Kandidat til Naturviterprisen 2021: Eli Gjerlaug Enger

Tekst: Lisbet Jære

Jobber med verdens mest klimasmarte gris

Visste du at svinekjøtt har mindre CO2 utslipp enn plantebaserte kjøtterstattere og kylling og fisk? Forsker Eli Gjerlaug Enger har vært med å utvikle en klimakalkulator som viser grisens CO2-utslipp.

— Jeg føler meg privilegert som kan være med å gjøre norsk landbruk mer konkurransedyktig og samtidig mer bærekraftig, sier Eli Gjerlaug Enger.

Det er og har alltid vært mye svin i livet til denne tredje kandidaten til Naturviterprisen. Hun er oppvokst med svineproduksjon på gård i Stange. I 2012 tok hun og mannen over gården, som de nå driver sammen med to ansatte. I 2011 ble hun ferdig med doktorgrad om kjøttkvalitet, og har siden jobbet som forsker ved Norsvin på Hamar. Hun er opptatt av å få fram kunnskap som mange ikke vet; som at svinet har langt mindre svin på skogen enn det de fleste av oss vet når det kommer til klimagassutslipp.

— Ny forskning viser at svinekjøtt med 3 kg CO2-ekvivalenter per kg ferdig foredla produkt har like eller faktisk også lavere klimagassutslipp enn plante- og lab-baserte kjøtterstattere, samt kylling og fisk. Ser vi på protein- og energiinnhold kommer svinekjøttet enda mer gunstig ut, forklarer Gjerlaug Enger.

Klimakalkulator for svin

I sin formidling legger Gjerlaug Enger vekt på sammenhengen mellom produksjon av svinekjøtt, kostholdsråd og klimaregnskapet.

Sammen med Landbrukets Klimaselskap AS og klimaforskere har hun utviklet en klimakalkulator for gris som kan brukes hos den enkelte svineprodusent. Hun har holdt mye foredrag rundt omkring i landet for å formidle hvordan den kan brukes, og gir råd og tips til bønder om hvordan de kan få ned klimagassutslippene på gården sin.

— Klimakalkulatoren, med det mål om å kutte utslipp, går hånd i hand med ønsket om god drift, god dyrehelse og god dyrevelferd, sier Gjerlaug Enger, som også har kommet med innspill til Klimakur 2030 og Landbrukets klimaplan.

Gris med god helse

Norsvin er et avlsselskap, og har siden 1958 jobbet med å avle fram den norske grisen vi har i dag. Det motiverer Gjerlaug Enger at forskningen og kunnskapen de kommer fram til tas i bruk, og at en kan se resultater i løpet av kort tid. I ingen andre land brukes så lite antibiotika i produksjonen som i Norge. I tillegg er den norske grisen verdens mest fôreffektive.

— Avl er gøy fordi verdiskapingen bare øker og øker. Vi har fortsatt glede av jobben som ble lagt ned i å selektere gode dyr allerede på 60-, 70- og 80-tallet.

Kombinasjon av et godt regulert landbruk og flinke bønder gjør at norsk svinenæring i dag oppfyller flere av FNs bærekraftsmål. Et gårdsbruk med husdyr og en god gjødselhåndtering er et godt eksempel på sirkulærøkonomi i praksis, og svineproduksjonen i Norge bidrar betydelig til landets selvforsyning ved å være den største kjøttprodusenten.

Det beste klimatiltaket man kan gjøre for å redusere klimagassutslipp i svineproduksjonen er å satse på en gris med ekstra god helse. All norsk gris skal være SPF-gris innen 2030, er målet til Norsvin. SPF står for "spes patogenfri", og betyr at grisen er fri for en rekke sykdommer. På gården til Gjerlaug Enger har de nå en avlsbesetning med SPF-gris, og klimagassutslippene gikk ned med 13 % per produsert kilo.

Kutter klimagassutslipp

Gjerlaug Enger er opptatt av at utvikling av norsk landbruk, god dyrevelferd, bedre produksjon og kutting av klimagassutslipp går hånd i hånd. Det kreves at man investerer og legger mange timer i drifta, og hun kan bli frustrert over at ekstensiv drift og utegris trekkes frem som utelukkende positivt. Dersom det skal være bare noen få dyr per gård så betyr det i praksis at bonden ikke skal kunne tjene penger, noe som er nødvendig for en bærekraftig matproduksjon.

