Hver person sin hytte?

Jeg kommer på to visdomsord som handler om å kaste stein. Jeg skal nå med viten og vilje kaste en stein, sjøl om jeg sitter i glasshus og langt fra er uten synd. For sånn er det vel i dag; skal vi uttale oss i favør av miljøet, så har vi alle våre svin på skogen. Men alle kan likevel ikke tie av den grunn. Vi naturvitere må tørre å ta tak i de naturfaglige utfordringene vi har.

Akkurat når det gjelder temaet jeg vil belyse her, har jeg holdt min sti ren: jeg har aldri eid en hytte, det er det nok av andre som gjør! Og derfor er jeg kanskje litt berettiget til å spørre om det virkelig er sånn her i landet, at det er en folkerett å ha sin egen hytte? Utviklinga gjennom flere tiår tyder på at det går den veien. Har vi ikke mer enn nok hytter til at de som ønsker det skal kunne dra på hyttetur de aller fleste helgene i året?

Hus må vi nesten ha, men hytter er faktisk et overskuddsfenomen. Med så lav bruksfrekvens som det er på de aller fleste hyttene, bør det være det perfekte området å starte delingsøkonomien. Jeg går ut fra at alle forstår hvorfor jeg tar opp dette temaet og dermed legger meg ut med store deler av Norges befolkning gjennom dette innlegget? Ikke det? Da må jeg forklare litt!

Vi har i dag nesten 440 000 hytter og andre fritidsboliger i Norge. Det er en økning på over 10 % på 10 år. I 2018 ble det bygget 6 159 hytter. Gjennomsnittlig hyttestørrelse har økt fra 62 kvadratmeter i 1983 til 96 kvadratmeter i 2018. Jeg har sjøl nettopp renovert et hus (jfr. å sitte i glasshus) og veit derfor noe om hvor store ressurser som går med til å bygge. Det er brukt ufatteligstore ressurser på hytter i Norge, noe som har ført til et tilsvarende stort klimafotavtrykk.

De store hyttekommunene har flere hundre ledige hyttetomter hver, så det er rom for enda mange flere hytter. Hytter er en viktig næring for mange kommuner. Fra Norges største hyttekommune, Ringsaker, sin hjemmeside kan jeg ikke la være å ta med dette sitatet: «Skiløypene går til himmels, og hyttebyggingen fortsetter i samme retning, sier en fornøyd rådmann Jørn Strand.» Så når både grunneiere, utbyggere/næringsliv, kommuner og hytteeiere (som jo er store deler av befolkningen) ønsker flere hytter, innser jeg at det er en kamp mot vindmøller.

Hvis hver hytte fysisk sett trenger et areal som er dobbelt så stor som dagens gjennomsnittshytte, «dekkes» 85 000 daa av Norges areal av hytter. Men hyttenes påvirkning på arealene går langt ut over dette.  Det er knyttet mange andre typer inngrep til hyttebyene, som vei, vann og sanitær, strøm og fiber, skiløyper ned, opp og bortover, stier og løyper, m.m.

Hytter er en av Norges hellige kyr. Det er greit nok, men jeg mener vi nå har mer enn nok av dem. Det er mulig å få et langt og lykkelig hytteliv gjennom en moderne delingsøkonomi med de hyttene vi allerede har bygget.

Nyt vinteren, gjerne på delt hytte, der det ennå er litt vinter igjen!