Det kan være uoversiktlig hva som gjelder av arbeidstid og lønn på fridager. Reglene for stat, kommune, eller privat sektor er også noe ulike.
Advokat i Naturviterne, Inger Olise Skarvøy, forklarer hvilke regler som gjelder for fridagene fremover, og hva du bør sjekke før våren starter.
Hva er "røde dager"?
«Røde dager» er helligdager og offentlige høytidsdager som i utgangspunktet er fridager i norsk arbeidsliv. Påsken markerer starten på en periode med rekke helligdager frem mot sommeren.
– Alle disse dagene er faktisk regulert i egne lover, som skal sikre forutsigbarhet rundt arbeidstid og lønn, forklarer Naturviternes advokat, Inger Olise Skarvøy.
Gå direkte til hva som gjelder for din sektor.
– Reglene gjør det tydelig når du har krav på fri, og når arbeidsgiver kan be deg om å jobbe, sier Skarvøy. Dette reguleres blant annet gjennom loven om helligdager og helligdagsfred, og loven om 1. mai og 17. mai som høytidsdager.
Advokat for Naturviterne, Inger Olise Skarvøy
Følgende dager skal normalt være fridager:
- Skjærtorsdag og langfredag
- 1. påskedag og 2. påskedag
- 1. mai
- 17. mai
- 1.pinsedag og 2. pinsedag
- Kristi himmelfartsdag
Felles for disse dagene er at det som hovedregel ikke skal arbeides, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, eller at virksomheten ikke kan stanse driften.
– Blant Naturviternes medlemmer kan dette for eksempel gjelde de som har viltvakt, som følger opp dyr som er skadet eller lider, forklarer advokat Skarvøy.
Tidspunkt for fri før søndag og helligdager:
Advokaten forklarer at arbeidsmiljøloven § 10-10 har klare regler for når du skal ha fri før søndag og helligdager. Som hovedregel skal du ikke jobbe lenger enn til kl 18:00 før en helligdag eller en søndag.
– Onsdag før skjærtorsdag skal du altså ikke jobbe lenger enn til kl.18:00, forklarer Skarvøy.
– Noen har også tariffavtaler som gir ansatte tidligere fri ved høytidsdager, så sjekk gjerne hva som gjelder hos deg, er hennes tips.
De som er i skift- eller vaktordningen, kan ha egne regler for når de eventuelt skal begynne på jobb på røde dager. Her er det lurt å sjekke med tillitsvalgt eller arbeidsgiver, hva som gjelder.
Påskeaften og pinseaften er det vanligvis fri fra kl.15.00. Disse reglene gelder også for de som ikke har tariffavtale på arbeidsplassen sin, sier advokaten.
Inneklemte fridager
–Så har vi dagene mellom helligdagene, eller før og etter. Her kan det ofte dukke opp en del spørsmål knyttet til arbeidstid, forteller advokat Skarvøy.
Hun forteller at mandag til onsdag i påskeuken regnes som vanlige arbeidsdager. De fleste jobber likevel bare halv dag onsdagen før skjærtorsdag, fordi rettigheter i tariffavtalene gir krav på redusert arbeidstid denne dagen.
– Hvis du ønsker fri onsdagen før skjærtorsdag, anbefaler jeg å bruke fleksitid dersom du har plusstimer til gode. Hvis ikke, må du ta ut en hel feriedag.
Lønn på røde dager
Når det gjelder lønn på helligdager er det forskjeller på om du er ansatt på månedslønn, eller du er timebetalt.
Er du månedsbetalt, får du samme lønn uavhengig av hvordan helligdagene faller, og uansett hvor mange arbeids- eller fridager det er i måneden.
Hvis du må jobbe etter tidspunktene nedenfor, må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt, og du har rett på søndagsbetaling:
- Onsdag før skjærtorsdag har arbeidstaker rett til fri fra kl. 18.00.
- Påskeaften er ikke en helligdag, men arbeidstaker har rett til fri fra kl. 15.00.
Er du timelønnet, får du betalt for de timene du faktisk arbeider. Som hovedregel får du ikke betalt for røde dager dersom du ikke jobber disse dagene.
– Hvis du først må jobbe på de røde dagene så har du krav på 100 prosent overtidsbetaling etter tariffavtale eller lov, forklarer advokaten.
