Norge eksporter sjømat for 100 milliarder. Kysten og fiskeri har gitt oss velferd, verdiskaping og bosetting. Det kan det fortsatt gi oss, men det fordrer at vi forvalter fiskeri- og naturressursene våre med kunnskap, klokskap og bærekraft.

Matsjokket på NRK om sauekjøtt synliggjør matsvinnutfordringer vi har gitt oss selv i Norge. En tredjedel av maten vi produserer blir aldri spist fordi den kastes eller blir ødelagt.

Skam løser ikke klima- og miljøutfordringene. La oss heller fokusere på at mange ønsker å velge miljø- og klimavennlig i sin hverdag. Her er 25 gode grunner til å ta toget fra Naturviternes forbundsleder, Dagfinn S. Hatløy:

Fredag 30. august samler ung og gammel seg, på tvers av partipolitiske tilhørighet, for opprop om å begrense global oppheting til 1,5 grader. Naturviterne støtter markeringen. Samtidig mener vi at flere, og alle kraftfulle verktøy må brukes for å nå klimamålene, ikke minst fakta og kunnskap.

Jordskred i Jølster og styrtregn mange steder i landet, er tydelige påminninger om at klimaendringer berører vår hverdag. God arealplanlegging, kunnskap om natur og mer midler til forebygging trengs over hele landet.

Naturen har feber. Den globale økologiske helsen er i ulage. Vi, naturvitere, har alle muligheter til å bidra med kunnskap og løsninger for en mer bærekraftig utvikling. Les Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder i Naturviterne, sin kommentar til rapporten fra IPBES, FNs naturpanel.

Høstkonferansen for tillitsvalgte i statlig sektor blir i 2019 et besøk til en fotballklubb. Hvorfor skal en naturviter rette blikket inn i fotballens verden lurer du kanskje på? Svaret finnes på nivå fire i det engelske ligasystemet.

Undersøkelse viser at mange nordmenn er beskjedne, så kanskje må du stikke hodet frem mer enn hva som kjennes behagelig der og da. Merete Skaug, generalsekretær, skriver om ambisjoner på Naturviterbloggen.

Verden trenger fornybar og klimavennlig energi. Men må vi ofre uerstattelig norsk natur for å få til dette, spør Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder i Naturviterne.

Framtiden trenger naturvitere i større grad enn det norske arbeidsgivere syntes å tro. Skal vi f.eks ivareta det biologiske mangfoldet må arealplanleggere, landskapsarkitekter, entomologer og andre zoologer, botanikere, agronomer og mange andre naturvitere på banen, og de må bli hørt.

Blir dedikerte fagfolk i Statens vegvesen forvist i vegflyktighet? Det kan leses slik av mediaoppslag om at 1650 ansatte «mister» jobben. Bildet er heldigvis annet, men ansatte føler uro for om de har jobb og hvor i framtiden.

Norge har presidentskapet i Nordisk råd i 2018, og var nylig vertskap for Nordisk Råds sesjon. Kanskje ikke det heteste temaet rundt middags- og lunsjbordet, men i tider med politisk uro i verden rundt oss kan verdien av nordisk samarbeid øke framover.

Seniorpolitisk barometer, som ble lansert i forrige uke, viser at stadig færre vil stå lenger i jobb. For tredje år på rad synker gjennomsnittlig ønsket avgangsalder, og er i dag 65,7 år. I perioden 2003 til 2015, steg den fra 61 til 66,2 år, og har nå en svakt synkende tendens. Undersøkelsen viser også at flere gleder seg til å bli pensjonist.

Nordmenn har et nært forhold til natur og friluftsliv. Det er en sentral del av vår kultur. Mange har stor glede av å starte helgemorgenen med NRK sitt timelange program «Friluftsmagasinet» og «Naturens verden», lørdag og søndag. Før vi selv bruker helgen til utendørs aktivitet for både store og små, i by og bygd.

160 000 norske boliger ligger i områder med høy risiko for flom eller skred. Der vi bor, ferdes og virker stilles vi på nye prøver av et våtere og villere klima. Er vi beredt? Det er slett ikke sikkert.