- Mer spisskompetanse i landbruket!

I forbindelse med at ny landbruksmelding ble lagt frem av regjeringen før jul, inviterte Naturviterne til debatt om kompetanse i landbruket torsdag 5. januar, i VG-Auditoriet i Oslo.

I panelet møtte Irene Lange Nordahl, Stortingsrepresentant, SP, Torgeir Trældal, Stortingsrepresentant, FrP, Kari Sveen, kommunalsjef, Lom kommune, Ivar Pettersen, direktør, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Jessica Kathle, fagsjef, Norsk landbrukssamvirke, Ruth Haug, professor, UMB. Møtet ble ledet av Aslak Bonde.

 

Hvordan kan kompetanse redde landbruket?

av Eva Holte

 - Landbruket trenger mer penger til forskning og kravene til forskningens relevans må skjerpes. Vi må skille mellom de store globale utfordringene og innovasjon som skal styrke næringen i Norge, sa Jessica Kathle, fagsjef i Norsk Landbruksamvirke.

 - Landbruk og matproduksjon er og har alltid vært en utpreget kunnskapsbasert næring. De store og raske endringene i både etterspørsel, miljøutfordringer og klimaendringer krever ny kunnskap når det gjelder agronomisk praksis, sortsutvalg, arealforvaltning, avfallshåndtering og produktutvikling. Behovet for kompetanse innen landbruksfaget og næringsmiddelindustrien har derfor neppe vært større enn det er i dag. I tillegg trenger vi kompetanse innen rådgivningstjenesten og forvaltningen, sa Jessica Kathle.

Landbruket må leve med trangere forskningsbudsjetter enn andre sektorer. Ifølge Kathle har forskningsbudsjettene fra departementene de siste årene økt med i snitt 30 prosent, mens Landbruks- og matdepartementet bare kan notere seg en økning på 13 prosent. Antall sysselsatte i næringen synker og landbruket kan derfor ikke selv kompensere for stagnerte offentlige bevilgninger.

 - Vi bør søke midler fra sektorer som er blant budsjettvinnerne - som miljø, helse, klima, bioteknologi og havbruk - eller skape partnerskap med slike forskermiljøer, mente Jessica Kathle.

De unge rømmer landbruket

- Landbruket er en forutsetning for at Lom kan være en reiselivskommune, sa kommunalsjef Kari Sveen. Hun så med bekymring på at de unge ikke ønsker å drive foreldregården videre.

Lom lever av landbruk, reiseliv og offentlig og privat tjenesteyting.

- Etter hvert som det skjer generasjonsskifter på gårdene, blir jorda holdt i hevd ved at den blir leid bort. - De unge forsvinner, sa Sveen. - Vi må se på rammebetingelsene for å gjøre næringen mer attraktiv. Kompetansebyggingen må starte på grunnskolenivået. I dag opplever vi at naturfag ikke er interessant for elevene. Kompetanse er helt avgjørende for å løse blant annet klimautfordringen vi står overfor. Man må se på sammenhengene, ikke bare være opptatt av produksjon.

Sveen kom også med et hjertesukk om statlig regelverk og byråkrati som vanskeliggjorde arbeidet i kommunal forvaltning: - Det er begrenset hva du kan utføre og oppnå når alt blir så regelstyrt, sa hun. -BU-midlene (bygdeutviklingsmidlene) er imidlertid et initiativ som gjør det interessant å jobbe i lokal forvaltning.

Undervurdert og misforstått

- Kompetanse innen næringen må være Norges viktigste fortrinn. Vi snakker om forvaltning av kritiske samfunnsverdier som går langt forbi landbrukets - de er avgjørende globalt for å løse fremtidens utfordringer, sa Ivar Pettersen fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

- Likevel er denne sektoren underkommunisert, undervurdert og misforstått. Betydningen den har for hele samfunnet er undervurdert.

Vi må tenke mer i retning av internasjonale problemstillinger, for de utfordringene denne kompetansen skal håndtere er globale. Det er i global sammenheng den norske kompetansen skal ha en rolle.

Landbruksfagene fenger ikke

- Ungdom vil ikke binde seg til én sektor. Den tradisjonelle landbruksutdanningen fenger ikke, men setter vi den i sammenheng med andre fag og temaer, har vi ingen problemer med å rekruttere studenter, sa prorektor Ruth Haug ved UMB.

Hun beskrev søknaden til Ås som “helt enorm”. - Det er tydelig at de områdene vi dekker er interessante for unge mennesker. Hvordan skal man definere høyere landbruksutdanning - skal det være en veldig smal utdanning eller skal man trekke inn samfunnsfag og økonomi? Jeg tror ungdom i økende grad vil være interessert i klima, miljø og andre globale utfordringer.

- Regjeringen overkjører landbruket

- Regjeringen bestemmer ting som har konsekvenser for næringen uten å konferere med bøndene. Det får ofte uheldige konsekvenser, mente Torgeir Trældal (FrP) fra Stortingets næringskomité.

- Regjeringen vil at 15 prosent av maten skal være økologisk, til tross for at økologisk dyrking krever 20 prosent mer areale. Bøndene har i dag i snitt 5 prosent økologisk, men har problemer med å bli kvitt maten. Kundene vil ikke ha økologisk, sa Trældal og etterlyste nytenkning,, mer samsnakking mellom byråkrater og politikere og en helhetlig forskning. .

- Vi må gjøre oss attraktive!

- Kompetanse alene er ikke nok, men en grunnleggende faktor dersom vi skal nå målet om å øke produksjonen med 20 prosent innen 2030, sa Irene Lange Nordahl (Sp) fra Stortingets næringskomité.

- Vi må starte med kompetansebyggingen allerede i ungdomsskolen, vi må snakke opp næringen og gjøre den mer attraktiv. Vi må skaffe gode ambassadører og kommunene må verdsette landbruket som en viktig del av sitt næringsgrunnlag.

 

Fra Naturviternes policydokumenter:

• Naturviternotat - nr.1 - 2012: Matproduksjon - Hav- og landbruk: