Statsbudsjettet: Tid for å se på prioriteringene

Finn Roar Bruun, leder av Naturviterne kommenterer Statsbudsjettet 2012

Statsbudsjettet er lagt fram i dag torsdag 6. oktober. Finansminister Sigbjørn Johnsen argumenterer fornuftig om et stramt budsjett. 

Vi mener det også er tid til en liten ettertanke: Vi har mye penger her i landet. Det meste handler om prioritering. Om noe virkelig ble livsviktig, ville vi ha penger og kompetanse til å løse problemet. Slik er det ikke i alle land. Vi trenger ikke dra til Sør-Europa eller U-land for å finne meget slanke statsbudsjett. Noen tall fra våre naboland:

	Statsbudsjett 2012 (NOK)	Folketall	NOK/Innbygger
Sverige	928 mrd	9,07 mill	102.300
Finland	409 mrd	5,2 mill	78.600
Danmark	729 mrd	5,5 mill	132.500
Norge	1006 mrd	5 mill	201.200

Kilder: Det enkelte lands finansdepartement.

Vi har altså 50 % mer å rutte med enn det rikeste av våre søsterland. I tillegg kommer privat rikdom, som er stor i Norge.

Tid for å se på prioriteringer og effektivitet

- Kanskje er det på tide å se på prioriteringer og effektivitet, sier Finn Roar Bruun, leder av Naturviterne. - Vi kunne fått mer ut av pengene med mer effektivt helse og omsorgsvesen, mer effektiv kommunal sektor og langsiktig finansiering av samferdsel, sier Bruun.

- Skandalen blir derfor i mine øyne at dobbeltsporet mellom Oslo og Ski utsettes enda en gang. Anleggstart blir det tidligst i 2015, kanskje enda seinere, sier Bruun.

Miljøverndepartementets budsjett øker med 6,5 %.

Spesielt vil vi trekke fram økningen på 17 mill. kr til forvaltning av verneområder. Det har Naturviterne etterlyst. Her ligger en av de største utfordringene for miljøvernarbeidet i Norge: Bevare naturmangfold etter vern. Det gjøres med skjøtsel og skånsom bruk i tillegg til urørte områder. Økte bevilgninger til MAREANO-programmet med 36 mill. kr er også meget bra. Kartlegging og kunnskapsinnhenting er viktig for vern og bruk av marine ressurser.

Landbruk

Landbruksdepartementet har stor fokus på bondens inntektsmuligheter i et år der den varslede landbruksmeldingen kanskje kommer. Bl.a. fjernes matproduksjonsavgiften på 630 mill kr. Det er bra! Billigere mat i butikken, men matmomsen økes! Staten gir med den ene og tar med den andre handa.

- Det gis støtte til tresatsing og bevaring av hesteraser og det er positivt i mine øyne, men det er små beløp, sier Bruun.

Støtten til bioenergi øker med 15 mill.

- Det er positivt at forskningsinnsatsen til LMD fortsatt er høy, men de må øremerke midler til omstillingsarbeidet i Skog og Landskap, NILF og BIOFORSK, sier Bruun.

Forskning

- Regjeringens beslutning om å legge ned Forskningsfondet er forståelig på grunn av den lave forrentningen, men setter store krav til oppfølgingen videre, sier Bruun.

Vi går fra øremerking til årlig bevilgning. - Jeg ønsker meg en sterkere satsing på forskning og utdanning enn det Regjeringen legger opp til. Det er positivt at forskningen på bioteknologi styrkes med 85 mill. og at forskningen til grunnleggende forskning med 100 mill.

Det er også positivt at arbeidet med nytt veksthus på Naturhistorisk Museum fortsetter, men det bevilges ikke et konkret beløp.

Det bevilges ikke penger til å bygge nytt universitet på Ås. Skal man forsere planen om å være ferdig til 2018, bør pengene snart på bordet.

Pengeflommen smøres jevnt utover

Finn Roar Bruun mener det største problemet med budsjettet er at pengeflommen bidrar til at pengene smøres jevnt utover.  - Alle får litt, men noen sterke prioriteringer kommer ikke fram. De utgiftene som vokser hele tiden får alltid penger, sier Bruun.

- Mitt store savn er en modell for samferdselsfinansiering som gir bevilgninger over flere år. Det vill gitt raskere, bedre og billigere utbygging av vei og jernbane. Hvorfor gjør ikke Regjeringen dette, når andre land har vist at det er mulig, spør Naturviternes leder.