Det grønne skiftet trenger naturviterkompetanse

Vi trenger naturviterkompetanse for å lykkes med det grønne skiftet. Nye bioprodukter dukker opp innen jordbruk, skogbruk og havbruk, og det vil komme mange flere framover. Dette gir spennende jobbmuligheter for naturvitere , skriver Finn Erlend Ødegård, styremedlem i Naturviterne privat.

Vi er etter hvert blitt kjent med «Det grønne skiftet», som ble kåret til årets nye ord av språkrådet i 2015. Begrepet handler om å bytte ut klimaforurensende energi, varer og tjenester med miljøvennlige alternativer. For energiproduksjon betyr dette å bytte ut petroleumsbaserte energibærere med vannkraft, solenergi, vindkraft, bølgekraft, ved, flis og biogass. For byggematerialer og tekstiler betyr dette å erstatte oljebaserte råvarer med biomasse fra jordbruk, skog og hav.

Parisavtalen er den første rettslig bindende klimaavtalen med bred global deltakelse fra alle verdens land. Avtalen slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes godt under 2 grader og helst begrenses til 1,5 grader i forhold til 1990-nivået. Dette gir markedskreftene klar beskjed om at man ikke lenger kan forvente forutsigbare rammebetingelser for fremtidige investeringer i kull, olje og naturgass. Biomasseressursene fra jord, skog og hav vil dermed få et langt større anvendelsesområde fremover.

På samme måte som for de fossile ressursene i Nordsjøen, skapes ikke verdiene av råvarer alene. Det må kunnskap og teknologi til for å omsette råvarer til produkter som kan omsettes i et marked. For å få til det grønne skiftet trenger vi bioøkonomi. Bioøkonomi er bærekraftig produksjon av biomasse og omdannelse til mat, fôr, energi, materialer, kjemikalier og fiber m.m. Begrepet omfatter jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk, samt næringsvirksomhet knyttet til bærekraftig høsting og videreforedling av biomasse.

Det skjer mye spennende på dette området for tiden. Alt som kan lages av olje kan lages av trær; 

  • Borregaard har gått fra å være en treforedlingsfabrikk til i dag å være verdens mest avanserte bioraffineri. Mens hovedproduktene før var cellulose og papir, produserer de i dag biokjemikalier, biomaterialer og biodrivstoff som erstatter oljebaserte produkter.
  • Moelven Limtre AS står for produksjon og montasje av verdens høyeste trehus i Bergen. Boligblokken har fjorten etasjer, er 51 meter høy og er bygget av limtrebjelker og massivtre. For hver kubikkmeter treverk lagres mellom 700 og 1.000 kilo CO₂.
  • På Follum ved Hønefoss satses det nå på produksjon av biopellets som kan erstatte kull i kullkraftverkene på kontinentet. Anlegget kan redusere verdens CO₂-utslipp med 400 000 tonn årlig.

Med vår lange kyst og store havområder har vi et stort fortrinn når vi skal utvikle ny bioteknologi. En god fiskeriforvaltning gjør at vi i dag har god vekst i villfiskbestandene. Vi har en levende kystkultur med avanserte teknologiklynger som utvikler ny fiskeriteknologi for fiskeri og havbrukssektoren. Oppdrettsnæringen er blitt verdensledende på oppdrett av laks. Viktige suksessfaktorer har vært sterke kunnskapsmiljøer innen avl, fiskefôr og fiskehelse. Gjennom forskning og utvikling kan problemer som lakselus og rømt oppdrettslaks påfører villaks og sjøørret løses. Tang og tare har i generasjoner blitt brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel av kystbonden. Nå forskes det blant annet på metoder for å bruke sukkertare som laksefôr, mat, gjødsel, plastproduksjon eller energi.

Norsk jordbruk har et godt utgangspunkt for å utvikle nye produkter og økt verdiskaping i bioøkonomien. Jordbruket er kjent for god dyrehelse og plantehelse. Vi er verdensledende innen husdyravl. Vi har en restriktiv bruk av plantevernmidler, lavt forbruk av antibiotika og god sykdomskontroll. Norske bønder er godt faglig oppdaterte. Det er utviklet et godt og rasjonelt kvalitetssystem for landbruket som hele tiden forbedres. Norges 42.000 bønder er spredt over hele landet og produserer råvarer som i hovedsak foredles i samvirkeeide næringsmiddelbedrifter. Infrastruktur og logistikk sikrer transport fra bonde til forbruker. Jordbruket har med dette en komplett verdikjede.

Vi trenger sterke bedrifter i bunnen for å få til knoppskyting. Vi har sterke samvirkebedrifter i hele landet som er en viktig ressurs for å utvikle nye produkter. I tillegg sikrer landets 180.000 landbrukseiendommer lokalt eierskap for ca 67 % av Norges areal på fastlandet. Dette er næringsutøvere som er tilstede der ressursgrunnlaget er, har praktisk kunnskap og som investerer kapital i sine eiendommer. Dette er et godt utgangspunkt for å forsterke og videreutvikle produksjonen av biologiske produkter.

Samvirkeselskapet Nortura mottar årlig 420.000 tonn levende biomasse. Dagligvare, storhusholdning og industri forbruker omtrent 270.000 tonn av dette. Norturas datterselskap Norilia mottar de 150.000 tonnene som årlig blir til overs, og sørger for at biomassen blir utnyttet og blir til verdier. Plussprodukter er fellesbetegnelsen for tilleggsprodukter fra slakting, nedskjæring og foredling på alle dyreslag. Blant annet blir plussproduktene brukt som fôr til kjæledyr og pelsdyr. Norilia har virksomheter innenfor skinn, naturtarm, ull og produkter fra norsk kjøttindustri. Mulighetene for anvendelse av plussprodukter er enorme! Kollagen, det viktigste proteinet i bindevevet hos dyr, kan brukes i medisinsk sammenheng. Fra eggeskall kan vi få et effektivt sårlegende middel, og av kyllingskrotter kan vi utvinne proteiner til dyrefôr. Den høye standarden for dyrevelferd og dyrehelse gjør blant annet at kvaliteten på norske kuskinn ligger i verdenstoppen. Om lag 50 prosent av norske kuskinn eksporteres til luksusmarkedet hvor det blant annet brukes i skinnseter til Rolls-Royce.

Bærekraftig forvaltning må ligge i bunnen for bioøkonomien. Det hjelper ikke å redde klimaet dersom vi ødelegger naturen. Det er et mål i bioøkonomien at biomasse skal bli til produkter som igjen blir en del av bærekraftige kretsløp. Dette innebærer at avfallet i én prosess brukes som råstoff i en annen prosess.

De tre verdikjedene jordbruk, skogbruk og havbruk bør i mye større grad samarbeide om utviklingen av bioøkonomien. Vi kan utveksle kunnskap innen forskning, innovasjon og produksjonsteknikker. Mange av produktene fra havet vil kunne komme til nytte i jordbruket, jordbrukets næringsmiddelindustri og vise versa.

Vi trenger naturviterkompetanse for å lykkes med det grønne skiftet. Naturviterkompetansen bidrar til utvikling av smarte løsninger som også er bærekraftige. Vi ser nå at det dukker opp nye bioprodukter innen jordbruk, skogbruk og havbruk som viser vei i det grønne skiftet. Og det vil komme mange flere framover. Dette gir spennende jobbmuligheter for naturvitere.

 

 

Laster kommentarfelt ..