Fylkesmannen skal bestå

I går presenterte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner den nye St.m. 22 «Om nye folkevalgte regioner». Regjeringen mener at tiden er moden for en reform som gir større og mer funksjonelle regioner.

I går presenterte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner den nye St.m. 22 «Om nye folkevalgte regioner». Regjeringen mener at tiden er moden for en reform som gir større og mer funksjonelle regioner. Den regionale inndelingen må være i samsvar med de samfunnsutfordringer som regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Dette er nødvendig for at regionene skal kunne ta en større rolle som samfunnsutviklere, konkluderer Regjeringen.

Det har vært mange spekulasjoner og store forventninger til meldingen fra spesielt fylkespolitikere, om at nå skal Fylkesmannens oppgaver på landbruk og miljø overføres til et regionalt folkevalgt nivå. På denne måten ønsker fylkeskommunene eller de nye regionene å bli en sterkere samfunnsutvikler.

Naturviterne er slettes ikke mot omstillinger i offentlig forvaltning og endringer i ansvarsforholdene. Men slike omstillingsprosesser er ressurskrevende og konfliktfylte, og da må endringene ha en viktig hensikt. I den grad eksisterende oppgaver og funksjoner skal videreføres, må endringene resultere i at både kvalitet og kvantitet på oppgaveløsning og tjenesteproduksjon blir bedre enn i dag.

Vi har derfor vært kritisk til at Regjeringens eneste uteorgan med bred kommunekontakt og fagmiljøer med spisskompetanse, skal raseres og deretter bygges opp på nytt i et regionalt folkevalgt nivå. Etter tidligere reformrunder med flytting av oppgaver fra stat til kommune og fylkeskommune på særlig landbruks- og miljøområdene, så sitter Fylkesmannen i dag bare igjen med oppgaver som er sterkt regelstyrt og krever et nasjonalt helhetsgrep.

Det er derfor gledelig å lese at Regjeringen legger opp til at omtrent ingen oppgaver fra landbruks- eller miljøområdet skal flyttes. De gjenstående oppgavene har ikke et regionalt politisk handlingsrom, og vil heller ikke være av betydning for det regionale folkevalgte nivået i rollen som samfunnsutvikler. Regjeringen fastslår også i meldinga at Fylkesmannens rolle og hovedfunksjoner, slik dette er beskrevet i fylkesmannsinstruksen og rolledokumentet for fylkesmannen, skal bestå som i dag.

Det er interessant å lese at Regjeringen mener at fylkeskommunene på langt nær utnytter sitt handlingsrom som samfunnsutvikler. Det er jo et paradoks i den tid fylkespolitikerne ber om flere oppgaver og mer myndighet for bedre å utøve samfunnsutviklerrollen. De peker på at fylkespolitikere i liten grad bruker regionale planer som styringsverktøy. For eksempel er det et fåtall som har tatt fatt på den store oppgaven å integrere klima og miljø i en helhetlig samfunnsutvikling. Her vil forpliktende regionale planer utgjøre en viktig forskjell i samfunnsutviklinga, og vil kunne bidra til nasjonen når målene i klimaavtalen i Paris.

Det er en utfordring at kommunene og fylkeskommunene selv i for liten grad følger opp de regionale planene. Vi mener at gode prosesser og forpliktende planer som ikke minst planmyndigheten selv står hardt ved, er en viktig forutsetning for gjennomføringskraft og for å kunne framstå som en troverdig samfunnsutvikler. En ny regionreform og flere nye oppgaver fra regional stat vil ikke løse denne utfordringen alene. Skal man oppnå målet med denne reformen, så handler det i bunn og grunn om i hvilken grad regionale politikere vil forplikte og styre kommunene, og hvor lojale vil politikerne være til sine egne vedtak.

Laster kommentarfelt ..