Paris ble vendepunktet for klimaarbeidet

Lørdag ble 200 nasjoner enige om den mest ambisiøse globale klimaavtalen noensinne. Ambisjonen er at global oppvarming skal være under to grader og ned mot 1,5 grader. Klimaavtalen i Paris setter verden på sporet mot lavutslippssamfunnet. Sølve Sondbø skriver på Naturviterbloggen.

 bilde: UNclimatechange 

Enigheten i Paris kroner 2015 som året som starter det grønne skiftet for alvor. Ikke bare kåret Språkrådet ”det grønne skiftet” til årets nyord i Norge, også globalt er 2015 starten på slutten for fossilalderen. 2015 blir etter all sannsynlighet det varmeste menneskeheten noensinne har opplevd.

Fra året som har gått husker vi at paven gjennom sin encyklika om klima fremmet klimaansvar i hele den katolske verden og at vårt eget Storting trakk Oljefondet ut av kullaksjer. Bare de siste ukene har det tikket inn nyheter om at det grønne skiftet er i gang:

  • Globale utslipp av CO2 falt for første gang under en periode med økonomisk vekst.
  • Vind og sol er nå billigere enn fossilt og kjernekraft, ifølge den amerikanske investeringsbanken Lazard.
  • To-tredeler av verdens kullproduksjon er ulønnsom på dagens priser.
  • Globalt investeres det mer i fornybar kraft enn i fossil kraftverk.
  • Den amerikanske storbanken Goldman Sachs ber investorer fokusere på sol, vind, LED og elbiler.
  • President Obama la ned veto mot den omstridte Keystone-oljeledningen fra oljesandområdene i Canada.
  • Solenergi uten subsidier vant store energikontrakter i India og Chile.
  • Markedet for energilagring i hus vokser raskt.
  • Stortinget vedtar satsing på nullutslipps og lavutslippsferger.
  • Regjeringens ekspertutvalg anbefaler at oljefondet kan investere i unotert infrastruktur, f. eks fornybar energi.
  • Storbyene i Norge gjør stadig vedtak om innfasing av nullutslippsbusser.
  • EU vedtok handlingsplan for sirkulær økonomi
  • Volkswagen sitt utslippsjuks og framgangen for batteriteknologi gir elbiler økt fokus.

At det grønne skiftet nå skjer byr på utfordringer og muligheter for Norge.  Mål om holde global oppvarming under to grader betyr at noen næringer vil vokse, mens andre vil avta. Klimamålet i Paris  betyr at det ikke lenger vil være business-as-usual. Rammebetingelsene for utslippsintensiv industri og oljenæringen vil endres. 

Lønnsomheten i oljenæringen vil svekkes i takt med redusert etterspørsel.  Det vil bare være økonomi i oljeutbyggingene med lavest kostnad. Med oljeprisen vi har nå (12. desember) er kun 3 av de planlagte olje- og gassutbyggingene på norsk sokkel lønnsomme.  Alle utbygginger i Barentshavet er kostbare og krever høy oljepris.  Mange olje- og gassfelt kan ende opp som enorme tapsprosjektet (strandet assets).

Denne risikoen kalles karbonrisikoen og gjør at store investorer verden over nå trekker seg ut av fossilindustrien.  Warren Buffet og Rockefeller-familien har nå tatt pengene sine ut av oljesektoren. Hjemlige eksempler er Storebrand, KLP og Oslo kommune sin pensjonskasse.  Verden over det en desvestkampanje for å trekke investeringer ut av fossilsektoren.  Mange investorer ser risikoen for en karbonboble og trekker seg ut av fossil-investeringer.

Om verden lever opp til Paris-avtalen, vil markedet for olje og gass se veldig annerledes ut om få år. Bare de billigste ressursene bli brukt, for forbruket vil bli lavt.

Norske myndigheter kan ikke lenger la norsk oljepolitikk være et veddemål mot at klimapoltikken.  Enigheten i Paris tilsier at norsk petroleumspoltikk må bringes i samsvar med klimapolitikken:

  • Subsidiene  til oljenæringen ,som leterefusjonsordningen, bør opphøre.
  • Norsk oljepolitikk må ta de globale klimamålene på alvor.
  • Bare de aller mest lønnsomme feltene bør bygges ut.  Siden staten tar mesteparten av kostnadene ved tapsprosjekter må politikerne ha mot til å stanse prosjekter som vil kreve høy oljepris.  Etter 2035 vil det bare i svært liten grad være plass til fossil energi i en verden som når klimamålene.
  • Oljefondet bør få lov til å investere i fornybar energi.  Dette er lønnsomt og reduserer også Norges avhengighet av fossilprisene.

Norge bør la mye av oljeressursene ligge i bakken. Dels fordi det er moralsk riktig, og fordi mye av det vil bli ulønnsomt å hente opp.

 

 

Laster kommentarfelt ..