Fra klima til korona

Tidligere i år trodde jeg at klimatilpasning ville være ett av de mer brukte ordene i 2020. Tørke, flom, flo, branner, skred og andre alvorlige hendelser har kommet på løpende bånd. Nasjonale føringer her til lands fremhevet behovet for tilpasning, mens myndighetene ellers kviet seg for å ta i bruk ordet klimakrise. I Rogaland startet arbeidet med en regional plan for klimatilpasning.

Det var før korona-krisen.

Den tredje krisen, naturkrisen, nevnes ikke. Det er den som opptar mye av min tid i jobben for Forum for natur og friluftsliv (FNF). Til nå er det mye som tyder på at koronakrisen kan bety en bedring for natur og landskap. Luftforurensning minker og vannforekomster får bedret tilstand. Kanskje noe så alvorlig som virusutbruddet er det som må til for å få oss til å tenke annerledes? Til å skjønne at vi må endre livsstil. Til å forbruke mindre. Gir denne krisen oss en mulighet for faktisk å redde både klimaet og det biologiske mangfoldet? Jeg håper inderlig det. Imens skal jeg fortsette å sende innspill til arealplaner og saker som stadig truer med å ødelegge de siste restene av verdifull artsrik natur. Vi ser dette spesielt på Jæren der mesteparten av arealene er nedbygget eller dyrket.

I en iver etter å finne "den nye oljen" eller å sikre matforsyningen foreslås det nå det ene inngrepet etter det andre, og mange av disse vil gå ut over de siste rester av myr og langs sensitive vassdrag. Restnaturen, frimerkene, hoppesteinene og de sammenhengende naturområdene forsvinner fortsatt bit for bit selv nå som folk flest forstår betydningen av pollinerende insekter. En revidert regionalplan for Jæren kom nettopp ut på høring. Den skal natur- og friluftslivsorganisasjonene i Sør-Rogaland mene noe om. Der står det mye om bygging av veier, nabolag, fortetting og industriområder. Men, det står lite om hvordan vi skal sikre blå-grønn struktur. Kartene og kunnskapsgrunnlaget er ikke oppdatert.

I disse dager opplever vi at friluftsliv er noe av det mest verdifulle vi har – fristedet, helsegrunnlaget og et sted der vi kan trygt være sammen. Vi trenger god plass, alternative områder og ruter, flere topper, flere snarveier. Jærstrendene er favoritt for mange, men er ikke lett å komme seg til uten bil. For ikke lenge siden fikk vi vite at ca. 1,5 millioner besøker Jærstrendene hvert år. Det gir mye helse, men sliter også på naturen. Når vi så planlegger videre for å kunne takle alle tre kriser håper jeg at vi kan få mange snarveier gjennom flere kommuner. Snarveier en kan gå eller sykle fra stasjon til strand? Noe så enkelt og så vanskelig. Kriser er grobunn for oppfinnelse, også filosofering om meninger og muligheter. Kanskje koronakrisen vil bli katalysatoren for blå-grønn struktur som virkelig monner; som gir langsiktige markagrenser og bevarer de siste små villnisene borti svingen.