Kandidat til Naturviterprisen 2024
Navn | Kathrine Frey Frøslie |
Bosted | Nesodden |
Utdanning: | Ph.D. i statistikk, spesialisert på statistisk analyse av blodsukkerkurver hos gravide kvinner. Hun er utdannet fra Matematisk institutt på Blindern og har en doktorgrad i biostatistikk. |
Yrke: | Førsteamanuensis i statistikk på NMBU |
Naturviterprisen 2024
- Årets prisvinner kunngjøres i slutten av oktober 2024
- Prisen deles ut på Naturviterforum 14. november
Statistikeren som gjør tall forståelige for alle
Kathrine Frey Frøslie er kanskje en av landets mest engasjerte formidlere av statistikk, et fag hun beskriver som et språk i seg selv. Hun er nominert til Naturviterprisen 2024, for hennes unike evne til å formidle komplekse statistiske konsepter på en forståelig måte. Dette står å lese i nominasjonsteksten:
«Det er mange som er flinke forskere eller statistikere, men det er ingen som har den kunnskapen, lekenheten og formidlingsevnen som Kathrine har.»
Lidenskap for undervisning
For Kathrine handler det om å få andre til å forstå "metodefaget" som hun kaller det. For henne er statistikk mer enn bare tall – det er en grunnleggende del av hvordan vi forstår verden rundt oss og hvordan vi tar beslutninger.
— Jeg ser på statistikk nesten som et eget språk, og det er språket som brukes for å formidle kunnskap i veldig mange naturvitenskapelige fag. Hvis vi ikke kan det språket, kan vi verken forstå hverandre eller kommunisere videre, sier hun.
Nominasjonen til Naturviterprisen ser hun ikke bare som en personlig anerkjennelse, men også som en hyllest til statistikkens betydning i arbeidet for bærekraft.
Kathrine er også stolt over å ha blitt meritert underviser, en anerkjennelse for hennes bidrag til undervisningen ved NMBU.
Bakgrunnen til en statistiker
Kathrine Frey Frøslie iført hjemmedesignet i sitt rette element. Fotograf: Privat
Kathrines vei inn i statistikkens verden var ikke en direkte rute. Som mange andre ungdommer, visste hun ikke helt hva hun skulle bli da hun vokste opp. Etter å ha vurdert og forkastet medisinstudier, fant hun seg selv på Blindern, hvor hun begynte å studere statistikk – nærmest tilfeldig.
— Folk rundt meg foreslo at jeg kanskje kunne bli aktuar og være sikret jobb, og det var jo ikke så dumt i 1990. Men så skjønte jeg plutselig at aktuar handlet om økonomi, og økonomi er ikke så veldig innenfor min hovedinteresse, det vet alle som kjenner meg. Så ble det statistikk i stedet. Litt tilfeldig altså, forklarer hun.
Etter studiene jobbet Kathrine på Folkehelsa før hun fikk drømmejobben på Rikshospitalet, hvor hun kunne bruke statistikk i samarbeid med dyktige forskere. Dette samarbeidet, som hun kaller "kollegaveiledning," ble en nøkkelmetode i hennes arbeid.
Kollegaveiledning som metode
Kathrine ble introdusert for kollegaveiledning av sin første mentor, Thore Egeland, på Rikshospitalet. Denne metoden har formet hennes tilnærming til undervisning og samarbeid:
— Vi skal være en god kollega, og så skal vi diskutere med dem på like fot. Det er viktig å respektere at de har andre innfallsvinkler enn oss, sier hun.
Denne holdningen har hun også tatt med seg inn i klasserommet, hvor hun ser på studentene som kollegaer med forskjellige bakgrunner og kunnskap.
— Se lyspæra over hodene på folk
Kathrine Frey Frøslie med sin strikkede koronaponcho - et kakediagram som illustrerer R-tallet.
Kathrines motivasjon kommer fra et ønske om å hjelpe andre med å mestre statistikk. Hun beskriver gleden hun føler når hun ser "lyspæra gå opp over hodene på folk" når de endelig forstår noe de har strevd med.
— Det å se den der lyspæra gå opp over hodene på folk, når du forklarer dem noe på den måten som de trenger å få det forklart på, det er bare en rus, sier hun.
Hun håper at arbeidet hennes gjør at folk ikke bare ser statistikk som skummelt, men som et verktøy de kan bruke i sitt eget fagfelt. Hun ønsker at statistikk skal bli folks "hjemmebane," ikke bortebane.
Innovasjon i undervisning
For tiden jobber Kathrine med å få støtte til et forskningsprosjekt om statistikkundervisning, med mål om å forstå hvordan dagens studenter lærer best. Hun ønsker å kombinere erfaringer fra offentlig formidling med undervisningsmetoder for å heve kompetansen på begge områder.
— Studentmassen har endret seg, deres preferanser for læring har endret seg. Vi må ta innover oss disse endringene, forklarer hun.
Strikking og statistikk
"Når jeg kan bruke dette fargerike, bærekraftige sitteunderlaget som blikkfang til å snakke om statistikken bak, da viser strikking sin virkelige verdi"
Et av Kathrines mest kreative prosjekter er kombinasjonen av strikking og statistikk. Selv om hun ikke ser strikking og statistikk som naturlige partnere, bruker hun strikking som et blikkfang for å kommunisere statistiske konsepter.
— Jeg er ikke så kjempeglad i å strikke selv, men hvis jeg kan bruke strikketøyet til å snakke om bærekraft og statistikk, da er det viktig, sier hun.
Denne uvanlige kombinasjonen startet med en idé om å lage en julekurv i form av en normalfordelingskurve, men etter å ha innsett at det geometrisk ikke lot seg gjøre, bestemte hun seg for å strikke den i stedet.
Kathrine driver den populærvitenskapelige strikkebloggen Statistrikk, og har vært representert på UNESCOs kunstutstilling Creative resilience. Hun har også skrevet statistikkboka Tall forteller sammen med kollega Jo Røislien.
Naturvitere må lære statistikk
Kathrines budskap til kommende generasjoner av naturvitere er klart:
— Lær deg statistikk. Vi må kunne ha statistikk for å kunne kommunisere sammen. Sørg for at statistikk betyr noe for deg.
Hun mener at statistikk er nøkkelen til å forstå verden rundt oss, og at det er avgjørende for å løse utfordringene knyttet til bærekraft.