Hvor går Ola Borten Moe og forskningen?

Hvor går Ola Borten Moe og forskningen?

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sin oppvask i Forskningsrådet må følges opp med tydelig politikk for å sikre forskningen gode vilkår. Det er mer som står på spill enn bare budsjettdisiplin. Så langt er det uklart hvor ministeren skal.

Statsråd Ola Borten Moe sparket nylig hele styret i forskningsrådet med umiddelbar virkning. Statsråden mente rådets styre både hadde forskuttert penger de ikke hadde, samt omdisponert midler mellom poster, utover det de hadde fullmakt til.

Til grunn for forskningsministerens kutt ligger en rapport fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ) som har stilt spørsmål om Forskningsrådets praksis bryter med bevilgningsreglementet i staten. Til forskningsavisa Khrono har Riksrevisjonen erkjent at de burde sett nærmere på Forskningsrådets praksis. Det er derfor godt mulig at det er behov for en viss opprydding i Forskningsrådets praksis.

Aftenposten har avdekket at tildelingsbrevene fra en rekke statsråder i den forrige regjeringen instruerte Forskningsrådet til å opprettholde nivået på sine tildelinger, til tross for budsjettkutt Aftenposten oppsummer forskningsrådet dilemma; "totalt har sju departementer og like mange statsråder kuttet i Forskningsrådets tildelinger – og samtidig krevd at Forskningsrådet skulle fortsette som planlagt."

Flere medlemmer av det avsatte styret har tatt til motmæle. De påpeker at eventuelle regelbrudd har skjedd i full overenstemmelse med Kunnskapsdepartementet. Videre mener det tidligere styre at Forskningsrådet kan få de nødvendige fullmaktene til å omdisponere midler, slik praksisen har vært. De anklager Borten Moe for å skape en oppkonstruert krise.

Det gjenstår altså en rekke uavklarte spørsmål. Men det som i hvert fall er klart er at Borten Moe og Kunnskapsdepartementet var fullt klar over forskningsrådets praksis. Det framgår av tildelingsbrev og av oppdraget de ga til DFØ, som resulterte i rapporten Borten Moe selv legger grunn for å sparke styret. De må selvsagt også ha vært klar over de tydelige signalene som de fleste departementene hadde gitt i sine tildelingsbrev, om at kutt ikke skulle føre til redusert forskningsaktivitet.

Gitt at statsråden hele tiden har vært fullstendig klar over disse forholdene, er det grunn til å stille spørsmål om hvorfor Borten Moe har valgt å avsette et styre som – i hvert fall tilsynelatende – lojalt hadde fulgt tydelige signaler fra en rekke departementer? Og ikke minst hvorfor han ikke har invitert til en politisk debatt rundt dette, med sine politiske motstandere fra den avgåtte regjeringen?

At det avsatte styret har hatt et selvstendig ansvar er ubestridt – det som derimot er uklart er hva statsråden ønsker å oppnå ved å kaste styret. Borten Moe har vært svært taus om hvilken retning han ser for seg for forskningens vilkår skal ta fremover.

En handlekraftig statsråd for forskning og høyere utdanning er noe Norge trenger, særlig med tanke på den grønne omstillingen vi står midt oppi. Men handlekraften bør brukes til å sikre gode vilkår for forskning, og da særlig grunnforskningen.

Statsråd Borten Moe må derfor snarest sørge for at han og resten av regjeringen legger fram en forskningsstrategi som tar Norge videre i det grønne skiftet. Og som sikrer at landet ikke blir hengende i bakleksa på grunn av unødig støy og spillfekteri.

Det er å håpe at statsrådens grep ikke har vært nok et partipolitisk svingslag mot forskningsbasert kunnskap, men at det er motivert av et genuint ønske om å styrke forskningen. Hittil har han ikke greid å overbevise om annet enn at budsjettdisiplin er det viktigste.

Laster kommentarfelt ..