Bekymret for nedgang i naturfagsresultater på barneskolen
– Det blir vanskelig å heve nivået på ungdomsskolen hvis utgangspunktet fra barneskolen er svakt, uttaler forbundsleder Morten Wedege.
Det er en tydelig tilbakegang i naturfagsprestasjonene på barnetrinnet i grunnskolen. På ungdomstrinnet er resultatene stabile, men finske og svenske elever gjør det fortsatt langt bedre enn norske elever i naturfag. Finske og svenske elever får også betydelig flere naturfagstimer enn norske.
På slutten av 2024 kom det oppdatere tall for hvordan det står til med naturfaget i grunnskolen. TIMSS-undersøkelsene er en anerkjent internasjonal studie som ser på utviklingen av matematikk og naturfag over tid.
De norske resultatene for naturfag er nedslående:
- På barnetrinnet har det vært en signifikant tilbakegang i resultatene for norske elever både i matematikk og naturfag fra 2019 til 2023.
- På ungdomstrinnet presterer de finske og svenske elevene langt over de i 2023, noe de også gjorde i 2019.
Det er stor grunn til uro over utviklingen, mener forbundsleder i Naturviterne Morten Wedege:
– Vi må sette dagens elever i stand til å løse fremtidens utfordringer. Naturvitenskapelig kunnskap er nødvendig for bærekraftig verdiskaping og forvaltning av naturressursene våre. Naturvitenskapelig forskning trengs også for å forstå og tilpasse oss endringer i naturen og klimasystemene, og er derfor også viktig i beredskapsøyemed sier Wedege.
Fra tidligere undersøkelser er det kjent at både Finland og Sverige får betydelig flere timer i naturfag enn det norske elever får. Naturviterne mener det er nødvendig at antallet naturfagstimer øker og at det settes av mer penger til turer, eksperimenter og etterutdanning for lærere.
Wedege er spesielt urolig for barneskoleelever som i utgangspunktet ikke er så sterke kan komme til å prestere dårligere i naturfag utover i utdanningsløpet. Det taper både samfunnet og eleven på:
– Naturfaget tilbyr en unik mulighet til praktisk læring og samarbeid, som inkluderer trening i både lesing og regning. Naturfagskolerommet utløser undring og nysgjerrighet, noe som gir motiverte og engasjerte elever, mener Wedege.
Han savner en mer offensiv satsning på den tverrfaglige og praktisk rettede undervisningen naturfaget kan legge opp til:
– Mange fortviler over at det har blitt mye skjerm og iPad i skolen, så la oss ta det på alvor og løfte frem alternativer. Det å ta med eleven ut naturen for å undersøke, prøve å feile gjennom eksperimenter og se hva som skjer når du blander noe i et reagensrør er jo både gøy og lærerikt. Det trenger vi mer av avslutter Wedege.
Hva er TIMSS?
TIMSS (Trends in Mathematics and Science Study) er en anerkjent internasjonal studie som kartlegger og evaluerer grunnskoleelevers ferdighet er i matematikk og naturfag. Undersøkelsen utføres av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (UiO) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Hvorfor er TIMSS studien viktig?
TIMSS kartlegger og analyserer faktorer som fremmer læring innen naturfag og matematikk, og følger med på utviklingen over tid. Studien sammenlikner også utviklingen i elevenes ferdigheter i eget land opp mot andre land.
Hvor ofte gjennomføres undersøkelsene?
TIMSS undersøkelsen gjennomføre hvert fjerde år. Norge har deltatt hvert år siden 1995 (bortsett fra i 1999).
Hvem deltar i TIMSS undersøkelsen?
Det er elever på 5. og 9. trinn som deltar i undersøkelsen. Studien bygger på et representativt utvalg hvor skoler og klasser som trekkes.
Hvordan skiller TIMSS seg fra for PISA-undersøkelsene?
TIMSS er rettet kun mot naturfag og matematikk. PISA undersøkelsen inkluderer også lesing, og er rettet mot elever på 10-trinn (15 år). PISA foregår hvert 3 år. Les mer om forskjellene her.
Hvor finner jeg mer informasjon om TIMSS?
Du kan lese mer om TIMSS hos Utdanningsdirektoratet og Universitetet i Oslo.
Hva er viktig funn fra TIMSS studien?
I norsk sammenheng er den store forskjellen mellom hvor mange undervisningstimer elevene blir gitt i naturfag noe av det som har vakt oppsikt. Det internasjonale snittet for naturfagstimer i TIMSS-2019 var 138. I Finland ble det gitt 142 timer og i Sverige 131. Norske elever fikk derimot kun 88 timer.
For TIMSS-2023 fortsetter Norge å ligge etter våre naboland i antall undervisningstimer både for barne- og ungdomstrinnet.
- På barnetrinnet gir Norge 1,6 timer per i snitt per uke, mens Sverige gir 2,1. Finnland og Sverige gir 1,9 timer i snitt per uke.
- På ungdomstrinnet gir Norge i snitt 2,2 timer, mens Sverige gir 3,4 timer og Finnland 3,6 timer.
Hva mener Naturviterne om resultatene fra TIMSS-studien?
Naturviterne mener det er behov for midler til flere naturfagtimer i grunnskolen. Det er også behov for etterutdanning i naturfag for lærere og midler til innkjøp av laboratorie- og feltutstyr.
På videregående skole bør det settes av midler til mer praktisk rettet naturfagundervisning.