Biologen og MDG-politikeren, Marte Ulltveit-Moe har i mange år vært en tydelig stemme for et samfunn som sløser mindre. Gjennom bøker, foredrag og politisk arbeid løfter hun frem gjenbruk, reparasjon, og sirkulærøkonomi, og de som får til dette i praksis.

–Det er fortsatt en god del mennesker som går på jobb hver dag for å reparere ting og sørger for at de får lenger levetid. At det ikke blir til søppel, forteller Marte til Naturviterne.

I boka Kan det fikses? Hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn (2024) viser hun frem en rekke reparatørbedrifter, hva som gjør reparasjon mindre attraktivt, og kommer med forslag til hvordan Norge kan bli et samfunn der reparasjon blir mer utbredt. Hun peker på hvordan de grønne, kreative og desentraliserte bedriftene i reparatørbransjen jobber i kronisk motvind. De har lav lønnsomhet, og mangler markedsføringsbudsjett. For Marte handler kampen om å snu forbruket om til både frihet og ansvar.

– Det skal lønne seg å reparere fremfor å kaste, understreker hun bestemt.

Naturen som forbilde

For Marte handler sirkulærøkonomi om å lære av naturen. Hun peker på at «bruk-og-kast-samfunnet» er et menneskeskapt system, og summen av mange vedtak og beslutninger.

– I naturen finnes det ikke restavfall, alt er enten en råvare, eller næring for noen i det neste leddet i den store sirkelen.

Marte sitt mål er å inspirere til slik tankegang og en økonomi som produserer mindre avfall og reduserer klimagassutslipp.

– Vi er fremdeles langt unna i dag. I Norge produserer hver av oss rundt to tonn med søppel i året. Resirkulering er en del av løsningen, men reparasjoner sparer enda mer ressurser enn det resirkulering gjør, sier hun.

Blant alle statsviterne hun omgås med, er hun som politikerbiolog stolt over nominasjonen til Naturviterprisen, og at noen ser viktigheten av det biologiske blikket i arbeidet.

Meld deg på Naturviterforum 2025 her

Kandidat 3: Elisabeth Rødland – Forsker og pioner på mikroplast fra vei

Elisabeth Rødland har gått fra å forske på spermhval til å bli en ledende ekspert på mikroplast fra bildekk. Hun forsker på hvordan usynlige plastpartikler sprer seg i naturen, og på løsninger som kan redusere utslippene.

Da hun startet forskningsarbeidet med mikroplast fra bildekk og vei fantes det lite kunnskap om temaet. Gjennom doktorgraden, som var et samarbeid mellom Statens Vegvesen, NIVA og NMBU, utviklet hun nye metoder for å måle hvor mye bildekkpartikler som havner i naturen.

Ny kunnskap om en av våre største, men minst synlige forurensingskilder

En av våre største, men minst synlige forurensningskilder er bildekk. Forskningsprosjektene til Elisabeth krever tett samarbeid mellom forskningsgrupper og bildekkindustrien på tvers av landegrenser. Det gjør at vi stadig kommer nærmere en forståelse av hvilke miljøkonsekvenser bildekk har

–  Det handler om en balansegang mellom hvordan vi kan redusere utslipp, uten å gå på bekostning av trafikksikkerheten. Vi må samarbeide, dele kunnskap og finne løsninger sammen.

Forskningen hennes gjør et komplekst problem forståelig, og målet er at det skal bidra til å legge press på bildekkprodusentene til å skape dekk som er bedre for miljøet.

– Jeg håper fremtiden har bildekk som er mindre problematiske for oss. Vi har mange forskere som er opptatt av det, og da har jeg et håp om at vi klarer å komme frem til noe som er bedre for verden og for miljøet enn det vi har i dag, sier Elisabeth.

Elisabeth er glad for å bli nominert til prisen, og at arbeidet på NIVA ansees som et viktig tema.  Jeg er stolt og glad for å kunne sette bildekk og mikroplast på agendaen gjennom dette, avslutter Elisabeth.

Meld deg på Naturviterforum 2025 her

Kandidat 3: Andreas Wahl – fysiker og formidler

Andreas Wahl er utdannet fysiker fra NTNU, og har gjennom TV-programmer, bøker og foredrag, gjort naturvitenskapen tilgjengelig og engasjerende for det norske folk.

 – Mange tror at jeg var en som puttet kinaputter i postkassene og eksperimenterte tidlig, og det stemmer faktisk ikke, forteller Andreas.

Ifølge hans barneskolelærer var Andreas veldig nysgjerrig og lurte på ting. Og det er noe som fortsatt driver han i dag.  

Gjennom utallige TV-produksjoner, senest Katastrofe på NRK, bøker, foredrag, og Vitenkalenderen, har Tønsberg-mannen Andreas, skapt stort engasjement i hele landet rundt spørsmål knyttet til naturvitenskap.

Meld deg på Naturviterforum 2025 her

Inspirasjon for andre

–Jeg synes det er en veldig stor opplevelse å lære noe nytt. Å få aha-øyeblikk der brikkene faller på plass. Det ønsker jeg for andre også, forteller Andreas.

Formidling har blitt levebrødet hans, og Andreas har en klar idé om hva som gjør naturvitenskap tilgjengelig for flere.

– Jeg prøver hele tiden å gjøre terskelen lav. Jeg passer meg for at det ikke skal føles skummelt og vanskelig, sier han. Det skal være gøy og inspirerende!

Etter mange år med å gjøre naturvitenskap forståelig og spennende for folk flest, har han erfart at nysgjerrighet er nøkkelen.

– Jeg er mer opptatt av spørsmålene enn svar, og jeg tror det er en glede i bare det å lære og forstå noe nytt. Jeg håper jeg kan fortsette med å lage innhold som får folk til å tenke, oppdage og stille nye spørsmål.

Andreas syns det er veldig stas å bli kandidat til Naturviterprisen, men han presiserer at han deler nominasjonen med mange mennesker som han jobber med i alt fra TV-produksjoner til kolleger i sin egen bedrift.

Prisen deles ut under Naturviterforum 30. oktober på Mesh Yongstorget i Oslo. Meld deg på årets Naturviterforum her.