Hvor trygt står huset ditt?

De siste årene har det vært flere store og små rasulykker nær boliger i Norge, bl.a. den tragiske ulykken i Longyearbyen på Svalbard den 9. desember 2015 med to drepte og 11 ødelagt hus. Sist var det dramatiske kvikkleirskredet nær bebyggelsen den 10.november 2016 hvor tre personer døde i Sørum, trolig på grunn av menneskelig aktivitet.

 

 

Siden 2012 har NVE særskilt kartlagt 1500 utsatte boliger og 23 særlig sårbare bygninger i Norge, inkludert skoler og sykehus, som er plassert i høyrisikosoner for skred. Disse bygningene er bare en brøkdel av de boligene NVE mener er plassert i områder man i dag normalt ikke ville bygget boliger, på grunn av høy risiko for enten flom, ras og skred. Det er ifølge NVE «et betydelig etterslep» i gjennomføringen av sikringstiltak i forhold til registrerte utsatte områder med stor risiko.

I følge Teknisk Ukeblad den 5.januar 2017 ber NVE nå Olje- og energidepartementet om 2 milliarder kroner i økt bevilgning til sikringstiltak for nettopp slike områder. Ved å forebygge, kan vi kanskje hindre skader ved kriser, og vi mener det vil være samfunnsøkonomisk riktig å være på et høyere nivå enn i dag, sier avdelingsdirektør Anne Britt Leifseth ved NVEs skred- og vassdragsavdeling til Teknisk Ukeblad.

Naturviterne har flere ganger pekt på behovet for å kartlegge farene og at hensyn til klimaendringer må styrkes i samfunns- og arealplanleggingen. Utviklingen går alt for tregt, og det stoppes av for små økonomiske bevilgninger. P.t. har NVE bare kartlagt 190 av kommunene i Norge med tanke på fare for kvikkleire, flom og skred i bratt terreng. Skal kartleggingen være til hjelp i arealplanleggingen, må det ned på et detaljnivå og spesifikke faresonekart på de mest utsatte områdene. Det koster penger og krever geologisk kompetanse, og vi vet at svært mange kommuner selv ikke har tilstrekkelig geologisk og planfaglig kompetanse til å vurdere situasjonen. I mars i fjor fikk kommunene enda strengere krav om å undersøke og forsikre seg om at alt er i orden før det gis klarsignal til bygging. Grunnforhold og eventuell rasfare skal være kartlagt. Men flere utbyggere står i kø for å bygge, men hindres av usikre skreddata. Å kjøpe slike geologiske undersøkelser selv kan koste 100 000 kr.

Ifølge NRK Sogn og Fjordane den 7. februar 2017  har NVE bare kapasitet til å kartlegge ti kommuner i året. Med enkel hoderegning vil det ta 20 år til før alle kommunene er kartlagt. Ikke alle kommunene er like mye ras- og flomutsatt, men har vi tid til å vente så lenge for å sikre forsvarlig areal- og samfunnsplanlegging, i ei framtid med villere og våtere klima? Selv med strengere byggeregler, så er jeg likevel bekymret for at manglende kunnskap om fareområdene, kompetanse og ressurser til nødvendig forebygging, øker faren for flere skredskader på hus og hjem, i verste fall med tragisk utfall.

Sjekk skredatlas.nve.no om ditt hus er plassert i faresonen, og spør kommunen om eventuelle sikringstiltak er på plass.

 

Laster kommentarfelt ..