– Sjekk hva som gjelder på din arbeidsplass og ta kontakt med Naturviternes rådgivere hvis du er i tvil etter å ha snakket med arbeidsgiver.
Bedre rettigheter med tariffavtale
Har du tariffavtale på din arbeidsplass, betyr dette at du får styrkede rettigheter både når det gjelder lønn, arbeidstid og helligdagstillegg.
De som har vært i arbeidslivet noen år vet at det lønner seg å være fagorganisert.
Det er også mitt råd til yngre arbeidstakere, alt med ferie og fridager, helligdager og lønn, -blir alltid mer ryddig med gode avtaler og tillitsvalgte på plass, utdyper Skarvøy.
Bruk fridagene smart!
Skal du pusse opp, dra på oppdagelsesferd, eller kanskje skal du ta deg en tur på kino når du har fri? Da anbefaler vi at du tar en titt på medlemsfordelene dine som Naturviter. Det kan være masse penger å spare. Se dine fordeler her
Ikke medlem enda? Se hva vi kan tilby deg
Dette bør du sjekke:
- Har dere tariffavtale på din arbeidsplass?
- Finnes det lokale særavtaler om røde dager?
- Er du omfattet av vakt- eller beredskapsordning?
- Hva er forventingene til tilgjengelighet på de ved røde dager?
Er du usikker på hva som gjelder deg, kan du kontakte en tillitsvalgt på din arbeidsplass, eller ta en telefon til en av Naturviternes dyktige rådgivere.
Dette gjelder for din sektor
For deg som er statsansatt:
I statlig sektor er de røde dagene fridager med lønn. Dersom du jobber på en rød dag, godtgjøres det med 100 prosent overtid. Det kan finnes lokale avtaler som gir kompensasjon i form av fritid. I så fall skal fritiden utgjøre minst dobbelt som mange timer som man har arbeidet.
Du har også rett til fri fra kl. 12 onsdag før skjærtorsdag og pinseaften.
Se hovedtariffavtalen i staten
For deg som jobber i en kommune:
I kommunal sektor har du rett til å avslutte arbeidet kl. 12 onsdag før skjærtorsdag og dagen før pinse, uten trekk i lønn.
Arbeid på røde dager gir normalt et tillegg på 1 1/3 time per arbeidet time.
Har du beredskapsvakt og blir kalt ut i påsken, kan du også ha krav på ytterligere kompensasjon, avhengig av lokale avtaler.
Det kan avtales at godtgjøringen helt eller delvis gis som fritid. Da gis det 1 1/3 time fri per arbeidet time.
Se hovedtariffavtalen i KS- området
For deg som jobber i en privat bedrift eller virksomhet:
I privat sektor er det viktig å sjekke om det er lokale særavtaler på arbeidsplassen din. Her kan det være egne bestemmelser for røde dagene. Det gjelder særlig i NHO, Spekter SAN og Virkeområdet.
Der det ikke finnes tariffavtale er det arbeidsmiljøloven som gjelder; lov om helligdager og helligdagsfred og lov om 1. mai og 17. mai som høytidsdager.
Uten tariffavtale har du rett til:
- Full lønn 1. og 17. mai (når dagene ikke faller på helg), dersom du har vært ansatt i minst 30 dager.
- Minst 50 prosent tillegg dersom du må arbeide disse dagene og annet ikke er avtalt.
- Fri fra kl. 18. dagen før søndag og helligdag. Kl. 15, påske og pinseaften.
Er du usikker på hva som gjelder for deg, kan du ta kontakt med tillitsvalgt eller Naturviterne for veiledning.
Les mer i arbeidsmiljøloven § 10-10
Eksempler på særavtaler i privat sektor:
Arkitektbedriftene
Etter tariffavtalen for Arkitektbedriftene gis det 100 % overtid for arbeid på søndager, helligdager, 1. og 17. Mai.
Se tariffavtale mellom Arkitektene og Naturviterne
Kirkelig Arbeidsgiverforening
Etter Tariffavtalen § 5.3 har man rett på 100 prosent overtid ved arbeid på helligdager, 1. og 17. Mai. Dagen før helligdag regnes som arbeidsdag.
