Nyttig om alderspensjon

 

Torsdag 4. juni 2009 ble partene i offentlig sektor enige om en ny offentlig tjenestepensjon.

Meklingen var da 1 uke og 5 timer på overtid i forhold til den fristen som Riksmeklingsmannen hadde satt.

Under behandlingen av” Ny Folketrygd” på Stortinget 28 mai 2008, ble alle de politiske partiene, med unntak av FrP enige om følgende:

 

 

Forhandlingene i 2009 var historisk

For første gang leverte alle hovedorganisasjonene felles og likelydende krav i stat, kommune og Oslo kommune. Resultatet av forhandlingene/meklingen skulle også gjøres gjeldende for helseforetakene i Spekter.

Det viste seg at regjeringen aldri hadde til hensikt å følge opp vedtaket fra stortinget. Regjeringen ville presse igjennom en påslagsmodell, stikk i strid med Stortingets vedtak og regjeringens egne ”skryte” vedtak fra ”Soria Moria” erklæringen.

Beregningene viser at regjeringens påslagsmodell (kombinasjonsalternativet) ville gitt store livsvarige tap for de som går av tidlig.

Selv for personer med relativt lang yrkeskarriere ville tapene blitt store:

 

Regjeringens krav

Regjeringen ville ha en påslagsordning og lanserte i sluttfasen av meklingen det såkalte ”kombinasjonsalternativet”. - Den vanlige forståelsen av ordet kombinasjon er en sammenstilling av ulike elementer til en ny helhet. Dette er ikke tilfellet med kombinasjonsmodellen. Kombinasjonsalternativet er en gradvis innføring av en påslagsordning der bruttoordningen til slutt forsvinner.

 

 

En slik pensjonsordning gir god uttelling for ansatte som jobber lenge (mer enn 40 år i tjenestepensjonsordningen) og ikke gjør karriere.

Den gir dårlig pensjon for ansatte som ikke arbeider så lenge, eller som ønsker å gå av med AFP. Ansatte i staten har i dag en gjennomsnittlig tjenestetid på 32 år når de blir pensjonister, og i kommunesektoren er tilsvarende tall under 30 år.

Gjennomsnittsalderen for høyere grads kandidater har vært 29,7 år i perioden 2000-2007 (Medianen 27 år). Dette viser at de med lang utdanning vil ha problemer med å få opp mot 40 år i arbeidslivet etter ferdig utdanning.

 

 

Hva ble resultatet av pensjonsforhandlingene?

Den nye tjenestepensjonen i offentlig sektor er en videreføring av dagens ordning, men med levealderjustering og indeksering.

• Folketrygdberegnet AFP med 20 400 kroner i AFP-tillegg for årene 62-64. Denne ytelsen skal ikke levealderjusteres. Det vil fortsatt være en avkorting av pensjonen mot inntekt større enn 15.000 kroner.
  
  
• Fra fylte 65 kan man gå av med en tjenestepensjonsberegnet AFP som garanterer 66 prosent av (slutt-)lønn ved fratreden. Denne ytelsen skal ikke levealdersjusteres. Det vil fortsatt være en avkorting av pensjonen mot inntekt større enn 15.000 kroner.
  
  
• De som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år og arbeide fullt ved siden av, kan ikke ta ut AFP som er tjenestepensjonsberegnet eller folketrygdberegnet.
  
  
• Levealderjustert bruttogaranti på 66 år av sluttlønn fra 67 år forutsetter 30 års opptjening. Samordning med folketrygden.
  
  Levealderjustering innebærer at du må stå noe lengre enn 67 år for å få garantien om 66 prosent. Levealderjusteringen innebærer at de som pensjoneres etter 2026 må stå noe lengre i arbeid enn til 67 år for å få garantien på 66 %.
  
  Naturviterne legger til grunn av levealderjusteringen kun skal omfatte opptjente rettigheter etter 1. januar 2011 for de som har mer enn 15 år igjen til pensjonering.
  
  Overgangsregler for de som har mindre enn 15 år igjen til pensjonering (1958 kullet og eldre), innebærer at ingen som går av før 2026 vil få sin tjenestepensjon levealderjustert.