Naturviterbloggen – Kua mi jeg takker deg

Kua mi jeg takker deg?

Før takket vi kua. Nå gir vi den skylda for klimaproblemene våre, skriver Kim Viggo Weiby, styreleder Naturviterne - privat.

Kua er mer enn et husdyr som gir oss melk og kjøtt. Den er en kulturbærer i Norge, og har vært med på å forme oss og samfunnet vårt lenge før vi oppdaget oljen. Det er spor etter tamfe og kyr så langt tilbake som 4000 år f.kr i Norge. Kyr ble brukt som trekkdyr til både plog, kjerre og vogn lenge før vi begynte å drikke melk fra kua. Men nå har noe skjedd i debatten her hjemme.

Med klimaendringene har kua fått stempel som miljøversting. Det finnes knapt noe verre miljøsynd enn å spise kjøtt eller ost skal vi tro enkelte miljøorganisasjoner1 og forskere2. Ikke engang kirka gir nåde til en stakkars drøvtygger, men ber oss ligge unna kjøttet for å få frelse fra det onde3. Dyrevernorganisasjoner bruker i større grad enn før utslipp av klimagasser som argument for å fremme sin sak4. Saken handler om at dyra skal ha det bra og det er en svært viktig sak. Men det kan virke som at fakta er blitt underordnet og uriktig bruk av vitenskapelig dokumentasjon et legitimt middel i kampen mot dyreholdet. NOAH skriver på sin hjemmeside «meatless» at landbruket i Norge slipper ut 15 % klimagasser og er dermed den nest største enkeltfaktoren. Jeg skrev en e-post og fortalte dem at dette er direkte feil. Jeg viste til SSB sine beregninger som alle forskere og beslutningstakere i Norge forholder seg til. Da fikk jeg til svar at riktig faktabruk var viktig for NOAH, og at «de skulle se på saken». Tror du de har fjernet det?

Hvorfor har det blitt sånn? Er redusert kjøtt- og melkeproduksjon i Norge en farbar vei for å redusere verdens klimagassutslipp?  

Her kommer litt fakta og vitenskap for de av oss som fortsatt er opptatt av den slags: Norsk landbruk står for omlag 8 % av Norges samlede klimagassutslipp5. Til sammenligning er utslipp fra landbruk i verden forøvrig på 14,5 %5. Fra landbruket er det klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O) som er de viktigste. Metan kommer fra omsetning av gress i vomma på kua, eller fra gjødsel. Mens lystgass stammer fra planteproduksjonen. Metan er en ca 24 ganger kraftigere klimagass enn CO2 og lystgass er ca 300 ganger kraftigere. Når olje og gass har økt sine utslipp med over 80 % siden år 1990 i Norge, så har landbruket redusert sine utslipp med ca 5 %7. Matproduksjon kan aldri foregå helt uten klimagassutslipp, men norske bønder kan noe nesten ingen andre næringer kan: De binder karbon. Dette skjer fordi norske bønder gjør akkurat sånn som generasjoner før dem har gjort; de baserer seg på fotosyntesen i gras, korn og skog.

La oss få litt perspektiv på dette med klimagassutslipp. I debatten om kjøttfri mandag fikk vi inntrykk av at det å kutte ut kjøtt én dag i uka er et godt klimatiltak. Dersom du kutter ut kjøtt én dag i uka sparer det miljøet for 52 kilo CO2, det høres jo ut som en hel del. Gjennomfører du det et helt år tilsvarer det en biltur på 25 mil, eller det som tilsvarer én tur på hytta for mange av oss. For å sette det litt i perspektiv slipper du ut 480 kg CO2 når du tar en flytur til London. Den mengden CO2 tilsvarer et gjennomsnittlig årlig norsk kjøttforbruk.

Det kan være mange gode grunner til å spise fisk eller grønnsaker istedenfor rødt kjøtt én dag i uka, men at dette er et viktig klimatiltak er direkte feil. Vi forbrukere må heller ta fatt i de opplagte klimatiltakene, og her er transport en stor utslippskilde i husholdningene.

Norske melkeprodusenter produserer melk med kombikua Norsk Rødt Fe (NRF). Vi kaller den kombiku fordi den i motsetning til sine europeiske søstre er avlet frem for å produsere både melk og kjøtt i en og samme rase. Dette er klimasmart, og NRF-kua slipper ut 1,02 kg CO2 ekvivalenter5 per liter melk mens snittet i verden er over dobbelt så høyt6. Norsk kjøttproduksjon basert på NRF slipper ut i snitt 17,3 kg CO2 ekvivalenter5, mens spesialisert kjøttproduksjon i verden slipper ut nesten fire ganger så mye klimagasser6. Norsk matproduksjon er altså allerede ganske klimaeffektiv.

Hvorfor er dette viktig?

Det blir et viktig argument når vi i følge FN og FAO må produsere mellom 70-100 % mer mat de neste 30 årene. Det er en nesten umulig oppgave. Da vil vi være over 9 milliarder mennesker på jorda. Den største befolkningsøkningen kommer i følge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i de fattige delene av verden, og dette er de delene av verden som mest sannsynlig blir hardest rammet av klimaendringene (paradoksalt nok). FN sier at alle land har et eget ansvar for å øke matproduksjonen, og klimatiltakene må ikke redusere evnen til å produsere mat. I dette bildet blir det for meg opplagt at Norge - som et av verdens rikeste land - må produsere mat til sin egen befolkning, og ikke outsource matproduksjonen til land som i fremtiden vil trenge maten selv. Dette blir spesielt ille når det i tillegg fører til økte klimagassutslipp.

Kua er en drøvtygger og drøvtyggere raper metan. Sånn er det. Men vi skal huske at kua kan spise noe som vi mennesker ikke klarer å utnytte; den fornybare ressursen gras! Dette blir viktig når vi trenger mer mat fremover. Men det skjer masse spennende forskning på hvordan man kan redusere metanproduksjonen i vomma på kua. Så hun slipper nok ikke helt unna Dagros heller.

Jeg har et ønske: La oss begynne å takke kua igjen!

Referanser:

1 https://www.framtiden.no/201409236559/aktuelt/mat/var-farlige-middagstallerken.html 

2 http://www.nationen.no/debatt/kjottfrie-dager-avlat-for-folket/ 

3 http://www.dagen.no/Nyheter/klimakamp/Her-er-biskopens-kj%C3%B8ttfrie-meny-524165 

4 http://meatless.no/miljoet/

5 http://www.livestockscience.com/article/S1871-1413(12)00486-6/abstract

6 http://www.fao.org/3/i3437e.pdf

7 www.ssb.no

 

Laster kommentarfelt ..