Naturviternes forskningspolitikk

 

Vi står foran store samfunnsmessige utfordringer i tiden som kommer. Mange av disse er midt i naturviteres kjernefelt. Dette gjelder ulike grener innenfor fagkretser som biologi, zoologi og arealplanlegging, både med tanke på befolkningsøkning og klimaendringer og alternative energikilder.  Forskning skal være en av motorene som driver Norge framover. Situasjonen i dag er at forskningssektoren opplever stadig strammere rammer og som en konsekvens av dette ikke er den pådriveren for å finne svar på de utfordringene vi står overfor som den bør være.

Naturviterne vil at de beste forskertalentene skal bli i akademia og jobbe frem samfunnsmessige gode løsninger. Vi tar derfor til orde for en langt mer offensiv forskningspolitikk fra myndighetenes side med en markant økning i bevilgningene som resultat. Vi vil også jobbe for at akademisk ansatte får en lønn som reflekterer deres kompetanse og deres betydning for samfunnet.

I tillegg er det viktig for oss som fagforening at ansatte innenfor akademia gis de samme arbeidsbetingelser og rettigheter som i det offentlige for øvrig og det private næringsliv.

1. Midlertidighet

Høyskoler og universiteter må framstå som attraktive arbeidsplasser med konkurransedyktige betingelser. En av de viktigste årsakene, slik Naturviterne ser det, til at mange forskningstalenter forsvinner ut av akademia skyldes den utstrakte bruken av midlertidighet. Det er svært vanskelig for stipendiater og de i post doc-stillinger å planlegge framtida. Svært få kan forvente å få en fast tilsetting etter at stipendiat/post doc perioden er avsluttet. Når vi i tillegg vet at stipendiatperioden ofte sammenfaller med en periode i livet hvor man er i ferd med å etablere seg, er det opplagt at mange dyktige kandidater går tapt for norsk forskning fordi en sikker jobb utenfor akademia er et tryggere valg i denne fasen av livet. Over 20 prosent av de vitenskaplige tilsatte er i dag midlertidig ansatt. Den utstrakte bruken av midlertidige ansatte er også med på å holde lønnsnivået nede. Gjennomsnittsalderen for å få en fast stilling er i dag 42 år, gjennomsnittsalderen for å få et professorat er 50 år.

Naturviterne vil:

• At bruken av midlertidig tilsettinger reduseres og antallet faste stillinger økes.
• At det skal innføres en innstegsstilling som skal lede frem til et professorat.

2. Medbestemmelse

Stipendiater og post doc er ofte ikke representert i instituttstyrer og universitetsstyrer. Årsakene til dette kan være flere, blant annet at stipendiater er midlertidige og ikke blir sett og hørt i samme grad som faste ansatte. I tillegg medfører stipendiatenes stramme tidsrammer til at de er forsiktige med å ta på seg verv. Dette kan enkelt løses ved å forlenge stipendiatperioden noe for stipendiater med tidkrevende verv. Eksternt ansatte stipendiater opplever også at de ikke har verken stemme- eller representasjonsrett på sitt institutt eller ved sitt universitet. Dette til tross for at de har sitt daglige virke der, men får lønna si fra et AS de ikke har noe forhold til utover det at de får lønn derfra.

Naturviterne vil:

• At det i alle instituttstyrer og universitetsstyrer skal sitte en stipendiat eller en post doc.
• At eksternt ansatte stipendiater som har sitt daglige virke på et lærested må gis samme muligheter til innflytelse som ansatte.

3. Forskningsmidler

Norge må satse på forskning. Sammenlignet med våre nordiske naboer ligger vi langt bak i bevilgningsnivå. Bevilgningen fra det offentlige bør økes markant i de kommende årene. I tillegg må næringslivet inn på banen og bidra i mye større grad enn hva tilfellet er i dag.

I tillegg må det være mer forutsigbarhet knyttet til tildelingen av midler.
Spesielt stipendiater opplever regelverket som forvirrende. En av de viktigste grunnene til at unge forskere søker seg bort fra akademia i dag er at de mener at for mye tid går med til å søke om penger.

