Tillitsvalgte i staten opplever langt mindre medbestemmelse enn ledelsen

Tillitsvalgte i staten opplever langt mindre medbestemmelse enn ledelsen

Bare 32 prosent av de tillitsvalgte på virksomhetsnivå i staten mener partssamarbeidet gir reell medbestemmelse. Blant virksomhetslederne er andelen 95 prosent. Det viser en ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) om hvordan Hovedavtalen i staten praktiseres.

Bilde av rådgiver i Naturviterne

— Det bekrefter virkelighetsbildet der man opplever utfordringer, og gir en positiv kontrast der det fungerer. Tyngst for vår del er nok bekreftelsen på at det ikke fungerer så godt der ute, sier forhandlingsrådgiver for stat i Naturviterne, Markus Bølgen Bronebakk.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra partene i staten. Hovedbildet er positivt: Rundt 90 prosent av virksomhets- og HR-lederne mener samarbeidet er bra eller svært bra, og tre av fire tillitsvalgte sier det samme. Tallene ligger omtrent på nivå med forrige undersøkelse fra 2020.

Men når spørsmålet går fra om partene samarbeider til hvor mye de tillitsvalgte faktisk får påvirke, spriker svarene kraftig.

Ulike bilder av samme samarbeid

Over 90 prosent av virksomhetslederne og HR-lederne mener partene opptrer som likeverdige. Blant de tillitsvalgte på virksomhetsnivå deler 39 prosent denne vurderingen.

Avstanden er like stor når det gjelder innflytelse på beslutninger som er viktige for medlemmene. Rundt 90 prosent av lederne mener de tillitsvalgte har innflytelse i stor eller svært stor grad. Blant de tillitsvalgte svarer 40 prosent det samme.

Omstillinger setter medbestemmelsen på prøve

For tillitsvalgte er omstillinger en av de viktigste arenaene for å ivareta medlemmenes interesser. 61 prosent av de tillitsvalgte oppgir at de har vært gjennom store omstillinger med konsekvenser for medlemmene de siste tre årene.

78 prosent av lederne mener de tillitsvalgte hadde reell medbestemmelse i omstillingsprosessen. Blant de tillitsvalgte er andelen 41 prosent.

Når spørsmålet gjelder innflytelse på selve resultatet, blir forskjellen enda tydeligere: 76 prosent av lederne mener de tillitsvalgte hadde medbestemmelse, mot 34 prosent av de tillitsvalgte.

For mange tillitsvalgte handler dette om ett spørsmål: Blir de involvert tidlig nok til å påvirke beslutningene, eller kommer de inn når de viktigste premissene allerede er lagt?

— Det viser hvor viktig det er med fokus på omstillingsprosesser, sier Bronebakk.

Mindre tid til vervet

Reell medbestemmelse forutsetter at tillitsvalgte har tid til vervet og får relevant informasjon før beslutningene tas. Også her er de tillitsvalgte mer kritiske enn ledelsen.

AFI har sammenlignet svar fra ledere og tillitsvalgte i de samme virksomhetene. Bare i rundt 30 prosent av dem er partene enige om hvorvidt de tillitsvalgte har nok tid, får all relevant informasjon og får den i tide.

Utviklingen går i feil retning. På driftsenhetsnivå har andelen tillitsvalgte som mener de ikke har nok tid til vervet, økt fra 30 prosent i 2020 til 42 prosent i den nye undersøkelsen. Mellom 49 og 60 prosent av de tillitsvalgte, avhengig av nivå, ønsker å utvide bestemmelsene om tid til tillitsvalgtarbeid.

Det er ikke antall møter som avgjør

Mer kontakt med ledelsen er ikke nok i seg selv. AFI finner bare moderate sammenhenger mellom hyppig kontakt og godt samarbeid. Derimot er det en tydelig sammenheng mellom at en sak faktisk kommer på dagsorden i partssamarbeidet, og at tillitsvalgte opplever å ha innflytelse på den.

En felles forståelse av intensjonene i Hovedavtalen har stor betydning for hvordan tillitsvalgte vurderer samarbeidet. Rapporten finner også at økt toppstyring og byråkratisering henger sammen med lavere tilfredshet blant tillitsvalgte.

AFI avslutter med et grunnleggende spørsmål: Er partssamarbeidet en integrert del av hvordan staten styres, eller har det blitt en oppgave som skal håndteres og kvitteres ut? Rapporten viser til at driften av samarbeidet i praksis ofte ligger hos HR, selv om ansvaret formelt ligger hos ledelsen.

Grunnlag for nye krav

Akademikerne stat skal gå grundig gjennom rapporten. Funnene blir et viktig grunnlag når Akademikerne stat utarbeider krav til revisjon av Hovedavtalen på nyåret.

Fra oppstarten i lønnsoppgjøret i statlig sektor

– Medbestemmelse gir bedre løsninger og er avgjørende for å lykkes med omstilling og levere gode tjenester til innbyggerne, sier fungerende leder i Akademikerne stat, Christer Wiik Aram.

 

 

Laster kommentarfelt ..

Samarbeidspartnere