Kandidat til Naturviterprisen 2022

— Vi må bli arealnøytrale

For 10 år siden hadde ingen hørt om arealnøytralitet. I fjor kom det som nummer tre på Språkrådets ti-på-topp-liste over nye ord. Det kan miljøorganisasjonen Sabima og generalsekretær Christian Steel ta æren for.

Sabima mener at vi på lik linje med målet om å bli karbonnøytral, må ha mål om netto null tap av natur; det vil si at vi må bli arealnøytrale. Nedbygging av natur er den største driveren bak tap av biologisk mangfold.

— Jeg stortrives med det å jobbe i skjæringspunktet mellom natur og samfunn; å jobbe politisk for å påvirke samfunnsutviklinga med naturkunnskap i grunn, sier Steel.

20 år i miljøorganisasjonen Sabima

Steel har et samfunnsengasjement som strekker seg langt utenfor normalen, og bruker engasjementet sammen med sin faglige kompetanse til å bidra til en bærekraftig utvikling av samfunnet. Han henvender seg til politikere, både direkte og i de mange kronikkene han skriver, for å få til en endring i dagens politikk, står det i nominasjonsteksten til denne femte og siste kandidaten til Naturviterprisen.

Han har jobbet i Sabima siden 2003. Da var det bare han og daglig leder, og det var et sjansespill med lite penger å drive nykomlingen. Nå er de 14 ansatte, mange naturvitere, og hovedvisjon er å stoppe tap av naturmangfold.

10 prosent av den globale økonomien går tapt hvert år på grunn tapt og forringet natur. Steel viser til dramatiske tall fra Naturpanelet.

— Dette utgjør et langt større økonomisk tap enn koronapandemien og finanskrisen. Under forrige finanskrise var det tre, fire prosent av økonomien som gikk tapt. Vi mobiliserte i forbindelse med pandemien, nå må vi også gjøre det for naturen.

Naturinteressen ble vekt ved havet

— "Har du vært i nærkontakt med en ugle igjen?"

Kommentaren er fra en kollega som går forbi der vi sitter i Sabimas lokaler i øverste etasje på Miljøhuset i Oslo sentrum. Han peker spøkefullt på en liten rift i ansiktet til Steel. Det var nok ikke en ugle denne gangen, men en kvist. Steel kommer seg så ofte han kan ut i naturen, gjerne for å kartlegge fugler og insekter.

— Slik jeg jobber politisk, er det viktig å ha et nært forhold til natur og vite hva som rører seg der ute. Jeg er opptatt av at vi foreslår ting som er gjennomførbare, slik at verken ansatte i kommunen, skogeieren eller bonden, himler med øynene og tenker at vi er altfor urealistiske.

Nå har han akkurat kommet tilbake fra Arendal. Det var her han vokste opp ved havet, og naturinteressen ble vekt i kontakt med holmer, brygger, hav og skoger.

— Jeg laget akvarium og var opptatt av å ikke bare lempe fisk oppi det, men lage et lite økosystem i balanse. Siden jeg var 12 har jeg vært en notorisk fuglekikker, og aktiv i den lokale fugleforeningen.

Kommunene trenger mer naturviterkompetanse

En miljøorganisasjon som jobber for å stanse tap av naturmangfold, blir ikke akkurat arbeidsledig. Blant kampsakene til Sabima er skogvern og restaurering av myr. I Norge har vi ødelagt minst 30 prosent av myrene. Steel har vært engasjert i at vi skal stoppe å produsere hagejord med torv, siden torv er ødelagt myr og våtmark. Sabima er opptatt av at kulturlandskapet må skjøttes, og at naturen må kartlegges. Dernest trenger kommunen mer kompetanse på natur.

— Hva engasjerer deg spesielt akkurat nå?

— Vi jobber for å stanse naturkrisen og tap av biologisk mangfold. Da er det som skjer i kommunen sentralt, fordi alt areal ligger jo der.

— Har de nok kompetanse?

— Nei, den er for dårlig. De fleste kommuner har ikke miljørådgivere. Det er respektløst i forhold til naturviterfeltet. Hvorfor ansettes ikke naturvitere på lik linke med økonomer og jurister?

Men det skjer framskritt. Ikke bare Språkrådet, men også kommunene, har fått øynene opp for viktigheten av og fornuften i arealnøytralitet. I 2020 var det tre kommuner som jobbet med det, det var 10 i 2021, mens fra i år jobber 34 kommuner med arealnøytralitet.

Har havnet i luksusfellen for natur

Verden har endret seg mye på de 20 årene Steel har jobbet i Sabima. På den ene siden øker antall arter på rødlisten, myrer og våtmark bygges ned. Norge har ikke nådd et eneste av målene som ble satt i Biomangfoldkonvensjonen for 2020. På den andre siden merker han en stor interesse for naturforvaltning blant de fleste grupper i samfunnet.

— Stadig flere forstår at vi har havnet i «luksusfellen for natur». Vi har trodd at naturen er fornybar, et slags ubegrenset kredittkort som vi bare kan bruke.

— Men så kommer regninga i form av en naturkrise som innebærer alt fra dårligere drikkevann, til mer flom, utrydningstruede fiskebestander, svekket pollinering og fattigere artsmangfold.

Første skritt mot bedring er å få oversikt over situasjonen. Derfor mener Steel kartlegging er så viktig. Skritt to er handling.

— Veldig mange tiltak er gryteferdige, og bare å bevilge penger til og sette i gang. Regjeringen er i gang med å lage et naturregnskap. Det haster å få det på plass og sørge for at det blir et verktøy kommunene kan bruke i praksis for å hindre videre nedbygging av natur, sier Steel og siterer professor Sigmund Hågvar:  Vi trenger intakt natur, ikke bare en veldig nøyaktig beskrivelse av hvordan den forsvant.

Er paraplyorganisasjon for biologiske foreninger

I tillegg til å være en miljøorganisasjon er Sabima en paraplyorganisasjon for biologiske foreninger; som Norsk Botanisk Forening og Norges sopp- og nyttevekstforbund. I Artsdatabanken er det lagt inn 29 millioner funn. 62 prosent av alle artsfunn stammer fra de frivillige miljøene. Dermed er kunnskapsgrunnlaget fra disse foreningene med sine medlemmer kjempeviktig.  

Steel ser opp og ut av takvinduet på en grå Oslo-himmel og sier:

— Vi kan ikke miste mer natur. Kanskje har gammelskogen en sopp som kan være løsning på kreftgåten. Det kan være den særeste av dem alle, for eksempel en sopp som vokser på et furutre som har vært dødt i 100 år.