Oppstykking og bruksendringer av områder, det vi kaller for arealendringer, regnes som den største trusselen mot naturmangfold i Norge. Når planter, insekter og andre dyrs leveområder blir delt og oppstykket påvirker det økosystemene negativt. Derfor er det viktig at vi forsøker å begrense dagens utvikling med bit-for-bit nedbyggingen av natur.

Det er ofte utbyggingspress i de samme områdene hvor det er stort naturmangfold og hvor det allerede er naturområder som har gått tapt.

Norge er forpliktet etter Naturavtalen til å restaurere mer natur, altså tilbakeføre områder mot en mer naturlig tilstand. I naturavtalen har vi også lovet å bli flinkere til å ta vare på all natur, og ikke kun sjelden eller veldig truet natur.

Naturviterne mener derfor at arealforvaltningen bør innrettes mot et mål om arealnøytralitet. Det betyr at vi må gjenbruke, fortette og transformere allerede utbygde arealer fremover å bygge ned nye natur-, jord- og skogbruksarealer.

Hva er arealpolitikk og naturforvaltning?

Arealpolitikk handler om hvilke regler og lover vi styrer forvaltningen av land, kyst og sjøarealer etter. Arealpolitikken er et stort og omfattende område, hvor det mange hensyn og interesser som skal veies mot hverandre, slik om for eksempel hensynet til biologisk mangfold, transport- og næringsbehov eller tilpasning til klimaendringer.

Hvorfor er arealplanlegging viktig? 

Areal er en begrenset ressurs. Dersom vi kan fortette, bygge på allerede bebygde områder eller unngå bygge ned, sparer vi på det vi har igjen av natur- og kulturlandskap.

Når vi bygger ned naturområder er det i mange tilfeller irreversible inngrep, det vil si at det ikke er mulig at område igjen blir slik det var. Da kan vi ha tapt natur- og friluftsverdier i det området for godt.

Hva er eksempler på arealendringer? 

Arealendringer er at vi transformerer og endrer på landskapet. Når vi for eksempel bygger veier, hus og bygninger der det før var natur endrer vi på landskapet og økosystemene. Om vi bygger på et jorde eller lar en slåtte- eller blomstereng gro igjen, endrer vi også på landskapet.

Om vi tilbakefører et industriområde til en mer naturlig tilstand, mer likt det var før vi bygget der, vil det også kunne kalles en arealendring. Men i dagligtale brukes begrepet oftest om endringer fra en mer naturlig tilstand til en mindre naturlig tilstand.

Hva er kobling mellom arealpolitikk og klima? 

Avskoging og nedbygging av myrer og våtmarksområder fører til store klimagassutslipp. Det reduserer også naturens evne til å ta opp klimagasser. En myr vokser omtrent en millimeter i året. Det vil si at en meter med myr tilsvar omtrent tusen år.

Skog og myrområder er viktig for å håndtere fremtidens klima med mer ekstremvær. Skoger, myrer og våtmarksområder kan holde på store mengder vann og kan derfor virke flomdempende. Naturen kan altså hjelpe til å beskytte oss fra flom og overvann ved ekstremregn.

Hvem bestemmer over arealbruken? 

I stor grad er det lokalpolitikerne i norske kommuner som bestemmer over hvor vi åpner for at det kan bygges hus og bygninger. Kommunestyret er det som kalles lokal planmyndighet. Det er i kommunestyret at det som kalles «kommuneplanens arealdel» blir vedtatt, og det er her en bestemmer fremtidig arealbruk og samfunnsutvikling.

Prinsippet om at det er kommunene som bestemmer, omtales ofte som lokalt selvstyre. Regjeringen og stortinget gir igjen føringer til kommunene for hvordan arealpolitikken lokalt skal utformes, og utformer lover, regler og retningslinjer.  

Fylkeskommunene er regional planmyndighet. Det betyr at fylkeskommunene skal utarbeide planer for forhold som går utover den enkelte kommune. Dette gjøres for eksempel gjennom en regional planstrategi og regionalt planforum (samarbeidsforum).

Statsforvalteren har ansvaret for å kontrollere at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Statsforvalteren er også klageinstans dersom noen mener kommunen ikke har fulgt eller forstått lover og regler på riktig måte.

Hvorfor er plan- og bygningsloven så viktig?

De to viktigste lovene som styrer arealbruken er plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Ved siden av finnes retningslinjer som tydeliggjør hvordan lovene skal brukes og forstår, slik som for eksempel planretningslinjer for strandsonen (100-meters belte i strandsonen). 

