Naturviterne mener et kompetanseløft er nødvendig

Et kompetanseløft er nødvendig

Befolkningen som utgjør humankapitalen er landets viktigste ressurs. Denne ressursen må hele tiden pleies og videreutvikles. Vi i Naturviterne, og i Akademikerne som helhet, prioriterer dette sterkt og vil ha det med oss på de ulike arenaer fremover, skriver Merete Skaug, generalsekretær i Naturviterne.

Norge er et land med store ressurser. Vi har naturressurser som vi har klart å utnytte på en måte som har gitt stor verdiskaping, vi har et rimelig produktivt arbeidsliv og vi har en stat som gir velferd og trygghet for de fleste. Mange tenker at det er oljen som er den viktigste ressursen vår, men folkene, kalt humankapitalen når man snakker om nasjonalformuen, er den viktigste ressursen.

Denne ressursen må hele tiden pleies og videreutvikles. Vi er inne i en endringstid, vi skal over i et fornybart samfunn og teknologiutviklingen vil gjøre at varer og tjenester vil produseres på nye måter. Dette vil ha konsekvenser for samfunnet, arbeidslivet og hver og en av oss i forhold til å holde følge med utviklingen og ha den kompetansen som trengs. Kompetanse og utdanning er ikke lenger hva det var, den går fortere ut på dato enn tidligere fordi samfunnets behov endrer seg så raskt. Det er behov for kompetansepåfyll i hele befolkningen, på tvers av yrker og utdanningsnivåer. Etter-og videreutdanning er dermed viktigere enn noen gang. Norge er i dag et av landene i Europa og OECD med høyest deltakelse i etter-og videreutdanning, imidlertid har man sett et fall i deltakelsen, spesielt blant grupper med høyere utdannelse.  

Det er stor enighet om at det er behov for en kompetansestrategi i Norge, og et velutviklet system for etter-og videreutdanning. Det kommer frem i regjeringens perspektivmelding og de politiske partiene mener det, om enn i litt ulik form. Også næringslivet og arbeidsgiverne, samt vi i arbeidstakerorganisasjonene mener det er viktig. Så dette burde det jo være mulig å virkelig få gjort noe med.

Men det er en kompleks sak, med mange aktører. Politikere, som kan legge føringer og gir bevilgninger, arbeidsgivere, med personalpolitikken lokalt, universiteter og høyskoler, som skal tilby utdanning som treffer de behovene som blir identifisert. Og så er det hver enkelt av oss. Vi må være villige til å ta det ansvaret det er å opprettholde vår egen kompetanse og videreutvikle den, og det må være gode rammebetingelser som gjør det mulig.

Det er mange gode forslag på tiltak som kan gjennomføres for å få fart på kompetansehevingen:

  • Et eksempel er kompetansefunn, en skattefradragsordning for bedrifter som investerer i kompetansepåfyll for sine ansatte.  Dette håper vi Stortinget nå bestemmer seg for.
  • Av andre ting som må avklares kan det nevnes hvordan finansieringen av kompetansepåfyllet skal skje, hvordan skal det offentlige, arbeidsgiver og arbeidstakeren selv bidra.
  • Det er også vesentlig at samhandlingen mellom bedrifter og akademika er nært og godt, opplæringsbehov må identifiseres og riktig utdannelse tilbys.

Endringer og omstilling har lenge vært gjennomgående i norsk arbeidsliv. En lærdom fra det er at endringer gjennomføres lettest når det er en kriseforståelse hos de involverte parter. I Norge i dag har vi det gjennomgående så godt at kriseforståelsen mangler, og i og for seg er det bra. Samtidig er det ikke bra hvis det gjør at vi ikke iverksetter de nødvendige tiltak for å opprettholde en kompetent arbeidsstyrke fremover.

Det er vesentlig å se helheten, og at alle parter prioriterer dette arbeidet og får lagt føringer som sikrer den viktigste ressursen Norge har fremover. Får å få til dette er det viktig med samhandling mellom de ulike aktørene, og nasjonale møteplasser hvor konkrete ting diskuteres er vesentlig.

Vi i Naturviterne, og i Akademikerne som helhet, prioriterer dette sterkt og vil ha det med oss på de ulike arenaer fremover. 

Merete Skaug, generalsekretær i Naturviterne

Laster kommentarfelt ..