Terror i Norge

Finn Roar Bruun er leder av Naturviterne

Terror i Norge

Det vi har snakket om som et hypotetisk spørsmål har nå skjedd. Terror i Norge. En bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Samfunnsengasjert ungdom i AUF massakrert på idylliske Utøya.

Jeg går forbi stedet der bomben i Grubbegata gikk av hver dag etter jobb. For all framtid vil jeg nok tenke på dette stedet på en annen måte. Jeg kjører fordi Utøya hvert år. Dette er nærere enn jeg setter pris på. Norge er et lite land og vi kjenner alle noen som er berørt. Som far til politisk engasjert ungdom kjenner jeg på fortvilelsen til etterlatte fra AUFs sommerleir på Utøya. Det kyniske og brutale i å velge en ungdomsleir som mål for en massakre er opprørende og uforståelig.

Alle etterlatte og pårørende til alle ofre etter terroraksjonen har min dypeste medfølelse. Det er mange av oss som er med dem i sorgen.

Målene for terroren er ikke tilfeldig; Regjeringskvartalet er Norges politiske sentrum. AUFs sommersamling er landets viktigste samlingspunkt for ungdomspolitikere. Det er representanter for demokratiet som er rammet. Det er udemokratiske krefter som står bak. Også fagforeninger representerer en politisk og demokratisk tradisjon. Vi jobber nært opp til det politiske miljøet i Norge og nyter godt av den åpenheten og tilgjengeligheten som er rundt norske poltitikere. Dette er et angrep som er rettet mot det norske demokratiet som vi er en del av. Vi må alle gjøre vårt for at alt det gode det norske systemet står for bevares. Jeg tror det er robust nok til å takle dette uten å gå i en retning av mindre åpenhet og begrensende kontroll.

Hele verden tenker i dag på Norge og de forferdelige konsekvensene av terrorangrepet. Vi som har dette nærme vil nok tenke på det også i morgen og i tiden som kommer. Norges uskyld er igjen tatt fra oss. Sist gang var 9. april 1940. Dette vil påvirke den politiske debatten og ressursbruken i Norge framover.

Terrorismens mål er å spre frykt. Jeg setter stor pris på den friheten og åpenheten som vi nyter godt av i Norge. Jeg tror fortsatt på toleranse og frihet til å uttrykke meninger uten å forfølges av den grunn. Likevel fordømmer jeg terroren og de meninger som ligger bak. Nå utfordres vår evne til å vise toleranse. Nå utfordres vår åpenhet og frihet.

Etter terrorangrepet i London 7. juli 2005 stod Britene sammen for ikke å la seg skremme til å endre levemåte. Det har jeg stor sans for. Vi skal ikke være naive. Dette kan skje igjen. Uansett skal jeg gjøre mitt for å fortsette livet som før. Jeg skal fortsatt lede en fagforening og jobbe med politikk gjennom demokratiske kanaler og i åpen debatt. Jeg skal gå forbi Einar Gerhardsens plass i Regjeringskvartalet hver dag etter jobb på vei til toget. Likevel er ikke alt som før.

• Fra bloggen til Finn Roar Bruun