§112 klimasøksmålet

Hvem skal styre klimapolitikken – de folkevalgte eller domstolen?

§ 112 - Grunnlovens miljøparagraf er i retten. 14. november startet Norges første klimarettssak i Oslo tingrett. Retten skal avgjøre om regjeringens utdeling av nye oljelisenser i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf.

Fagforeningen Naturviterne tar ikke standpunkt til sakens innhold. Men mange vil uansett vente spent på utfallet av rettsaken.

Det prinsipielt og demokratisk interessante er om miljøsaken og vi innbyggere/velgere er tjent med at miljøkampen tas i retten? Må vi rettsliggjøre klima- og miljøpolitikken for å sikre miljø og natur for kommende generasjoner?

Saken reiser flere dilemma. Dilemma som vi alle, inkludert miljøorganisasjoner, må gjennomtenke. Dommere er ikke på valg og kan ikke avsettes gjennom folkestyre. Vi kan ikke bruke stemmeseddelen vår til å velge ut dommere hvis vi er uenig i en dom. Det demokrati vi kjenner er å velge vekk de politikere vi mener ikke tar miljøet på alvor. I det lange løp er det viktig at folkevalgte politikere må stå til ansvar.

Egner ikke demokratiet seg godt nok lenger til å håndtere klodens klimautfordringer? Er rettsaken i Oslo tingrett «amerikansk grunnlovsaktivisme» eller er den rett og slett nødvendig for å vekke regjering og Stortingsflertallet fra den fossile tornerosesøvn?

Regjeringsadvokaten mener miljøbevegelsens klimasøksmål forsøker å endre maktforholdet mellom domstolene, regjering og storting. Men har ikke regjeringen selv invitert til noe av dette selv nylig? Endret lovverket slik at flere miljøsaker ender i retten og mindre blir avgjort av folkevalgte.

Senest 10. mars i fjor, vedtok regjeringen i statsråd endringer i forvaltningslova, tvistelova m.m. Lovendringene innebærer at kommunene som offentlig organ skal kunne reise sak mot staten, inkludert at kommunene skal kunne reise søksmål om gyldigheten av innsigelser etter plan- og bygningsloven. Slike innsigelser, fremmet på vegne av staten fra statlig regionale sektormyndigheter til arealplaner, er ofte begrunnet med miljøhensyn: Strandsone, jordvern, biologisk mangfold, trua arter, klimahensyn, kulturminner m.m. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 29.05.17 med 65 mot 35 stemmer og skal tre i kraft 01.01.2018.

De potensielle konsekvensene av lovendringen kan ha gått under radaren for mange. Nå kan ordfører i en kommune trekke staten og regjeringsadvokaten for retten i slike saker, i stedet for slik det har vært, at det blir avgjort på de politiske arenaer, av regjering og statsråder og etter dialog mellom stat og kommune, basert på grundige faglige vurderinger i den enkelte sak.

Lovendringen ble av nasjonale politikere solgt inn som at «Det skal bli lettere å saksøke staten». Fagforeningen Naturviterne var under høring av lovendringen skeptisk til mye av forslaget.

Uansett utfall i Oslo tingrett, klimarettssaken setter nødvendig fokus på at nasjonale og lokale folkevalgte må ta faglighet på alvor. I en tid der vi står ovenfor store lokale og globale utfordringer for menneskeheten på klima og naturens tålegrense, er bruk av og respekt for kunnskap mer og mer viktig. Naturen «faker» ikke. Naturens tålegrense må tas på alvor og politiske avgjørelser må være kunnskapsbasert og bærekraftige.

Les mer om følgende emner:

Laster kommentarfelt ..