Naturviterne vil:

• Argumentere for at det opprettes et eget program fra Norges forskningsråd for ikke-etablerte forskere/unge forskere.
• Bevilgningene til forskning skal utgjøre tre prosent av bruttonasjonalprodukt.
• At bevilgningene skal være langsiktige. Prosjekter bør finansieres i sin helhet og ikke år for år etter tildelte budsjetter. Dette gir økt forutsigbarhet og mer tid til forskning.
• At næringslivet gis incentiver til å bidra mer til forskning for eksempel gjennom en forbedret skatteFUNN-ordning.

4. Lønns – og arbeidsbetingelser

Naturviterne ønsker at de beste forskerne skal forbli i akademia. Hvis dette skal oppnås er det viktig at akademisk ansatte får lønns- og arbeidsbetingelser som er konkurransedyktige. Stipendiater som kommer rett fra studier får gjerne en begynnerlønn hvor det er Hovedtariffavtalens laveste innslagspunkt som benyttes. I tillegg er det for stipendiatenes del liten kultur for lokale forhandlinger. Stipendiater lønnes gjerne som stipendiater uten tanke på hva deres markedsverdi i det øvrige arbeidsliv er. Stipendiater som ikke har arbeidserfaring utenfor akademia vil ofte oppleve å ikke få betalt etter deres reelle markedsverdi. Naturviterne mener at stipendiater med naturvitenskapelig bakgrunn vil oppnå høyere lønn hvis stipendiatenes lønn blir fastsatt på bakgrunn av fag. Etablerte forskere må selvfølgelig også få en lønn som gjør at akademia fremstår som et konkurransedyktig alternativ til jobber utenfor.

Stipendiater må gis arbeidsbetingelser som gjør at det er mulig å ferdigstille arbeidet på normert tid, altså tre år. Gjennomsnittstiden for å ferdigstille doktorgraden var i perioden 2000-2008 på 5,4 år. Denne bør selvfølgelig ned, noe bedre arbeidsbetingelser vil bidra til. Bedre arbeidsbetingelser vil også bidra til redusert frafall og bedre kvalitet i forskningen. Regelverket for forlenget tilsettingsperiode ved fravær må forbedres. Per i dag er det kun fravær over to sammenhengende uker som gir rett til dette. Dette rammer i første rekke kronisk syke og stipendiater med ansvar for barn.  Stipendiater som har hatt et avbrudd i stipendiatperioden, for eksempel på grunn av alvorlig sykdom eller svangerskap, vil ofte trenge noe tid på å komme a jour med siste utvikling innenfor fagfeltet samt status på eget prosjekt. Per i dag gis det ikke forlenget stipendiatperiode på bakgrunn av slike forhold.
    
Naturviterne vil:

• Jobbe for et lønnsnivå som gjør en karriere innenfor akademia attraktiv og konkurransedyktig.
• At stipendiatene skal gis arbeidsbetingelser som bidrar til at antallet som gjennomfører på normert tid går opp og at frafallet reduseres.
• At stipendiaters lønn fastsettes på bakgrunn av fag slik at lønnsnivået reflekterer stipendiatenes markedsverdi.
• At stipendiater med langtidsfravær skal få forlenget stipendiatperioden noe for å komme a jour med utvikling innenfor fagfeltet og på eget prosjekt.
• At en større del av studielånet blir avskrevet ved ferdigstilt doktorgrad.

5. Universitetenes arbeidsgiveransvar

Naturviterne mener at Universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) må bli sitt ansvar som arbeidsgivere mer bevisst. Stipendiater har veileder som sjef og forholdet blir ofte preget av fag. Svært mange opplever for eksempel at medarbeidersamtaler aldri blir gjennomført. I tillegg må UH-sektoren bli en mer aktiv arbeidsgiver. Dette kan gjelde konkrete ting som karriere-rådgivning og opplæring i å skrive finansieringssøknader, men også tema som er nevnt i de øvrige punktene som medbestemmelse, midlertidighet og lønn.

Naturviterne vil:

•  Opprette dialog med de mest sentrale instituttene for våre medlemmer for å kartlegge rutiner for oppfølging av stipendiatene utover det rent faglige.

 

Vedtatt av Naturviternes hovedstyre 21. november 2011