger og f. eks hensyn til samfunnssikkerhet i arealplanleggingen.

Slike saker blir i dag håndtert og løst innenfor et godt etablert system i forvaltningen, der god dialog mellom kommune og regional stat, og eventuelt sluttbehandling i regjering og av politisk ledelse i kommunal og moderniseringsdepartementet, avgjør saken.

Er det grunn til å tro at rettsalen hos domstolen vil bli en god arena for økt kommunalt selvstyre? Vil det bli saker for å sikre svake grupper i samfunnet, inkludert kommende generasjoner, kommunen vil fremme søksmål for?

Eller vil det bli «utbyggingskommunen» som fremmer utbyggingsinteresser vi vil se mest av i søksmål mot staten? Utbygging i kommunene er i vesentlig grad styrt av private forslag til planer og av private utbyggingsinteresser. Det er ofte private utbyggingsinteresser som skal veies opp mot viktig regionale og nasjonale interesser.

Lokalt selvstyre er en sterk verdi i det norske samfunnet og en viktig drivkraft i samfunnsutviklingen.

Men vil ikke regjeringen sitt forslag kunne virke mot sin hensikt? F. eks:

  • Mindre politikk og demokrati, mer rettsliggjøring av areal- og ressursforvaltningen
  • Mer byråkratiseringen og nye tidstyver i samfunnsplanleggingen
  • Økt ressursbruk på et allerede overbelastet rettsvesen
  • Undergrave regjeringen sitt eget mål om effektive planprosesser
  • Endrer fokus vekk fra samarbeid og forhandlinger, til konflikt og rettsliggjøring – fra fag og politikk til juss
  • Svekke grønne verdier og svake grupper sin innflytelse i samfunnsplanleggingen lokalt
  • Øke makten til private utbyggingsinteresser og de allerede mest ressurssterke lokalt
  • Redusere rettsikkerheten til kommende generasjoner

Bygges ikke samfunnet best gjennom kunnskap, kompetanse og god medvirkning i åpne planprosesser der mange deltar? Der nasjonale og lokale hensyn får brynet seg på hverandre og åpne prosesser balanserer og finner løsninger.

Økt bruk av kunnskap i samfunnsplanlegging og om natur og miljø, gir vel mer bærekraft og lokal makt, enn kommunale søksmål mot staten i rettsalen?

Gir det mer demokrati og lokalt selvstyre ved å bytte ut ordfører og statsråd i førersete, med kommune, - og regjeringsadvokat i en sak for retten?

Dagfinn Hatløy, leder Naturviterne – stat

 

 

Laster kommentarfelt ..