— Gjennom avl for god dyrevelferd, robuste dyr, bedre produksjon og fôrutnyttelse har vi allerede kuttet 18 % av klimagassene tilknyttet svinekjøttproduksjonen siden 1990, og har mål om å kutte ytterligere 11 % gjennom avl og bedre drift frem mot 2030.

Hun trekker fram et annet punkt som gjør grisen mer klima- og miljøvennlig; ingen andre dyreslag har nemlig så høy andel spiselige deler som grisen. Den høyst beskattede sprø svora, som en god del av programmet «Kvelden før kvelden» på lille juleaften er viet til, er jo faktisk grisens hud.

Brenner for bedre kunnskap om norsk landbruk

Viktigheten av norsk landbruk og selvforsyning snakker hun mer enn gjerne om. Hun skulle ønske det ble vist mer ydmykhet i forhold til den kunnskapen bøndene sitter på. Gjennom generasjoner har bønder jobbet for at gårdens ressurser best skal optimaliseres.

I diskusjonene om hva som er riktig mat for klima og miljø, kan det fort bli mye synsing og lite kunnskap basert på forskjellige lands forutsetninger for å produsere mat.

— EAT-Lancet-rapporten anbefaler for eksempel seks ganger så mye nøtter i kostholdet som det som finnes av produksjon på verdensbasis. Den baserer seg ikke på virkeligheten. Jeg er for at vi skal spise mer planter og grønt dersom det samtidig er et mål at mer av dette skal være produsert i Norge. Jeg ser ikke noe poeng i å erstatte kjøttdeig med bønner, hvis disse er importerte.

Må utnytte de få områdene vi har til matproduksjon

Hun mener at det i dag er for lettvint for de store matvareaktørene å satse på importerte matvarer. Det er ikke slik at all plantebasert mat er bra for klima og miljø, og det blir feil å gjemme seg bak argumentasjonen om at transport betyr lite for klimagassutslipp på mat. Transport sett under ett er en av verdens aller største kilder til forurensning og klimagassutslipp.

FN har som mål at alle land skal produsere mest mulig mat til egen befolkning på landets egne ressurser. I Norge, som kun har 3 % dyrket mark hvorav 2 % brukes til gras, må vi bruke hver kvadratmeter av det, og dyrke det som egner seg best på de ulike områdene.

— Markedet for de grønnsakene som egner seg best å dyrke i Norge, som eksempel poteter, gulrøtter og løk, er mettet. Ikke alle med kornareal kan dyrke mathvete, og det som egner seg for en stor del av arealet er produksjon av bygg og havre, som er ypperlige råvarer til kraftfôr. Selv om vi mennesker gjerne kan spise mye mer bygg, er det likevel begrenset hvor mye. Til tross for at folk ikke i dag vil spise mer korn, er dette en god beredskap dersom vi får en internasjonal matkrise.

Ambisjon: 100 % norsk fôr

Grisen kommer godt ut når det gjelder fôrutnyttelse, og den utnytter det norske fôrkornet svært godt. I tillegg er en av styrkene til grisen at den spiser mye biprodukter fra foredlingsindustrien, som ikke er menneskemat. Dette er god ressursutnyttelse og det gir lavt klimagassutslipp per produsert enhet svinekjøtt.

I dag er 80 % av fôret som brukes til gris, norsk. Målet til Norsvin er å fase ut soya og at svinefôret skal bli enda mer kortreist. Jobben med å finne nye proteinråvarer er viktig, og hun har vært med å forske på andre proteinkilder som kan egne seg til fôr.

— Jeg brenner for norsk landbruk og selvforsyning. Tidlig under pandemien var den svenske landbruksministeren i media og lovet reetablering av den delen av svensk landbruk som er lagt ned for flere tiår siden. Men å starte opp igjen slike igjengrodde gårder er nærmes umulig. Vi må ta vare på de gårdene vi har, og det trengs kontinuerlig satsing.