Plan- og bygningsloven (PBL) danner grunnlaget for de fleste beslutninger om arealbruk. Loven gjelder for hele landet, og sjøen inntil en nautisk mil utenfor grunnlinjen.

Hva er dispensasjoner etter plan- og bygningsloven? 

Kommunene kan gi unntak fra vedtatt arealplaner gjennom dispensasjoner. Det er viktig at kommunene har en åpning til å gjøre unntak fra lover og planer i enkeltsaker, altså utøve det som kalles skjønn. Reglene for hvilke typer unntak finnes i plan- og bygningsloven.

Det er en utfordring hvis det gis så mange dispensasjoner at arealbruken styres mer av dispensasjoner enn etter arealplaner, ettersom det over tid kan undergrave verdien av å ha en plan. En plan er resultat av en åpen og grundig prosess, der alle kan få si sin mening om arealbruken. Dispensasjoner er som oftest ikke gjenstand for samme grad av medvirkning. Det er satt i gang undersøkelser (2023) om hvordan dispensasjonstilgangen for kommune best kan utformes.

Hva naturforvaltning? 

Naturforvaltning handler om hvordan vi ivareta våre felles naturressurser for å sikre bærekraftig bruk. Fagområde berører flere ulike områder, slik som for eksempel friluftsliv, vern, artsforvaltning og arealdisponering.

Hva er forskjellen på kultur- og naturlandskap? 

Kulturlandskapet er områder som helt eller delvis er påvirket av mennesker. Det motsatt er naturlandskap, som er områder hvor menneskelig påvirkning er liten eller ubetydelig.

Både kultur- og naturlandskapet er viktig for naturmangfold. Mange planter, insekter og dyr bor og tilhører i dag kulturlandskapet, og er avhengig av at kulturlandskapet for å overleve.

Mange arter er for eksempel avhengig av beitemarker, skogshager og slåttemarker for å overleve. Dette er områder som skiller seg fra grasarealer, korn- og grønnsaksåkre med intensiv drift. 

Hva er arealregnskap? 

Arealregnskap er en oversikt over planlagte endringer og utbygninger. Målet med et arealregnskap er å ha et verktøy som hjelper til når en skal gjøre vurderinger rundt disponering av areal i kommuneplanen.

Det finnes per i dag (2020) ikke en lik standard for hvordan lage et arealregnskap, og det er mange ulike metoder og måter som brukes for å lage arealregnskap.

Hva er naturviternes arealpolitikk? 

Naturviternes samfunnspolitikk er nedfelt i samfunnspolitisk plattform:

• Bit-for-bit-nedbygging av natur, jord- og skogbruksarealer må avgrenses til et minimum. Kommunene må etterstrebe arealnøytralitet gjennom gjenbruk, fortetting og transformasjon av allerede utbygde arealer. Kun unntaksvis bør det være adgang til å bygge ned natur, og da bør dette kompenseres gjennom restaurering av tilsvarende arealer forringet natur.
• Statlige og regionale etaters mulighet til å ivareta overordnede hensyn gjennom å fremme faglige og samordnede innsigelser må styrkes.
• Det må sikres midler og ressurser til oppdaterte arealplaner i kommunene, og dispensasjonspraksisen må strammes inn. 
• Naturens posisjon i lovverket må styrkes, slik at hensynet til utbyggerinteresser ikke veier tyngre enn hensynet til ivaretakelse av naturmangfoldet.
• Rekreasjonsområder, grøntstruktur og bomiljø er viktig for folkehelse, livskvalitet og biologisk mangfold. Fortetting i «grønne lunger» må unngås.  
• Verneområder og vernede vassdrag må få et sterkere vern. Terskelen for å gi dispensasjoner i verneområder, eller foreta justeringer av grenser og vernebestemmelser, må heves.
• Nedbygging av natur som følge av nye fritidsboliger må begrenses kraftig. Nye fritidsboliger bør i all hovedsak lokaliseres i allerede nedbygde områder.
• Allemannsretten er sentral for å sikre folk tilgang til naturopplevelser og skal bevares.
• Strandsonen skal ikke privatiseres og byggeforbudet må håndheves strengt. Natur- og friluftsinteresser langs sjø, vann og vassdrag må sikres. 
• Samfunnet må øke innsatsen for å tilpasse seg klimaendringene gjennom god arealplanlegging. Naturbaserte løsninger skal så langt det lar seg gjøre velges.